Kontakt

Jeg kan nåes ved post@jordmoren.no

Jeg svarer spørsmål som ikke haster og setter en del av spørsmålene i min "spør&svar" i bloggen anonymt. Si fra om du ikke ønsker dette :-)

Du må alltid ta kontakt med din nærmeste fødeavdeling/jordmorvakt om du lurer på noe!

-Marita-

 

Protein i urin

Etter retningslinjer fra Helsedirektoratet sjekker man proteinet i urinen hver gang du er på svangerskapskontroll hos din jordmor/lege.

Proteinet kalles også som "eggehvite" i urinen.

Proteinet i urin har ingenting med proteinet i mat å gjøre. 

Nyrene skiller ut avfallsstoffer, salt og vatten, men lar ikke la blodets protein og andre viktigere stoffer komme gjennom. Om du er f eks fysisk aktivt, har feber eller urinveisinfeksjon, kan det forekomme litt protein i urinen (spor). 

Om du har 1+,2+, 3+, 4+ protein i urin, må det tas ny urinstiks med det samme (minimum to målinger altså). 

Protein skal altså måles sammen med blodtrykket ved hver kontroll å finne ut om man har svangerskapsforgiftning

Dette kalles også pre-eklampsi/preeklampsi eller PE: pre = før og eklampsi = krampe. 

Jo lengre du kommer i svangerskapet, jo viktigere det er med urinstiks og blodtrykk.

 

Referanser og les mer:

Proteinuri ved Store medisinsk leksikon

Proteiner i urinen ved NHI 

Preeklampsi ved Helsedirektoratet

Preeklampsi ved Legevakthåndboken - for leger i vakt

Svangerskapsforgiftning ved Helsenorge.no

Urinstiks -hva undersøkes?

Etter nye retningslinjer fra juni 2018 sjekker man bare protein i urinen ved hver kontroll.

 

Urinstiks eller strimle ser sånt ut: 

Check-up. Medical report and urine test strips - Image Copyright: Alexander Raths

Image Copyright: Alexander Raths / Shutterstock

Ofte i praksis blir det sjekket også infeksjonstegn (leukocytter og nitritter), sukker og blod i tillegg protein da disse strimlene er vanlig å bruke ved legekontorer og helsestasjoner samt sykehus (Multistix 5). 

Svaret på urinen skrives som ingen/minus, spor, 1+, 2+, 3+ eller 4+.

Referanser og les mer:

Nasjonal faglig retningslinjer for svangerskapsomsorgen

 

 

Erkjennelse av farskap - samboer

Når dere ikke er gift, men har samme adresse i folkeregister, så må man registrere erkjennelse av farskap. Dette bør helst gjøres før fødsel. Barnet får da begge som foreldre. Dette bør også gjøres før man melder navnet til barnet: ellers blir mor som eneforeldre.

 

Du får en skjema hos jordmor/lege og kan fylle ut der eller du kan møte opp på følgende steder:

- lokal skattekontor

- Nav

- Dommer

- Sykehus ved fødsel (men helst før)

- Norsk ambassadør eller konsulat i utlandet (eller om faren bor i utlandet)

- ved fødsel (men helst før)

 

Jeg bruker å dele blanketten ved første kontroll og vi fyller det ut etter 24 uker har gått og når faren har anledning å komme. Han kan komme alene også.

Barnefaren møter opp der han skal skrive under (oftest altså hos jordmor/lege): ha legitimasjon (førerkort, bankkort, pass osv.) med deg.

 

Barn: om barnet er ikke født ennå, skriver man termindato etter ultralyd og bokommunen der man bor ved underskriving.

Mor og Far: skriv opplysninger

Erklæring av farskap: du som barnefar skriver under ved nærvær av hun/han som skal attestere deg. Om du er under 18 år må en av foreldre dine skrive også under samt .

Foreldreansvar: om dere ikke bor sammen, skriver både mor og far av barnet under. Om dere bor sammen (samme adresse i folkeregister), blir foreldreansvar felles automatisk.

Attestasjon: den som attesterer skriver under. HUSK STEMPEL på alle sider/kopier! (Norge stopper uten stempel, erfarer jeg som er fra utlandet :-)) 

Original blankett ferdig utfylt sendes til Skatt Nord avd. Hammerfest, Postboks 200 Sentrum, 9615 Hammerfest for registrering og arkivering. Jeg bruker å sende 2 kopier til Hammerfest og foreldre får en kopi (eller rester av blanketter med selvkopierende sider vi har bestilt fra NAV)

 

Bakside av skjema:

 

Referanser og les mer:

Nav

Helsenorge

Skatteetaten 

Skjema: https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00284/NAV_55-0010bm01-201_284654a.pdf (kopier linke)

Generelt om folkeregistrering: https://www.skatteetaten.no/person/folkeregister/ (kopier linke)

 

 

Urinprøve ved første kontroll

Det tas blodprøver, men også urinprøve hos alle gravide.

Helsedirektoratet sier i retningslinjer: "Alle gravide bør få tilbud om dyrkning og resistensbestemmelse av bakterier i urin for undersøkelse av asymptomatisk bakteriuri (ABU) i første trimester."

Resistensbestemmelse = om man har urinveisinfeksjon (UVI), så får legen en liste av passende antibiotika, som dreper bakterien. Noen antibiotika er bedre enn de andre og ikke alle passer heller til gravide. 

Asymptomatisk = du har ingen tegn eller symptomer av urinveisinfeksjon

Bakteriuri = bakterier (infeksjon) i urinen.

Første trimester = 0-12 uker (andre trimester 13-24 og tredje trimester 25-40)

Ved positivt dyrkningssvar, tas ny urinprøve med dyrkning innen en uke.

Om den andre urinprøven har bakterier, så skal du få behandling med antibiotika.

Resultat av urinprøve skal krysses i helsekortet ditt.

Referanser og les mer:

Helsedirektoratet 

 

 

Urinprøve - hvordan tar man den?

prøveglass_medbio.jpg

Du kjøper beger fra apoteket til urinen. Noen helsestasjoner deler også ut: spør din jordmor/lege ved første svangerskapskontroll hvor du kan kjøpe/få dem. 

Kjøp flere til alle kontroller (ca. 6 kontroller fra uke 24) og i tilfelle du føler at du har tegn til urinveisinfeksjon, så har du ekstra beger å levere urin.

Du leverer urinprøve til alle kontroller du er hos jordmor/lege.

 

Hvordan ta en god prøve?

- morgen tidlig urin: når du står opp

- helst 4 timer eller lenger i blæren (vanskelig for gravide!)

- vask hendene

- åpne beger, men ikke rør den på innsiden

- ha beger i nærheten når du setter deg ned

- hold kjønnsleppene med fingrene fra hverandre: urin skal ikke ha kontakt med huden 

- ta koppen i den annen hånd

- begynn å tisse: la urin renne litt ut først og UTEN å stoppe urinstråle, så tar du begeret under og fyller det. Minst halv desiliter (halv kaffekopp).

- når du er ferdig: lukk lokken godt (dobbeltsjekk: har måttet å vaske urin på venterommet!)

- skriv navnet og personnummeret ditt i begeret samt dato og klokkeslett

- om du ikke kan levere urinen innen 2 timer til jordmor/lege, så sett den i kjøleskap (ha den i en uskyldig boks eller lignende på jobb å "skjule" prøven, var det en som tipset ;-))

 

Kanskje du får lignende å fylle ut: 

Det er fint å ha en god urinprøve med riktig beger (derfor bruk ikke noe private kopper/begre) i tilfelle den viser infeksjonstegn: prøven kan sendes da til dyrkning å finne ut om det er bakterier. Du slipper å levere en ny prøve.

 

Referanser og les mer:

Riktig prøvetaking er viktig - også for urinprøver

 

Foreldrepenger - endringer fra 29.10.2018

 

Fra Facebok-side "NAV Foreldepenger": Endring i tidspunktet du kan søke om foreldrepenger!

 

Dette gjelder deg som skal starte med foreldrepenger 1. januar 2019 eller senere:

- Har du arbeidsgiver, skal du ikke lenger legge ved terminbekreftelse fra jordmor/lege. Da er det nok at arbeidsgiver har bekreftet at du skal ut i permisjon i den digitale inntektsmeldingen.

- Du kan søke om foreldrepenger tidligst 6 uker før permisjonen din starter. Hvis du skal starte med å utsette permisjonen, søker du 6 uker før utsettelsen skal begynne. Det vil si at hvis permisjonen din starter etter nyttår, må du vente med å søke. Saksbehandlingstiden som ligger ute på nav.no vil ikke gjelde disse søknadene.

- Arbeidsgiver skal ikke bruke det gamle papirskjemaet for inntektsopplysninger, men sende en digital inntektsmelding tidligst 4 uker før permisjonen din starter. Dette betyr at du tidligst får svar på søknaden din 4 uker før perioden med foreldrepenger starter. Det er lagt ut informasjon til arbeidsgivere HER

 

Du må fortsatt legge ved terminbekreftelse fra jordmor/lege som er datert etter uke 26 i svangerskapet (jeg skriver fra 27+0 for sikkerhets skyld med tidligere erfaringer med NAV!).

- Arbeidsledig

- Selvstendig næringsdrivende

- Søker om engangsstønad

 

Les mer:

NAV Foreldrepenger i Facebok

NAV sin nettside om foreldrepenger

 

#NAV #foreldrepenger #gravid #svangerskap #terminbekreftelse #jordmor #svangerskapskontrol 

 

 

Toksoplasmose

Hva er toksoplasmose?

Parasitten heter Toxoplasma gondii.

Katter: Foreløpig eneste kjent "hovedvert" til parasitten gjennom å spise muser og fugler, som er "mellomverter" og har parasitten i muskelfibrer. Parasitten setter seg i tarmen til ung katt og danner der millioner av små egg i løpet av noen uker og som kommer ut med avføringen. Dette gjør altså katten kun en gang i sitt liv i løpet av noen uker. Katten blir ikke syk og blir fort immun mot parasitten. Smitten spres deretter ut i naturen og avføringen kan være lengre tid smittsom: den er veldig motstandsdyktig og kan leve opp til et år. Derfor kontakt med jord og vann gir større risiko for smitte en kontakt med en smittet katt.

Forekomst:

Parasitten finnes over hele verden, men i Norge er dette langt sjeldnere, bare hos ca. 10% av alle kjønn. I Frankrike er det rundt 80-90 av befolkning smittet og er immune. Mange tror i Norge at dem har blitt smittet f eks. å ha vokst opp på gården, men dette er ikke riktig: smitten er altså veldig sjelden i Norge. I Norge er ca. 80-90 % av kvinner som kan bli gravide (fertile) kan være smittemottakelig og bare rundt 0,2 av disse smittes med parasitten i svangerskapet.

Toksoplasmose er en av det hyppigste årsak til kasting (abort) hos sau sammen med listeria.

Hvordan blir det smitte?

1.     Katten (hovedvert) spiser mus (mellomvert) og parasitten setter seg i tarmen til katten.

2.     Ungkatten sprer avføring, som er smittet av parasitten, rundt omkring i sandkasse inne og på jord ute.

3.     Smitten kan spres blant annet i gress, vann og planter. Grønnsaker kan ha kontakt med smittet jord. Alle varmblodige dyr (kjæledyr, produksjonsdyr eller vilt (menneske!)), som spiser gress eller har kontakt med jord, kan bli smittet: dem blir mellomverter.

4.     Mennesker kan bli smittet blant annet gjennom kontakt med munn ved dårlig hygiene:

         - man spiser rå/dårlig stekt kjøtt av et dyr som har parasitt i muskelvev eller drikker upasteurisert melk

         - man spiser mat eller drikker vann som har hatt kontakt med avføring av katt

         - skifter kattesand

         - har kontakt med døde dyr med smitte

         - blodoverføring eller organtransplantasjon

         - fra mor til foster/barn gjennom morkake

Risikoen for smitte til fosteret er under 5 prosent hvis mor smittes tidlig i svangerskapet (ofte blir det abort), og rundt 70 prosent hvis det skjer sent i svangerskapet!

Hvordan finner man ut om smitte?

Diagnosen kan bare stilles sikkert ved undersøkelse av blodprøver, ved å måle antistoffer i blodet. Siden de fleste ikke får noen symptomer, vil de aller fleste derfor ikke vite om de har gjennomgått denne sykdommen.

Den gravide må selv be om prøve da dette ikke tas rutinemessig ved svangerskapsprøver. Dette er «prøver ved behov» (se bilde).

Undersøkelsen kan finne ut om infeksjon er «gammel» eller nylig smittet (IgM antistoffer).

Det å skille mellom tidligere og nylig infeksjon har særlig betydning hos gravide, da kun nysmittede gravide kan overføre infeksjonen til fosteret.

Hvis en gravid får toksoplasmose under graviditeten, kan man avgjøre om fosteret er smittet ved en spesiell undersøkelse av fostervannet. Hos det nyfødte barnet kan man ta blodprøve.

Symptomer:

De færreste mennesker, også gravide, får symptomer når de smittes med toksoplasmose. Rundt 10% kan få feber og influensalignende sykdom som hodepine, muskelsmerter og forstørrede lymfeknuter.

Om man har fått infeksjon, danner parasitten cyster i vev, oftest i muskler, i hjerte, hjerne og bak netthinne i øye gjennom hele livet. Man kan ikke få en ny smitte og om den gravid har fått smitte før graviditet, er hun og foster/barn livslangt beskyttet.

Hos immunsvekkede (f eks. HIV) kan toksoplasmose aktiveres og være årsak til alvorlig sykdom som hjernebetennelse, hjertebetennelse eller øyebetennelse.

Ved medfødt toksoplasmose (dvs. smitte fra mor til barnet) kan det bli øyeinfeksjoner, som kan reaktiveres opp til ca 20 års alder, nedsatt syn eller blindhet samt tegn på hjerneskade med for mye hjernevæske (hydrokefalis) og forkalkninger i hjernen.

Behandling:

Vanligvis er det ikke nødvendig å behandle med antibiotika utenom disse grupper:

- gravide som har sikre tegn på nysmitte med Toksoplasmose, eller der det er konstatert smitte til det ufødte barnet.

- Barn med medfødt, aktiv toksoplasmose.

- Reaktivering av toksoplasmose hos personer med medfødt toksoplasmose og med svekket immunforsvar (f eks. HIV).

Behandling av toksoplasmose er en spesialistoppgave og fastlegen henviser videre. Gravide skal behandles på sykehus der det er gynekolog (føden/fødepoliklinikk).

Hvordan kan man forebygge?

- bruk hansker om du arbeider med jord eller har ellers kontakt med jord.

- hvis du har katt: unngå å gjøre rent etter den, la noen andre ta seg av dette. Må du gjøre rent, bør du bruke hansker. Vask deretter hendene grundig. Kattekassen bør rengjøres daglig: det tar flere dager før katteavføringen blir smittsom.

- Vask salat, grønsaker, frukt og bær godt og stek eller koke kjøttet skikkelig

- Vask kjøkkenkniver og skjærefjøler godt etter kontakt med kjøtt

- om du må gi fødselshjelp ved dyrefødsler, så ha god hygiene og bruk hansker og evt. munnbind. Unngå å gå inn i fødselskanalen. Be andre å gjøre dette.  

- ikke håndter døde dyr: spesielt om det er kasting (abort) og det ligger mistanke om smitte (oftest toksoplasmose eller listeria). Dette gjelder altså alle varmblodige gressetende dyr, både vilt og husdyr.

- ikke melk syke dyr etter kasting eller dødfødt der det er mistanke om infeksjon.

 

Referanser og å lese mer:

Folkehelseinstituttet: Toksoplasmose - veileder for helsepersonell

Helse Norge: Toksoplasmose i graviditeten

Norsk Helseinformatikk: Toksoplasmose i svangerskapet

Up To Date: Toxoplasmosis and pregnancy

Veterinærinstituttet: Toksoplasmose

Matportalen: Listeria og toksoplasma kan skade fosteret 

Fra bloggen min om toksoplasmose 

 

Hvorfor blande landbruk og graviditet?

Copyright Marita Ruohoranta 2017

Mitt forrige arbeidssted var jordmorstyrt fødestue, i et av det største jordbruksområder i Nord-Norge, og inkluderte også svangerskapskontroller. Der hadde jeg en veterinær -som i tillegg hadde melkeproduksjon på gården sin - til svangerskapskontroll. Hun ventet sitt tredje barn og hadde med seg et skjema «Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser (NAV 14-04.10)».

Jeg hadde tidligere jobbet med fødende og barselkvinner, og hadde aldri hørt om skjemaet. Svangerskapspenger viste jeg litt om og trodde at det er bare legen som kan skrive dette, som sykemelding. I skjemaet skulle jeg skrive en medisinsk risikovurdering med tanke på både kvinnens yrke som distriktsveterinær for produksjonsdyr, og med melkekyr hjemme. Blant annet sto det: «På bakgrunn av kvinnens beskrivelse av sitt arbeid, skal lege/jordmor så nøyaktig og utfyllende som mulig, beskrive den medisinske risiko kvinnens arbeid medfører for fosteret (felt 5)». Heldigvis kunne hun «diktere» hva jeg skulle skrive. Hun hadde også tidligere veiledet de andre jordmødre og måtte 2015 veilede den fjerde.

Uansett at jeg var der og da melkeprodusent på gård i tillegg å jobbe som jordmor, hadde jeg lite tanker over dette. Da jeg kom hjem, begynte jeg å søke etter mer informasjon. Arbeidstilsynet har laget «Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer -risikovurdering og iverksetting av tiltak» (Arbeidstilsynet, 2007). Det var mye tekst, men landbruket var nevnt bare i én setning. Jeg søkte også på finsk, som er morsmålet mitt, og fant Marja Kallioniemi, som har forsket på finske kvinnelig bønder og leverte doktoravhandling om dette 2013 (Kallioniemi, 2013). Sammen med en kollega har hun skrevet et infohefte til gravide innen landbruket og som har blitt delt til helsestasjoner i Finland (Kallioniemi & Sulin, 2010). Hun er det nærmeste jeg har kommet som ekspert i Norden på temaet «landbruk og graviditet».

Arbeidsmiljøloven (Arbeids- og sosialdepartementet, 2005) har blant annet formål for å sikre helsefremmende arbeidssituasjon som gir trygghet og velferd mot fysiske og psykiske skader for enhver tid i samsvar med utvikling i samfunnet. Loven sier også at arbeidsforholdet må legge til rette til den enkelte forutsetninger og livssituasjon. Forskrift om utførelse av arbeid (Arbeidstilsynet, 2013) veileder i kapittel 7 om arbeid med fare for forplantningsskader. Man skal bli kjent med risikoer og påvirkninger og informere om dette og dermed sette i gang verne- og sikkerhetstiltak å unngå skader (f.eks. verneutstyr). Paragraf 7-3 sier at «gravide og ammende arbeidstakere må under ingen omstendighet settes til arbeid når risikovurderingen viser at arbeidet kan medføre risiko for forplantningsskade.»

Gravide og ammende arbeidende skal tilrettelegges eller omplasseres ved risiko for forplantningsskader og dette gjelder også menn og ikke-gravide i fertile alder. Tilrettelegging eller omplassering kan også iverksette nye verne- og sikkerhetstiltak på arbeidsplassen i følge av arbeidsmiljøloven.

Landbruket omfattes bare av de generelle bestemmelsene i arbeidsmiljøloven: paragraf 1-4 sier at «virksomhet i landbruket som ikke nytter annen hjelp enn avløserhjelp skal unntas fra loven.». Når det gjelder konkrete krav til arbeidsmiljøet i landbruket, er det altså forskrift om «arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker». Man mener med virksomhet i land- og skogbruk som driver med husdyr, pelsdyravl og gartneri og som ikke sysselsetter arbeidstaker, drives som familiebruk eller har leid hjelp med avløsertilskudd. (Arbeidstilsynet, 1986).

Jeg har selv vært tidligere melkeprodusent på fulltid og har god kjennskap til arbeid på gården og å bruke maskiner. Jeg er medlem i Facebok-gruppe for «Nettverk for kvinnelig bønder» (5140 medlemmer) og der har det vært en del diskusjoner om å være gravid i landbruket og at det er lite å få informasjon og støtte fra jordmor og/eller fastlege.
Det er frivillig å være medlem i Norsk Landbruksrådgiving, som gir veiledning og råd innen HMS i landbruket, og dermed finns det ikke noe obligatoriske bedriftshelsetjenester for landbruket og derfor når ikke alle uansett alder og kjønn. Det er også blitt kritisert at 40-timers landbrukets HMS kurs nevner ikke graviditet.

Jeg tok våren 2016 Landbrukets HMS med 15 studiepoeng i Universitet Nord i Bodø. Kurset er det første i universitetsnivå i Norge og dermed gir meg mer kompetanse innen tema.

Per 1.1.2017 (Landbruksdirektoratet, 2017) var det 4632 kvinner i alle aldere i landbruket og som mottok produksjonstilskudd: det vil si var aktive innen landbruket med jord og/eller dyr. Dette er 16,7 % (av 27657) av begge kjønn innen landbruket i hele landet. Kvinner som var under 39 år, i fertil alder, var det 1188 kvinner: 4,3 % av begge kjønn i hele landet. I gruppe «kvinner 40-49 år» var det 1492 stykker og dette gjør 5,4 % av alle bønder i begge kjønn i Norge. Noen av disse kvinner er også aktuelt med nytt svangerskap. Mest er det kvinnebønder under 39 år i Rogaland, 162 stykker og 117 stykker i Oppland (Landbruksdirektoratet, 2017).

Informasjon om farer i landbruk for gravide og fostre er ikke bare til kvinnebønder, men også til kvinner som deltar som familiemedlemmer i gårdsarbeid uten noe krav for ytelse fra NAV eller sykeavløsing. Partner, familien og slekten bør vite like mye som den gravide: man unngår eventuelle unødvendige konflikter og det blir mindre stress hos den gravide. Avløserlagene og Norsk Landbruksrådgiving skal også vite om alle farer som kan oppstå på gården og bør samarbeide med kvinnen så tidlig som mulig i begynnelsen av graviditet. Dette gjelder også kvinnelig avløsere, veterinærer og slakteriarbeidere. Kan også nevne at gårder som er åpen til publikum (Inn på tunet) skal sikre gården sin uten at det blir fare for gravide besøkende.

Svangerskapsomsorgen bør informere den gravide at både arbeidsgiver og -taker har rettigheter og plikter. Arbeidstilsynet sitt «Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer -risikovurdering og iverksetting av tiltak» (Arbeidstilsynet, 2007) gir grunnlag og nyttig informasjon ved vurdering av risiko og skade (Sosial- og helsedirektoratet, 2005).

Risikoen for fosterskade er gjennom hele graviditeten og derfor må man informere tidligst mulig arbeidsgiveren i tanke på eventuelle tilrettelegginger, omplasseringer eller svangerskapspenger. Det er pålagt i arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver legger til rette, men det viser seg at dette er ofte mangelfullt og den gravide blir i stedet for sykemeldt. Unødvendig sykemelding bruker opp sykepengerettigheter og samtidig blir det ikke tatt på alvor arbeidsmiljø, som kan være belastende til alle og ikke bare for den gravide (Sosial- og helsedirektoratet, 2005).

Nav (2017) har utarbeidet informasjon om svangerskapspenger i deres nettside og gir noen eksempler om arbeidet som kan gi rett til svangerskapspenger. Det må være selve arbeid eller forhold på arbeidsplassen som gjør risiko for skade på fosteret og at den gravide ikke kan tilrettelegges eller omplasseres til annet arbeid. Sånne arbeidsplasser kan være arbeid med kjemiske stoffer, fysisk krevende arbeid, stressbelastning eller arbeidsplasser med psykososiale forhold. Man kan få svangerskapspenger, også gradert som sykemelding, fra det tidspunktet man måtte avbryte arbeidet på grunn av risiko for fosterskade fram til tre uker før termindato. Dette er altså til friske gravide kvinner. Om man blir syk under svangerskapet, kan man ha rett til sykepenger ifølge NAV (2017). Jordmor kan altså vurdere risikoen og skrive under skjemaet. Kvinnen leverer selv skjema til arbeidstaker og videre til NAV.

På noen arbeidsteder krever risikovurdering spesiell kompetanse og arbeidsgiveren bør bruke bedriftshelsetjenesten eller en annen kyndig kompetanse.

Arbeidstilsynet har to skjemaer som kan brukes for å kartlegge kvinnens behov for tilrettelegging:
- Tilrettelegging og omplassering på grunn av graviditet (bestillingsnummer 474 B): brukes når kvinnen er arbeidstaker
- Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser (NAV 14-04.10) 

Statistisk Sentralbyrå publiserte 2012 (Marshal, Rieck & Telle, 2012) ny statistikk som viste at spesielt førstegangs-gravide blir oftere sykmeldte enn før. Undersøkelser fra 1989 og 1999 viste rundt 60 % av de yrkesaktive har vært sykemeldt under svangerskapet. En del er sykdom, men trolig er en del manglende erfaring av å tilrettelegge, omplassere eller bruke svangerskapspenger til den enkelte gravide. Feil bruk av sykemelding er uheldig der man flytter ansvar og belastning over på gravide og hennes lege (Sosial- og helsedirektoratet, 2005).

Med denne masteroppgaven har jeg ønske å sette mer fokus på kvinnebønder som er en liten gruppe i et farlig yrke. Jordmor eller fastlege har ikke kunnskap om alle farer innen landbruket og det kan være nok vanskelig også til kvinnen selv å kartlegge arbeidssituasjonen. Man jobber hjemme og ofte kan fritid og arbeid være vanskelig å skille. Jeg håper at bruk av svangerskapspenger til friske gravide med risikofylt jobb for foster blir også mer kjent innen kommunehelsetjenesten hos jordmødre.

Landbruket har visjon for null skader og jeg har visjon at ingen foster eller gravid skal ta skade av landbruket.

Copyright Marita Ruohoranta 2017

Referanser:

Arbeidstilsynet. (1986). Arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker. Direktoratet for arbeidstilsynet. Hentet fra http://radem.no/dok/publikasjoner/AT-462%20-%202002%20AML%20-%20Jord%20og%20skogbruk.pdf

Arbeidstilsynet. (2007). Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer - risikovurdering og iverksetting av tiltak. bestillingsnummer 587. Hentet fra http://www.arbeidstilsynet.no/veiledning.html?tid=78047

Arbeidstilsynet. (2013). Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav. Oslo: Direktoratet for arbeidstilsynet. Hentet fra http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=238100

Arbeids- og sosialdepartementet. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62

Kallioniemi, M. (2013). Well-being at work on farms in Finland. Doctoral dissertation. MTT. Hentet fra http://www.mtt.fi/mtttiede/pdf/mtttiede21.pdf

Kallioniemi, M. & Sulin, A. (2010). Skydda ditt ofödda barn -Risker i lantbruksarbetet under graviditeten. Mela, Finland. Hentet fra https://www.mela.fi/sites/default/files/skydda_ofodda.pdf

Landbruksdirektoratet. (2017). Statistikk fra søknader om produksjonstilskudd i jordbruket: Fordeling av søkere. 1.1.2017. Hentet fra http://statistikk.landbruksdirektoratet.no/skf/prodrapp.htm

Marshall, K., Rieck, E, & Telle, K. (2012). Sick leave before, during and after pregnancy. Discussion papers. Statistisk sentralbyrå. Forskningsavdelingen: online. no. 690. Hentet fra http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/DP/dp690.pdf

NAV. (2017). Svangerskapspenger. Hentet fra https://www.nav.no/no/Person/Familie/Venter+du+barn/svangerskapspenger

Sosial- og helsedirektoratet. (2005). Retningslinjer for svangerskapsomsorgen. IS-1179. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/393/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-fullversjon.pdf

 

 

 

 

Om resultatene i masteroppgaven "Landbruk og graviditet"

Copyright Marita Ruohoranta 2017

Fra masteroppgaven min "Landbruk og graviditet". Kan gjerne deles og brukes med henvisning til forfatter :-)

Det er generelle plikter hos arbeidsgivere å ta en risikovurdering hos sine ansatte, men plikten å hindre forplantningsskader er spesielt regulert (Arbeidstilsynet, 2007). På gården jobber man ofte alene eller med familien sin uten å ha andre ansatte enn avløser av og til. Dette gir mer selvstendig ansvar å ha en god graviditetspolitikk på gården. Arbeidsmiljøloven (Arbeids- og sosialdepartementet, 2005) sier at arbeidsplassen skal være helsefremmende, trygg og forebygge fysiske og psykiske skader for enhver tid og samspill med utvikling av samfunnet. Det må også legge til rette for den enkelte livssituasjon og forutsetninger (Arbeids- og sosialdepartementet, 2005).

Miljøpåvirkning og livsstil påvirker fosterutviklingen og graviditet og fysisk aktivitet er generelt ansett for å være bra for helsen. (Snijder et al, 2012; Juhl et al., 2013). Det er veldig viktig å høre på kroppen og dette varierer både individuelt og i løpet av graviditeten (Kallioniemi, & Sulin, 2010).

Fysiske forhold

Ifølge svangerskapsretningslinjer i Danmark, Norge og Storbritannia, bør gravide å unngå å bære tungt, men disse retningslinjene er generelle og gir ingen informasjon om en anbefalt maksimal vekt eller maksimalt antall belastninger løftet per dag i løpet av graviditet (Runge et al, 2013). Til tross for en del bevis at fysisk krevende arbeid kan gi komplikasjoner i graviditet, er det fortsatt uklart hvordan yrkesaktive gravid kvinner skal tas hånd om. (Snijder et al, 2012). Inntil 2009 hadde danske myndighetene uttalt at gravide ikke bør løfte mer enn 12 kg eller totalt mer enn 1000 kg i løpet av en arbeidsdag. Men disse absolutte grenser ble fjernet på grunn av mangel på bevis og ble inkludert i anbefalingene som en del av fysisk belastning (Juhl et al., 2013). Arbeidstilsynet (2007) påminner at kvinner som håndterer tunge byrder på jobb og får naturlige hormonelle endringer i sener og leddbånd i svangerskapet, kan få først skader når man er tilbake på jobb etter fødselen.

En av de fire danske studier, som ble valgt om tunge løft i denne avhandling, fant ut at kvinner som hadde tidligere hatt intrauterin fosterdød, hadde tre ganger mer risiko for dødfødsel om hun løftet 200 kg eller mer daglig. Kvinner som ikke hadde opplevd føtal død tidligere, hadde ingen påvirkning av tungt løft. Samme studie fant også ut at førstegangsfødende som løftet mer enn 200 kg daglig hadde økende risiko å føde pretermt (uker 33-36) (Mocevic et al., 2013). I en lignende studie Juhl et al. (2013) oppsummerte i sin studie at det var ingen sammenheng mellom løfting og dødfødsel, men konkluderte at det muligens var lite yrkesaktive kvinner i siste trimester. Dem fant likevel ut at hyppighet av løfting og totalbelastning i løpet av dagen økte faren til tidlig abort dobbelt så mange ganger enn i kontrollgruppen. Risiko for seint abort (svangerskapsuker 13-21) ble større hos kvinner som løftet daglig mer enn 200 kg, men antall av løfting per dag hadde ikke betydning. (Juhl et al., 2013).

Runge at al. (2013) fant sterk sammenheng mellom sykemelding hos ikke-løftere (8,6 %) og de som løftet daglig mer enn 1000 kg (43,2 %). Det ble funnet at middels (11-20 kg) og tunge (mer enn 20 kg) løfter daglig var assosiert med tidlig fødsel (uker 28-36). Risiko å føde ekstremt tidlig (uker 22-27) var firedoblet hos gravide som løftet mer enn 1000 kg daglig (Runge et al, 2013). Det var samme forskningsgruppe som ved Juhl et al. (2013) studerte året etter (Juhl et al., 2014) sammenheng mellom tunge løft og barnets fødselsvekt. Forskjellene var ikke store, men det ble sett reduksjon av fødselsvekt, lengde og vekt av morkake hos kvinner i den nest høyeste løfte-gruppe (dvs. 501-1000 kg per dag) og hos kvinner som hadde hyppig daglig løfting av gjenstander som veier 11-20 kg (Juhl et al., 2014).

Arbeid med kombinerte belastinger som lange arbeidstider og langvarig stående arbeid kan øke risikoen for tidlig fødsel (Arbeidstilsynet, 2007) og en nederlandsk studie (Snijder et al, 2012) forsket om dette. Dem fant ingen sammenheng mellom fysisk krevende arbeid samt lang arbeidstid og SGA (small for gestational age), preterm fødsel eller lav fødselsvekt. Kvinner som sto lange perioder i svangerskapet fikk barn som hadde 1 cm mindre hodeomkrets og kvinner som jobbet mer enn 25 t/uke fikk barn med redusert fostervekt og mindre hodeomkrets (Snijder et al., 2012)

Jo høyere antall kvinner er på jobb, jo mer blir det potensiale eksponering for ulike yrkesrisikoer. Selander et al. (2016) fant ut at det var få studier om hvordan støy påvirker på fosteret. 15% av yrkesaktive kvinnene eksponerer så høyt støy minst en fjerdedel av arbeidsdagen at de kunne ikke ha en normal samtale. Forskerne fant ut at mødre som jobbet fulltid og var eksponert for støy over 85 dB hadde økt risiko å få barn med hørselsdysfunksjon. Dette er i samsvar med anbefalinger som Arbeidstilsynet (2007) har. Likevel rådene som gis til gravide kvinner i dag har store variasjoner fordi forskning på dette temaet mangler (Selander et al., 2016).

Biologiske forhold

Toksoplasmose er en zoonotisk sykdom forårsaket av den vanlige parasitten Toxoplasma gondii. Mens katter er parasittenes hovedvert, kan T. gondii potensielt infisere alle pattedyr og fuglearter. Trolig 80-90% av akutte toksoplasmose-infeksjoner er asymptomatiske. Det er anslått at to milliard eller flere mennesker over hele verden er infisert med T. gondii, selv om studier viser betydelig geografisk variasjon både innenfor og mellom forskjellige land. Primær infeksjon med T. gondii under svangerskapet kan føre til alvorlig skader på fosteret hvis parasittene overføres gjennom placenta. Ved primær infeksjon blir fosteret smittet før moren utviklinger antistoffer, men om moren har gjennomgått infeksjon tidligere og fått antistoffer, blir fosteret beskyttet. Maternal infeksjon er vanligvis asymptomatisk, og diagnosen er derfor hovedsakelig basert på serologiske tester gjennom screeningsprogrammer eller tilfeldig testing (Halsby et al., 2014; Findal et al., 2015a).

Forekomsten av toksoplasmose blant gravide kvinner i Norge og Sverige har vært betydelig lavere enn i andre deler av verden: 11% i Norge (6) og 18% i Sverige (7), sammenlignet med 44% i Frankrike (8) og mer enn 60% I Indonesia (Findal et al., 2015b). I Norge var prevalens 1974 12,1 %, 1994 10,7 % og dens siste samling hos gravide på 1922 prøver ble tatt mellom august 2010 og mai 2011 i Buskerud og Sør-Trøndelag. Siste prevalens viste seg å være 9,3 % der gravide eldre enn 40 år hadde noe høyere tilfeller (Findal et al., 2015b).

Halsby et al. (2014) hadde samlet data av 190 T. gondii smittede gravide i England og Wales. Det var født 33 barn med medfødte infeksjoner og 28 gravide hadde abort eller dødfødsel. Av de gravide kvinnene som hadde akutte infeksjoner, var over to tredjedeler asymptomatiske og hadde kanskje ikke blitt rutinemessig oppdaget. Dette antyder at et betydelig antall tilfeller av akutt toxoplasma-infeksjon kan gå uoppdaget i svangerskapet siden rutinemessig testing ikke er gjennomført i Storbritannia (Halsby et al., 2014)

Den første antistoff-prøven bør tas tidlig i graviditet ifølge den norske studien av Findal et al. (2015a). Om det oppdages visse verdier av IgM og IgG etter andre prøve, som blir att ca. 3-4 uker seinere, kan det være behov for amniosentese. I studien ble det analysert 542 IgM positive delt på 176 gravide og fosterinfeksjon ble bekreftet fire av de 176 barna. Positiv IgG-antistoffer bekrefter pågående eller tidligere infeksjon og positiv IgM-antistoffer indikerer en mulig pågående infeksjon. Imidlertid forskjell mellom tidligere og pågående infeksjon utfordrende da man kan være positivt for
IgM-antistoffer i flere måneder eller år etter primær infeksjon (Findal et al., 2015a).

Listeriose er en alvorlig infeksjon som sjelden forekommer hos mennesker, men har høy dødelighet hos eldre, personer med nedsatt immunitet, ufødte og nyfødte barn. På grunn av sjelden forekomst som prenatal infeksjon er prognosen ikke ennå helt nøyaktig etablert (Awofisayo et al., 2015; Smith et al., 2009).
Gravide kvinner utvikler 18 ganger mer sannsynlig listeriainfeksjon enn ellers befolkningen (Awofisayo et al., 2015) og i England og Wales ble det undersøkt listeria-smitter for å identifisere risikofaktorer hos gravide. 462 maternale infeksjoner resulterte 315 levendefødte. Studie fant ut at gravide som ikke hadde symptomer, hadde flere levendefødte enn mødre som hadde symptomer. Ca 20 % Barna som hadde bakterieinfeksjon ble smittet seint i graviditet, mens 77 % av barn som fikk kliniske sentralnervesystemet-symptomer ble smittet også seint (Awofisayo et al., 2015).

I den foreliggende danske studie (Smith et al., 2009) resulterte en tredjedel av svangerskapene med listerioseinfeksjon spontan abort eller dødfødsel. Listeriose kan lett overses under graviditet. Blant de 36 tilfeller hadde 2 gravide kvinner med listeriainfeksjon ingen kliniske symptomer eller var bare mildt påvirket av infeksjon. Prognosen for levendefødte barn var relativt god hvis dem blir behandlet omgående ifølge studien. Ingen av de overlevende barn viste tegn for permanent skade ved utskriving fra sykehuset, men en av de barna som hadde meningitt på grunn av listeriainfeksjon utviklet hydrokefalis senere. (Smith et al., 2009).

Q-feber ble valgt i denne studien på grunn av fare for foster, men er svært sjelden i Norge. Det finns ikke noen studier i Norge å påvise prevalens her og om den er underdiagnostisert. Q-feber, en zoonotisk infeksjon forårsaket av Coxiella burnetii, har tidligere vært sett som en sjelden, importert infeksjon i Danmark, men nyere studier i Danmark har funnet antistoffer mot C. burnetii i en stor andel av danske melkebesetninger og blant enkeltpersoner som har vært eksponert med produksjonsdyr. Franske case-studier viste at gravide kvinner med C.burnetii infeksjon resulterte spontan aborter, intrauterin vekstretardasjon, oligohydramnion, dødfødsel og preterm fødsel uten behandling. En serie på 53 tilfeller viste obstetriske komplikasjoner hos 81% av q feber-positive tilfeller som ikke hadde fått langvarig antibiotikabehandling. Infeksjon i svangerskapet er ofte asymptomatisk, som toksoplasmose og listeria, men kan medføre økt risiko for kronisk infeksjon. En risiko for reaktivering av tidligere infeksjon seinere i andre svangerskaper har blitt beskrevet og infeksjon i 1. trimester kan utgjøre en spesifikk risiko for spontan abort (Bråten & Reikvam, 2016; Nielsen et al., 2012).
Nielsen et al. (2012, 2013) fant ut at trotts alt noen få C. burnetii seropositive i graviditet, var det ingen høyere antall av aborter eller ellers negative utfall i graviditet utenom o barn var small for gestational age (SGA).

Kjemiske forhold

Eksponering av plantevernmidler er betydelig helsemessig bekymring og mange er kjent toksisk ved reproduksjon og eksperimentelle studier tyder på at visse plantevernmidler er teratogene. Plantevernmidler som inneholder organofosfater (OP) er kjent å forstyrre nevrologisk utvikling, hemme DNA-syntese og redusere antall av celler og brukes i stor grad i Kina og resten av verden. Utvikling av foster og spedbarn antas å være svært utsatt for OP-eksponering på grunn overføring gjennom placenta og uferdig nevrologisk utvikling (Carmichael et al., 2016; Liu et al., 2016).

Resultatene av en studie fra USA (Carmichael et al., 2016) viste at det var ikke sterke sammenhenger med misdannelser og eksponering kjemikalier i et intens landbruksområdet i California. Det ble forsket spesifikke plantevernmidler i en radius innen av 500 m og der kvinner bodde i løpet av tidlig graviditet. Studien var den første som undersøkte et bredt utvalg av kjemikalier. Forfatterne ber likevel at resultatene brukes med forsiktighet (Carmichael et al., 2016).

Danske forfattere undersøkte helseeffekter ved prenatal eksponering hos mødre som var ansatte i gartneri (Andersen et al., 2015). Trotts alt at eksponering skjedde tidlig i graviditet, og der det ble brukt spesielle tiltak hos gravide, fant man etterkomne med forsinket hørselsimpulser og svekkelse i generell intellektuell utvikling. Det var bare jentebarn som hadde bivirkninger når Liu et al. (2016) i Kina observerte bivirkninger bare hos gutter. I denne kinesisk studie ville man finne ut sammenheng mellom pre- og postnatal eksponering for plantevernmidler ved å undersøke urin. Både mor og barn ble fulgt opp til barnets 2 års-alderen. Det ble funnet at 6 % av 310 barn fikk utviklingsforstyrrelser som minsket hodeomkrets og forsinkelser ved motoriske og sosiale områder (Andersen et al., 2015; Liu et al., 2016).

I USA Winchester et al., (2016) ville finne ut om bruk av plantevernmidler hadde noe med preterm fødsel eller om svangerskap ble forkortet. Plantevernmidler som ble brukt i California var soppdrepende, desinfiserende, innsektsmidler, ugressmidler eller andre. Fylker med høyere bruk av plantevernmidler hadde sammenheng med preterm fødsel og forkortet graviditet og alle typer av midler var forbundet med risiko (Winchester et al., 2016).

Der det var maternal eksponering for husdyrgjødsel, hadde barna dobbelt risiko å få hjernesvulster i barndommen og håndtering av ubehandlet ull i graviditet ga tredoblet risiko. Mødre som var bønder eller ansatte på gården hadde fireganger så stor risiko at barna deres fikk hjernesvulst når man sammenlignet kontrollgruppe. Studie ble gjort i syv ulike land for 14 år siden, men ble valgt i denne studie på grunn av relevans (Efird et al., 2003).

I Norge har man autorisasjonssystem når det gjelder bruk av plantevernmidler (Mattilsynet, 2014) og det er ukjent hvordan man har organisert dette f. eks. i USA.

Copyright Marita Ruohoranta 2017

Referanser:

Andersen, H. R., Debes, F., Wohlfahrt-Veje, C., Murata, K., & Grandjean, P. (2015). Occupational pesticide exposure in early pregnancy associated with sex-specific neurobehavioral deficits in the children at school age. Neurotoxicol Teratol, 47, 1-9. doi: 10.1016/j.ntt.2014.10.006

Arbeidstilsynet. (2007). Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer - risikovurdering og iverksetting av tiltak. bestillingsnummer 587. Hentet fra http://www.arbeidstilsynet.no/veiledning.html?tid=78047

Arbeids- og sosialdepartementet. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62

Awofisayo, A., Amar, C., Ruggles, R., Elson, R., Adak, G. K., Mook, P., & Grant, K. A. (2015). Pregnancy-associated listeriosis in England and Wales. Epidemiol Infect, 143(2), 249-256. doi: 10.1017/S0950268814000594

Bråten, L. C., & Reikvam, D. H. (2016). En mann i 30-årene med feber etter safari i Sør-Afrika. Tidsskrift for Den norske legeforening, 2016, Vol.136(4), 328-330. DOI: 10.4045/tidsskr.15.0431

Carmichael, S. L., Yang, W., Roberts, E., Kegley, S. E., Brown, T. J., English, P. B., Lammer, E. J. and Shaw, G. M. (2016), Residential agricultural pesticide exposures and risks of selected birth defects among offspring in the San Joaquin Valley of California. Birth Defects Research Part A: Clinical and Molecular Teratology, 106: 27?35. doi: 10.1002/bdra.23459

Efird, J. T., Holly, E. A., Preston-Martin, S., Mueller, B. A., Lubin, F., Filippini, G., & ... Bracci, P. M. (2003). Farm-related exposures and childhood brain tumours in seven countries: results from the SEARCH International Brain Tumour Study. Paediatric & Perinatal Epidemiology, 17(2), 201-211. doi:10.1046/j.1365-3016.2003.00484.x

Findal, G., Barlinn, R., Sandven, I., Stray-Pedersen, B., Nordbo, S. A., Samdal, H. H., . . . Jenum, P. A. (2015a). Toxoplasma prevalence among pregnant women in Norway: a cross-sectional study. APMIS, 123(4), 321-325. doi: 10.1111/apm.12354

Findal, G., Stray-Pedersen, B., Holter, E. K., Berge, T., & Jenum, P. A. (2015b). Persistent Low Toxoplasma IgG Avidity Is Common in Pregnancy: Experience from Antenatal Testing in Norway. PLoS One, 10(12), e0145519. doi: 10.1371/journal.pone.0145519

Halsby, K., Guy, E., Said, B., Francis, J., O'Connor, C., Kirkbride, H., & Morgan, D. (2014). Enhanced surveillance for toxoplasmosis in England and Wales, 2008-2012. Epidemiol Infect, 142(8), 1653-1660. doi: 10.1017/S095026881300246X

Juhl, M., Strandberg-Larsen, K., Larsen, P. S., Andersen, P. K., Svendsen, S. W., Bonde, J. P., & Nymo Andersen, A. (2013). Occupational lifting during pregnancy and risk of fetal death in a large national cohort study. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health, 39(4), 335-42. Hentet fra https://ezproxy2.usn.no:3759/docview/1444016003?accountid=43239

Juhl, M., Larsen, P. S., Andersen, P. K., Svendsen, S. W., Bonde, J. P., Nybo Andersen, A. M., & Strandberg-Larsen, K. (2014). Occupational lifting during pregnancy and child's birth size in a large cohort study. Scand J Work Environ Health, 40(4), 411-419. doi: 10.5271/sjweh.3422

Kallioniemi, M. & Sulin, A. (2010). Skydda ditt ofödda barn -Risker i lantbruksarbetet under graviditeten. Mela, Finland. Hentet fra https://www.mela.fi/sites/default/files/skydda_ofodda.pdf

Liu, P., Wu, C., Chang, X., Qi, X., Zheng, M., & Zhou, Z. (2016). Adverse Associations of both Prenatal and Postnatal Exposure to Organophosphorous Pesticides with Infant Neurodevelopment in an Agricultural Area of Jiangsu Province, China. Environ Health Perspect, 124(10), 1637-1643. doi: 10.1289/EHP196

Mattilsynet. (2014). Autorisasjonsbevis for bruk av plantevernmidler. Hentet fra http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/autorisasjonsbevis_for_bruk_av_plantevernmidler

Mocevic, E., Svendsen, S. W., Jørgensen, K. T., Frost, P., & Bonde, J. P. (2014). Occupational lifting, fetal death and preterm birth: Findings from the danish national birth cohort using a job exposure matrix. PLoS One, 9(3) doi: http://ezproxy2.usn.no:2087/10.1371/journal.pone.0090550

Nielsen, S. Y., Hjollund, N. H., Andersen, A. M., Henriksen, T. B., Kantso, B., Krogfelt, K. A., & Molbak, K. (2012). Presence of antibodies against Coxiella burnetii and risk of spontaneous abortion: a nested case-control study. PLoS One, 7(2), e31909. doi: 10.1371/journal.pone.0031909

Nielsen, S. Y., Andersen, A. N., Mølbak, K., Hjøllund, N. H., Kantsø, B., Krogfelt, K. A., & Henriksen, T. B. (2013). No excess risk of adverse pregnancy outcomes among women with serological markers of previous infection with coxiella burnetii : Evidence from the danish national birth cohort. BMC Infectious Diseases, 13, 87. doi: http://ezproxy1.usn.no:2092/10.1186/1471-2334-13-87

Runge, S. B., Pedersen, J. K., Svendsen, S. W., Juhl, M., Bonde, J. P., & Nybo Andersen, A. (2013). Occupational lifting of heavy loads and preterm birth: A study within the danish national birth cohort. Occupational and Environmental Medicine, 70(11), 782. doi: http://ezproxy2.usn.no:2087/10.1136/oemed-2012-101173

Selander, J., Albin, M., Rosenhall, U., Rylander, L., Lewne, M., & Gustavsson, P. (2016). Maternal Occupational Exposure to Noise during Pregnancy and Hearing Dysfunction in Children: A Nationwide Prospective Cohort Study in Sweden. Environ Health Perspect, 124(6), 855-860. doi: 10.1289/ehp.1509874

Snijder, C. A., Brand, T., Jaddoe, V., Hofman, A., Mackenbach, J. P., Steegers, E. A. P., & Burdorf, A. (2012). Physically demanding work, fetal growth and the risk of adverse birth outcomes. The generation R study. Occupational and Environmental Medicine, 69(8), 543. doi: http://ezproxy1.usn.no:2092/10.1136/oemed-2011-100615

Smith, B., Kemp, M., Ethelberg, S., Schiellerup, P., Bruun, B. G., Gerner-Smidt, P., & Christensen, J. J. (2009). Listeria monocytogenes: maternal-foetal infections in Denmark 1994-2005. Scand J Infect Dis, 41(1), 21-25. doi: 10.1080/00365540802468094

Winchester, P., Proctor, C., & Ying, J. (2016). County-level pesticide use and risk of shortened gestation and preterm birth. Acta Paediatr, 105(3), e107-115. doi: 10.1111/apa.13288

 

Skadelig arbeidsmiljø i landbruket for foster og den gravide

Copyright Marita Ruohoranta 2017 

Fra masteroppgaven min "Landbruk og graviditet". Kan gjerne deles og brukes med henvisning til forfatter :-)

Det trengs spesiell kompetanse å vurdere risiko i arbeidsmiljø for gravide, nylig har født eller ammer. Arbeidstilsynet (2007) har opparbeidet «Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer - risikovurdering og iverksetting av tiltak» som kan lastes ned fra internett Arbeidstilsynet.

Fysiske forhold

Det er ikke alltid man kan regulere arbeidstid, arbeidsmengde og arbeidstempo innen landbruket uansett at man føler man har viss grad kontroll hvordan arbeidet er organisert. Det finns mange belastende og krevende arbeidssituasjoner som vibrasjoner og støy fra traktorer og lastere, støt eller spark fra dyr, stående og gående arbeid, håndtering av tunge laster og tunge arbeidsstillinger eller unormale rørelser. Ofte er alle disse kombinert på et gårdsbruk i løpet av arbeidsøkten (Arbeidstilsynet, 2007; Arbetsmiljöverket, 2007; Arbejdstilsynet, 2009).

Vibrasjoner i hele kroppen over lengre tid kan gi økt belastning f. eks. i ledd og muskelfester og det finns rapporter om økning av abort, for tidlig og lavere fødselsvekt. Spesielt lavfrekvente vibrasjoner i ujevnt terreng eller underlag kan være uheldige. Gravide kan bli også lettere «bilsjuke».

Plutselig kraftig slag eller støt mot kroppen/magen eller fall kan øke risikoen for abort eller alt for tidlig fødsel. Om slag har blitt direkte mot magen kan morkake løsne og gi blødninger.

Støyeksponering kan gi hørselskade hos fosteret og gi forhøyet blodtrykk, stress og tretthet hos gravide. Hørselsorganer begynne å utvikle hos fosteret tidlig og er ferdig utviklet under andre trimester og kan dermed reagere lyder utenfra fra 26 uke i graviditet. Kraftig støy over 85 dB daglig over lengere periode (arbeidsdag) kan også hemme vekst hos fosteret. Om den gravide kvinne må ha hørselsvern, bør hun ikke utgjøre arbeid. Støyen dempes på vei til fosteret gjennom huden, bukveggen, livmoren og fostervannet, men denne dempingen er meget liten når det gjelder lave frekvenser under 500 Hz (Arbeidstilsynet, 2007; Arbetsmiljöverket, 2007; Arbejdstilsynet, 2009).

Normale endringer som økt blodvolum, utvidelse av blodkarene og mulig sammenpress av vener i bekken og mage øker tilførselen av blod i armer og spesielt i beina. Langvarig gående og stående arbeid kan bidra økt risiko for tidlig fødsel og å hemme vekst hos fosteret. Sammenpressing av vener kan redusere tilbakestrømming av blod fra bekkenet og beina, og kan føre til at morens puls øker og det kan også bli økende sammentrekninger i livmoren. Den gravide bør ta pauser hver 1-1,5 time for avlastning fra fjerde gravidtetsmåned (Arbeidstilsynet, 2007; Arbejdstilsynet, 2009; Arbetsmiljöverket, 2007).

Kombinerte belastende arbeidsstillinger og dårlig ergonomi samt tunge løft gir mer press å organisere arbeidsøkt med pauser, ta hensyn voksende mage (gjelder også klær og verneutstyr) og å få adgang til tekniske hjelpemidler. Ved fysiske belastninger kan det hemme fostervekst og gi mer risiko for tidlig fødsel. Særlig de siste tre måneder er man mer utsatt med belastnings- og strekkskader, ulykker og det er mer redusert fingerferdighet, smidighet, koordinering, reaksjonstid og balanse. Etter fødselen bør man også vise forsiktighet å bære eller løfte tung laster i tanke på fremfall i livmoren (Arbeidstilsynet, 2007; Arbejdstilsynet, 2009; Arbetsmiljöverket, 2007).

I tillegg er det mange andre forhold som påvirker arbeid hos gravide og kan variere fra individ og hvilken uke man er i svangerskapet: eksponering for sterk lukt eller dårlig ventilasjon kan gi kvalme, stående arbeid kan gi ryggsmerter, vanskelighet å forlate arbeidet eller manglende hygieniske tiltak kan påvirke velbehag, bruk av vernetøy eller verneutstyr blir vanskelig, kroppsstillinger som å bøye eller trekke seg kan bli ubehagelig, koordinasjonsevne og bevegelseshastighet nedsettes, balansen endres og tempo og intensitet på jobb kan gi stress og tretthet (Arbeidstilsynet, 2007)

Biologiske forhold

Smittsomme sykdommer har blitt delt i fire grupper der smitterisikogruppe 1 gir vanligvis ingen infeksjonssykdom hos mennesker. Gruppe 2 kan være årsak til sykdom hos mennesker og fare til arbeidstaker, men det er usannsynlig at smitten sprer seg til samfunnet. Gruppe 3 kan forårsake alvorlige infeksjonssykdommer og utgjør fare til arbeidstaker samt det er kan være fare at infeksjonen sprer seg i samfunnet, men det finnes behandling eller forebyggende tiltak. I gruppe 4 finns det alvorlige infeksjoner som kan være stor risiko for samfunnet med spredning og det finnes ingen effektive behandlinger eller forebyggende tiltak (Arbeidstilsynet, 2007). Mange biologiske faktorer i gruppene 2-4 kan påvirke på en annen måte hos gravide og direkte på foster enn ellers hos andre mennesker. Røde hunder (rubella), toksoplasmose, cytomegalovirus og klamydia hos sauer kan forårsake abort eller om foster overlever, fysisk eller nevrologisk skade hos barnet, og kalles dermed reproduksjonsskadende. Arbeidstilsynet (2007) anbefaler at den gravide bør ikke eksponeres for disse sykdommer med mindre man er immun mot dem. Andre smittsomme sykdommer som blant annet listeria kan smittes på nytt, (Arbeidstilsynet, 2007: Arbetsmiljöverket, 2007).

Uansett at smitte fra mor til ufødt barn er minimal, gikk flere etater ut i Stor-Britannia 2015 å advare gravide å unngå dyrefødsler, spesielt med sau, storfe og geit. Også nylig fødte dyr kan være smitterisiko (Public Health England, 2015). Lammingsesongen gir mye nærkontakt til dyr over lengre periode er dermed den viktigste risikoperiode for bønder, veterinærer og andre som hjelper til. Toksoplasmose finnes i ca. halvparten av norske sauefjøs og er den viktigste grunn til lammetap etter listeriainfeksjon. (Veterinærinstituttet, 2012).

God håndhygiene og bruk av hansker (lange veterinærhansker) er en av de viktigste forebyggende faktorer å minske risikoen for smitte og spredning og dette er veldokumentert (Arbejdstilsynet, 2009).

Toksoplasmose er en zoonose (kan smitte fra dyr til menneske) forårsaket av parasitten Toxoplasma gondii. Den er en av de mest kjente og vanligste parasitt, men også den mest alvorlig smittsomt sykdom hos gravide. Overføring fra mor til barn ses dog relativt sjeldent i Norge. Parasitten finns i alle land men er mer utbredt i milde og fuktige strøk og vanligere i Mellom- og Sør-Europa enn Nord-Europa. Risiko for smitte er altså ca. 20 ganger større i sydlige land i Europa sammenliknet med Norge. I Norge ca 80-90 % av fertile kvinner kan være smittemottakelige og rundt 0,2 % av disse smittes med T. gondii i svangerskapet. I Norden har folk som bor i sørligste deler høyere antall med antistoffer, altså har blitt smittet, enn hos dem i nordligste del. (Folkehelseinstitutt, 2015a; INFPREG, 2017a; Veterinærinstituttet, u.åa.).

Parasitten setter seg i tarmen til ung katt (hovedvert) og danner der millioner av små egg i løpet av noen uker og som kommer ut med avføringen og dette gjør katten kun en gang i sitt liv. Katten blir ikke syk og blir altså fort immun mot parasitten. Smitten spres deretter ut i naturen og avføringen kan være lengre tid smittsom da den er veldig motstandsdyktig og leve opp til et år. Derfor kontakt med jord og vann gir større risiko for smitte en kontakt med en smittet katt (Statens serum institut, 2016; Veterinærinstituttet, u.åa). Toksoplasmose-smitte må alltid tenkes når pattedyr som er gress-eter, spesielt med sau, kaster foster (abort) eller føder dødfødt. Gravide bør helst unngå alle fødsler spesielt hos små- og storfe (Arbejdstilsynet, 2009).

Symptomer, både hos ikke-gravide og gravide, er vanligvis få eller ingen ved smitte. Det kan komme feber og symptomer som ligner influensa som hodepine, større lymfeknuter og muskelsmerter (Folkehelseinstitutt, 2015a; Statens serum institut, 2016a). Smitten til fosteret skjer oftest i siste trimester og jo tidligere smitte jo alvorlige er skader hos fosteret eller det medfører abort eller dødfødsel. Det er usikker hvor stor andel det er skader hos smittede barn ved fødsel, men etter enkelte studier kan det være opptil 80 % som har fått senskader som skader på nervesystemet (hjerneskade), syn og hørsel. (Folkehelseinstitutt, 2015a; INFPREG, 2017a; Statens serum institut, 2016a).

Sykdommen diagnostiseres ved å ta blodprøve av antistoffer. Positiv IgG-antistoffer viser gjennomgått infeksjon og deretter livslang immunitet mot parasitten. Positiv IgM kan dreie seg om en nylig gjennomgått infeksjon (INFPREG, 2017a). Hvis en blodprøve har fastslått immunitet for toksoplasmose før graviditet, kan den gravide altså ikke bli smittet. Derfor er det naturlig å ta toksoplasmose-antistoffer så tidlig som mulig i graviditeten hos utsatte og helst altså også i risikogrupper før graviditet. Toksoplasmose blir ikke testet rutinemessig i Norge så kvinnen må selv si fra at hun hører til i risikogruppe på grunn av arbeidet sitt (Folkehelseinstitutt, 2015a; INFPREG, 2017a).

Listeria er zoonose som forårsakes av bakterien Listeria monocytogenes med flere typer. Bakterien er utbredt overalt i naturen, vann skog og mark, og finnes hos mange dyrearter. Sykdommen kan ramme alle varmblodige dyr, særlig hos sau og storfe, og kan forårsake encefalitt, mastitt, sepsis og abort hos dyrene. Vanligste smittekilde er forurenset silofôr. Listeria har også blitt påvist blant annet hos vilt, gnagere, griser og geit. Man blir ikke immun etter smitte. (Folkehelseinstituttet, 2015b; Veterinærinstituttet, u.åb; INFPREG, 2017b).

I Norge mellom 2008-2015 har det blitt registrert 206 (gjennomsnitt 26 per år) listeria infeksjoner og 6 av disse var barn under 1 år. De fleste som har fått infeksjoner har vært gravide, over 60 år og mennesker med underliggende sykdom som kreft, diabetes, alkoholisme og blodsykdommer. Listeria er nominativt (med pasientens navn) meldingsplikt siden 1991 i Norge (gruppe A) (Folkehelseinstituttet, 2015b; Veterinærinstituttet, u.åb; Statens serum institut, 2016b; Folkehelseinstituttet, 2016).

Infeksjonen gir ofte ingen symptomer hos friske, og har veldig varierende inkubasjonstid (tiden mellom smitteøyeblikket og sykdomsutbruddet) på 1-70 dager, men vanligst rundt 3 uker. Man kan ha influensalignende symptomer som feber, hodepine, muskelsmerter og eventuell diare og oppkast. Hos eldre og andre som er i risikogruppe kan det gi alvorlige meningitt eller sepsis. Til gravide gir smitte vanligvis ingen symptomer og dermed kan hun smitte sitt barn uten selv å bli syk. Smitte tidlig i graviditeten kan gi septisk abort. Neonatal listeriose kan ved intrauterin smitte gi premature rier eller vannavgang, prematur fødsel med nedsatt allmenntilstand hos barnet, intrauterin septisk infeksjon, meningitt, multiorgansvikt eller dødfødt. Dersom smitten skjer ved fødselen kommer symptomene etter flere dager i form av meningitt eller sepsis hos barnet. Ved neonatal infeksjon er det høy dødelighet uten behandling. (Folkehelseinstituttet, 2015b; INFPREG, 2017b; Statens serum institut, 2016b).

Så fort man har mistanke, og seinere bekreftet, begynner man med antibiotikabehandling og behandling kan vare lengre tid om fosteret overlever ved intrauterin smitte (INFPREG, 2017b).

Listeria er mest sannsynlig nest hyppigste årsak til kasting hos sau, etter toksoplasmose, i Norge og gravide bør vise forsiktighet ved abortmateriale etter kasting (Veterinærinstituttet, 2012).

Q-feber er en zoonose som smitter til menneske gjennom bakterien Coxiella burnetii og vanligvis finnes den hos storfe, sau og geit, men kan også forekomme hos kjæledyr, som kanin, katt og fugler. Gravide som blir smittet har økende risiko for abort, preterm fødsel og intrauterin veksthemning. Smitte er svært sjelden i Norge og smittene som har litt registret til nå kommer fra utlandet. Q-feber er har vært nominativt meldepliktig i Norge siden 2012 og ifølge MSIS (Meldesystem for smittsomme sykdommer i Folkehelseinstituttet) har det blitt registret 9 tilfeller mellom 2012-2016. I følge Folkehelseinstituttet (2017) har det ikke vært registrert sykdommen i Norge hos dyr, men man anbefaler likevel at den mistenkes ved akutt feber hos veterinærer og sauebønder ved lammingsesongen i april og mai (Folkehelseinstituttet, 2017; Statens serum institut, 2016c; Veterinærinstituttet, u.åc.).

Dyr med C. burnetii infeksjon skiller bakterier gjennom morkake, fosterveske, utflod, urin, melk, avføring gjennom aborterte fostre, og ull. Smitten skjer gjennom inhalasjon av støv og aerosoler (dråper eller partikler som svever en tid i luften) og bakterien kan overleve måneder og er motstandsdyktig for uttørring og mange desinfeksjonsmidler (Folkehelseinstituttet, 2017; Statens serum institut, 2016c; Veterinærinstituttet, u.åc.)

Inkubasjonstid er cirka 20 dager og infeksjon kan gi fra ingen symptomer (ca 50 %) til flere alvorlige komplikasjoner som endokarditt, pneumoni og leverbetennelse. Akutt sykdom gir influensalignende symptomer. C. burnetii diagnostiseres å ta antistoffpåvisning i akutt og i rekonvalesens og prøven analyseres i Sverige. Smitten kan behandles med forskjellige antimikrobielle medisiner. Man bør tenke hos de smittede at det ikke utvikles kroniske infeksjoner etter akutt sykdomsutbrudd hos enkelte (Bråten & Reikvam, 2016; Folkehelseinstituttet, 2017; Statens serum institut, 2016c; Veterinærinstituttet, u.åc.).

Kjemiske forhold

Sommer 2015 kom en oppdatert forskrift om plantevernmidler i Norge som følger etter EØS-regelverk. Fokus rettes mot plantevernmidler i landbruket, men også bruk av disse midler utenfor landbruket gir risiko for helse og miljø og har blitt vedlagt forskriften (Landbruks- og Matdepartementet, 2016).

«Plantevernmidler er stoffer som skal verne mot, hemme eller forebygge angrep av planteskadegjørere, som skadedyr, sopp og ugras, som skader levende planter, plantedeler og såvarer. Til plantevernmidler regnes også bl.a. preparater som brukes til vekstregulering og risdreping, samt biologiske bekjempingsmidler. Et plantevernmiddel består av ett eller flere virksomme stoffer og tilsetningsstoffer. Noen preparater kan brukes til andre formål i tillegg til effekten de har som plantevernmiddel. Eksempler er preparater som inneholder jernsulfat, urea, kobberløsninger o.l. som kan være både gjødselstoff og plantevernmiddel» (Mattilsynet, 2012a).

De som yrkesmessig sammenheng forhandler, kjøper og bruker plantevernmidler må ha gyldig autorisasjon som fornyes hvert 10. år. Mattilsynet har ansvar om kurset. (Mattilsynet, 2014).

Bruk av plantevernmidler er de verste kjemiske risker innen landbruk og dermed forebygging av eksponering må priorotere høyt. De kan komme i kroppen gjennom hud, pusting eller svelging. Gravide skal på ingen måte ha kontakt med plantevernmidler da det er ingen kjent grenseverdi. Gravide kan ikke heller ta på maskiner eller deler der det har vært i kontakt med midler og dette inkluderer også klær og sko man har hatt på seg ved sprøyting. Klærne som har blitt brukt under sprøyting av andre skal gravide ikke heller å ha kontakt med og klærne må vaskes separat (Arbejdstilsynet, 2009).

Gravide kan ikke være i drivhus når det skjer sprøyting og «re-entry» må vente minst 2 dager, om ikke lenger, etter fullstendig lufting. Man må være nøye å ikke få på seg midler i hendene og klær når man kommer i kontakt med behandlede planter. (Mattilsynet, 2012b; Arbejdstilsynet, 2009).

Referanser:

Arbeidstilsynet. (2007). Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer - risikovurdering og iverksetting av tiltak. bestillingsnummer 587. Hentet fra http://www.arbeidstilsynet.no/veiledning.html?tid=78047 

Arbejdstilsynet. (2009). At-Vejledning. Gravides og ammendes arbejdsmiljø. Opdatert oktober 2015. Hentet fra http://arbejdstilsynet.dk/~/media/AT/at/04-Regler/05-At-vejledninger/A-vejledninger/Gravides-og-ammendes-arbejdsmiljoe-oktober-2015%20pdf.pdf

Arbetsmiljöverket. (2007). Gravida och ammande arbetstagare. Arbetsmiljöverkets föreskrifter om gravida och ammande arbetstagare och allmänna råd om tillämpningen av föreskrifterna. Hentet fra https://www.av.se/globalassets/filer/publikationer/foreskrifter/gravida-och-ammande-arbetstagare-foreskrifter-afs2007-5.pdf?hl=gravid

 

Folkehelseinstitutt. (2015a). Toksoplasmose - veileder for helsepersonell. Hentet fra http://www.fhi.no/artikler/?id=82879

 

Folkehelseinstituttet. (2015b). Listeriose - veileder for helsepersonell. Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/listeriose---veileder-for-helsepers/

 

Folkehelseinstituttet. (2016). Meldingspliktige sykdommer i MSIS. Hentet fra https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/msis/meldingspliktige-sykdommer-i-msis/

 

Folkehelseinstituttet. (2017). Q-feber - veileder for helsepersonell. Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/q-feber---veileder-for-helsepersone/#forekomst-i-norge

 

INFPREG. (2017a). Toxoplasma-infektion. Kunskapscentrum för infektioner under graviditet - INFPREG. Hentet fra http://www.medscinet.se/infpreg/healthcareinfoMore.aspx?topic=30

 

INFPREG. (2017b). Listeria. Kunskapscentrum för infektioner under graviditet - INFPREG. Hentet fra http://www.medscinet.se/infpreg/healthcareinfoMore.aspx?topic=23

 

Landbruks- og Matdepartementet. (2016). Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2016 ? 2020). Oslo: Landbruks- og matdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/3a3421db98f24bc0abcee8061ff2552b/handlingsplan-for-barekraftig-bruk-av-plantevernmidler-2016-2020.pdf

 

Mattilsynet. (2012a). Plantevernmidler. Hentet fra http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/

 

Mattilsynet. (2012b). Handtering og bruk av plantevernmidler. Grunnbok. Tun Forlag.

 

Mattilsynet. (2014). Autorisasjonsbevis for bruk av plantevernmidler. Hentet fra http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/autorisasjonsbevis_for_bruk_av_plantevernmidler/

 

Public Health England. (2015). Pregnant women advised to avoid animals that are giving birth. Pressemelding 6.12.2015. Hentet fra https://www.gov.uk/government/news/pregnant-women-advised-to-avoid-animals-that-are-giving-birth--2

 

Statens serum institut. (2016a). Toxoplasmose. Hentet fra http://www.ssi.dk/service/sygdomsleksikon/t/toxoplasmose.aspx#

 

Statens serum institut. (2016b). Listeria. Hentet fra http://www.ssi.dk/Service/Sygdomsleksikon/L/Listeria%20infektion.aspx

 

Statens serum institut. (2016c). Q-feber. Hentet fra http://www.ssi.dk/Service/Sygdomsleksikon/Q/Q%20feber.aspx

 

Veterinærinstituttet. (u.åa). Toksoplasmose. Hentet fra http://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/toksoplasmose-toxoplasma-gondii

 

Veterinærinstituttet. (u.åb.). Listeria. Hentet fra http://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/listeria

 

Veterinærinstituttet. (u.åc.). Q-feber. Hentet fra http://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/q-feber

 

Veterinærinstituttet. (2012). Risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk sauenæring: konsekvenser for dyrehelse og folkehelse. Raport 10 ? 2011. Hentet fra file:///C:/Users/Marita/Downloads/2011_10-Risiko-%20og%20s%C3%A5rbarhetsanalyse%20av%20norsk%20sauen%C3%A6ring-%20konsekvenser%20for%20dyrehelse%20og%20folkehelse.pdf

 

Copyright Marita Ruohoranta 2017

Masteroppgaven kan bestilles via post@jordmoren.no 
 

"Pregnant women advised to avoid animals that are giving birth" - UK 2015

Sheep and other animals giving birth can present a potential infection risk to humans.

Risikovurdering for gravide i arbeid - linker

Last ned eksempel på sjekkliste for risikohåndtering her fra Gravid medarbeider i Facebok

 

Legehåndboka - Risikoanalyse av gravides arbeidsmiljø

Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI - Gravide i arbeidslivet

Arbeidstilsynet i Norge - Graviditet og arbeidsmiljø 

Arbetsmiljöverket i Sverige - Gravida och ammande arbetstagare

Arbejdstilsynet i Danmark - Gravides og ammendes arbejdsmiljø

 

Svangerskapspenger når du er frisk, men kan ha helsefarlig arbeidsmiljø

Hvis en gravid kvinne må slutte i arbeidet fordi hun har en arbeidssituasjon som kan skade fosteret, og hun ikke kan omplasseres til annet arbeid, kan hun ha rett til svangerskapspenger.

Det må gå fram av lov eller forskrift at hun er pålagt å slutte. DERFOR SKAL DU IKKE HA SYKEMELDING! Om du blir syk når du er gravid (hyperemesis, bekkenløsning osv) skal du ha sykemelding.

Slike bestemmelser finnes i arbeidsmiljøloven, luftfartsloven, sjømannsloven og flere andre lover og forskrifter.

Arbeidsmiljøloven har blant annet formål for å sikre helsefremmende arbeidssituasjon som gir trygghet og velferd mot fysiske og psykiske skader for enhver tid i samsvar med utvikling i samfunnet. Loven sier også at arbeidsforholdet må legge til rette til den enkelte forutsetninger og livssituasjon. Forskrift om utførelse av arbeid veileder i kapittel 7 om arbeid med fare for forplantningsskader. Man skal bli kjent med risikoer og påvirkninger og informere om dette og dermed sette i gang verne- og sikkerhetstiltak å unngå skader (f.eks. verneutstyr).

Paragraf 7-3 sier at

«gravide og ammende arbeidstakere må under ingen omstendighet settes til arbeid når risikovurderingen viser at arbeidet kan medføre risiko for forplantningsskade.»

Gravide og ammende arbeidende skal tilrettelegges eller omplasseres ved risiko for forplantningsskader og dette gjelder også menn og ikke-gravide i fertile alder. Tilrettelegging eller omplassering kan iverksette nye verne- og sikkerhetstiltak i følge av arbeidsmiljøloven.

Landbruket omfattes bare av de generelle bestemmelsene i arbeidsmiljøloven: paragraf 1-4 sier at «virksomhet i landbruket som ikke nytter annen hjelp enn avløserhjelp skal unntas fra loven.». Når det gjelder konkrete krav til arbeidsmiljøet i landbruket, er det altså forskrift om «arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker» som gjelder. Man mener med virksomhet i land- og skogbruk som driver med husdyr, pelsdyravl og gartneri og som ikke sysselsetter arbeidstaker, drives som familiebruk eller har leid hjelp med avløsertilskudd.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere har de samme rettighetene på dette området som arbeidstakere.

Svangerskapspenger regnes ut på samme måte som sykepenger, og NAV betaler svangerskapspenger fram til tre uker før termin. Fra da av får du foreldrepenger.

Det er den gravides lege eller jordmor som skal vurdere om det er forhold på arbeidsplassen som kan skade fosteret.

***************

Her har sykepleier Ingunn N. Sørum skrevet om svangerskapspenger vs sykepenger i Facebok juni 2015:

Har der et yrke hvor det er fare for egen eller fosterets helse, SKAL dere ha svangerskapspenger og IKKE sykepenger! Det er ikke mange leger som kjenner til det, og her må dere ta ansvar selv. Det er veldig viktig, for blir dere sykmeldte etter fødsel, risikerer dere å sitte uten inntekt etter å ha "brukt opp" sykmeldingskvoten i svangerskapet.

Legen sitter med sykemeldingsskjema så det er lett for legen å fylle ut, men DERE må ta med og fylle ut søknad om svangerskapspenger . Skjemaet heter NAV 14-04.10 Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser . Dere må også sende med skjema NAV 08-35.01 Inntektsopplysninger for selvstendig næringsdrivende og/eller frilansere som skal ha sykepenger http://adweblab.com/.../NAV-08-3501bm03-2013-Arbeidsgiver. SAMT likning for de tre siste år (om dere har) - her regnes gjennomsnittet ut. I år, 2015 teller ikke 2014 med før '14-likning ing er offentlig i oktober! Du må før oktober altså sende 2011, 2012 og 2013-likning. I tillegg må regnskapsfører sende med en bekreftelse på arbeidsforhold og hva du jobber med på garden som gjør at du kan søke svangerskapspenger. 

Gangen i det er: fyll ut skjema 14-04.10 og ta med til lege/jm for signatur og utfylling. 

Om dere lurer på HVA som gjør yrket deres farlig for dere selv eller foster, les DENNE:  http://www.arbeidstilsynet.no/skjema.html?tid=78135  

For dere som holder på med kyr, kan jeg nevne kjapt feks fare for klemskader, ugunstige arbeidsstillinger, arbeid med kjemikalier, tunge løft, arbeid alene, dårlig innredet fjøs i forhold til stor mage (fare for fallulykker), høye lyder (traktor/maskiner mm) ++. Legg med de andre skjemaene nevnt i posten over, og sendt alt til NAV. Har du et risky arbeidsforhold, kan dette gjøres så tidlig som uke 6 i svangerskapet. NAV har kort behandlingstid. Vær klar over at du ikke kan utføre noe arbeid i fjøset så lenge du er på svangerskapspenger.

Skjemaer du altså trenger å skaffe/fylle ut er: 

  1. NAV 14-04.10 Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser
  2. NAV 08-35.01 Inntektsopplysninger for selvstendig næringsdrivende og/eller frilansere som skal ha sykepenger  
  3. Utskrift av likning tre siste år. 
  4. I tillegg må regnskapsfører eller annen ekstern sende med en bekreftelse på arbeidsforhold og hva du jobber med på garden som gjør at du kan søke svangerskapspenger. 

Annen relevant info rundt svangerskapspenger: 

  • Svangerskapspenger/sykmelding/arbeid er likestilt i forhold til opptjening av foreldrepenger. Inntekta di beregnes av gjennomsnittet av de tre siste år med satt likning (dvs den før oktober i år).
  • Det er samme ordning med avløser under svangerskapspenger som ved sykepenger
  • Til dere som planlegger graviditet: Det er viktig å tenke på om dere har lik inntekt på gården eller fordeles den riktig ift arbeid
  • Om kvinnen har hatt lite inntekt kan det være verdt å vurdere å la mannen ta ut all foreldrepermisjonen om han har mest inntekt, og heller fordele arbeidet på gården annerledes i permisjonen. 
  • Det er IKKE krav om dokumentert utgifter til avløsning for å få svangerskapspenger - disse kommer rett fra NAV. DERSOM man ønsker/har fast avløser i all tiden man er under svangerskapspenger eller foreldrepenger kan det lønne seg å la det gå via landbrukskontoret.

**************

Skjema om svangerskapspenger for avløsere osv som mottar lønn hver måned.

Mer info om svangerskapspenger i NAV sin side

Avløsing ved sykdom: Svangerskap/fødsel/omsorgsovertaking. Det kan bli gjeve tilskot til avløysing i periodar der den avløyste får svangerskapspengar, eingongsstønad ved fødsel eller foreldrepengar.

 

Referanser:

Altinn https://www.altinn.no/no/hjelp-til-regelverk/drive-bedrift/arbeidsforhold/permisjon-ferie/svangerskapspenger/

Arbeidstilsynet. (1986). Arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker. Direktoratet for arbeidstilsynet. Hentet fra http://radem.no/dok/publikasjoner/AT-462%20-%202002%20AML%20-%20Jord%20og%20skogbruk.pdf

Arbeids- og sosialdepartementet. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62

Arbeidstilsynet. (2013). Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav. Oslo: Direktoratet for arbeidstilsynet. Hentet fra http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=238100

NAV Svangerskapspenger https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/14-4-svangerskapspenger;cmsnavno_JSESSIONID=-4GOnwBIhQY2jLgHulfJjCZL

Svangerskapspenger vs sykepenger

Listeriose og graviditet

Listeriose er zoonose som forårsakes av bakterien Listeria monocytogenes med flere typer. Bakterien er utbredt overalt i naturen, vann skog og mark, og finnes hos mange dyrearter. Sykdommen kan ramme alle varmblodige dyr, særlig hos sau og storfe, og kan forårsake encefalitt, mastitt, sepsis og abort hos dyrene. Vanligste smittekilde er forurenset silofôr. Listeria har også blitt påvist blant annet hos vilt, gnagere, griser og geit. Man blir ikke immun etter smitte.

I Norge mellom 2008-2015 har det blitt registrert 206 (gjennomsnitt 26 per år) listeria infeksjoner og 6 av disse var barn under 1 år. De fleste som har fått infeksjoner har vært gravide, over 60 å og mennesker med underliggende sykdom som kreft, diabetes, alkoholisme og blodsykdommer. Listeria er nominativt (med pasientens navn) meldingsplikt siden 1991 i Norge (gruppe A).

I Danmark finns det rundt 50 tilfeller i året, men 2009 og 2014 var det høyere antall ca. 90-100 tilfeller. I Sverige var det høyeste antall av smittede 2010 der 63 tilfeller bel rapportert derav syv var mor-barn-smittet. Listeria er livstruende sykdom hos risikogrupper og dødelighet er ca. 25 %.

I Norge har det blitt registrert fire utbrudd:

-          1992: Smittekilden var varmebehandlet og vakuumpakket kjøttpålegg

-          2005: Smittekilden var påleggskutteren i sykehuskjøkken.

-          2007: Økologisk camembert fra et lite gårdsmeieri (sluttet produksjon etterpå)

-          2013: Vakuumpakket rakfisk

Det er ofte lave mengder av listeria i mat og derfor er det viktig hvordan man oppbevarer maten. Man kan hindre som forbruker formering av listeria ved å holde kjøleskapet til 4 + eller lavere og den overlever frysingen, men øker seg altså ikke. Varmebehandling over + 70 grader dreper listeria.

Rå og enkelte bearbeidede matvarer som bevares kjølig, men har lang holdbarhetstid, og som spises uten videre varmebehandling, er mulige risikoprodukter. Listeria er hovedsakelig et sammensatt hygienisk problem innen næringsindustri med blant annet uheldige rutiner, problemer med vask og renhold i produksjonslokaler samt uklart mellom rent og urent området.

-          oppskåret, kokt kjøttpålegg (skinke, rull, servelat etc.)

-          rått kjøtt (gravet kjøtt, tartar og speket kjøtt som spekepølse, morrpølse etc.)

-          gravlaks, røkelaks, rakfisk, reker

-          meieriprodukter laget av upasteurisert melk som is og myk- og halvmykoster (camembert, brie, muggoster: uansett pasteurisert eller ikke)

-          kontakt med smittede dyr (både selve dyr og avføring)

-          vakuumpakning hindrer ikke Listeria å formere seg

-          spis produktet ferskest mulig og ikke etter holdbarhetsdato

Infeksjonen gir ofte ingen symptomer hos friske, og har veldig varierende inkubasjonstid (tiden mellom smitteøyeblikket og sykdomsutbruddet) på 1-70 dager, men vanligst rundt 3 uker. Man kan ha influensalignende symptomer som feber, hodepine, muskelsmerter og eventuell diare og oppkast. Hos eldre og andre som er i risikogruppe kan det gi alvorlige meningitt, sepsis,

Til gravide gir smitte vanligvis ingen symptomer og dermed kan hun smitte sitt barn uten selv å bli syk. Smitte tidlig i graviditeten kan gi septisk abort. Neonatal listeriose kan ved intrauterin smitte gi premature rier eller vannavgang, prematur fødsel med nedsatt allmenntilstand hos barnet, intrauterin septisk infeksjon, meningitt, multiorgansvikt eller dødfødt. Dersom smitten skjer ved fødselen kommer symptomene etter flere dager i form av meningitt eller sepsis hos barnet. Ved neonatal infeksjon er det høy dødelighet uten behandling.

Så fort man har mistanke, og seinere bekreftet, begynner man med antibiotikabehandling og behandling kan vare lengre tid om fosteret overlever ved intrauterin smitte.

Listeria er mest sannsynlig nest hyppigste årsak til kasting hos sau, etter toksoplasmose, i Norge og gravide bør vise forsiktighet ved abortmateriale etter kasting.

Referanser

Folkehelseinstituttet. (2015). Listeriose - veileder for helsepersonell. Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/listeriose---veileder-for-helsepers/

INFPREG. (2017). Listeria. Kunskapscentrum för infektioner under graviditet - INFPREG. Hentet fra http://www.medscinet.se/infpreg/healthcareinfoMore.aspx?topic=23

Norsk Gynekologisk Legeforening. (2014). Listeriose. Den Norske Legeforening. Hentet fra http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-i-fodselshjelp-2014/Bakterielle-infeksjoner-hos-gravide/Listeriose/

Statens serum institut. (2016). Listeria. Hentet fra http://www.ssi.dk/Service/Sygdomsleksikon/L/Listeria%20infektion.aspx

Veterinærinstituttet. (u.å.). Listeria. Hentet fra http://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/listeria

 

Toksoplasmose og graviditet

Toxoplasmose er en zoonose (kan smitte fra dyr til menneske) forårsaket av parasitten Toxoplasma gondii. Den er en av de mest kjente og vanligste parasitt, men også den mest alvorlige smittsomme sykdommer hos gravide. Parasitten finns i alle land men er mer utbredt i milde og fuktige strøk og vanligere i Mellom- og Sør-Europa enn Nord-Europa. Risiko for smitte er altså ca. 20 ganger større i sydlige land i Europa sammenliknet med Norge. I Brasilia 50 % av alle skolebarn og 80 % av alle gravide hadde gjennomgått infeksjon. I Norden har folk som bor i sørligste deler høyere antall med antistoffer enn hos dem i nordligste del.

Parasitten, som voksen, setter seg i tarmen til (ung)katt, hovedvert og den eneste dyregruppe, og danner der millioner av små egg (oocyster) i løpet av noen uker og som kommer ut med avføringen. En smittet katt kan utskille opp til 10 millioner cyster over en periode på 2 uker og dette gjør katten kun en gang i sitt liv. Katten blir ikke syk og blir altså fort immun mot parasitten. Smitten spres deretter ut i naturen og avføringen kan være lengre tid smittsom da den er veldig motstandsdyktig og leve opp til et år. Derfor kontakt med jord og vann gir større riskiko for smitte en kontakt med en smittet katt.

Gress-etende og varmblodige dyr, blant annet smågnagere og menneske (mellomverter) kan kontamineres gjennom jord og smitten utvikles i muskulatur og organer der det produseres små vevcyster som inneholder mange parasitter. Sandkasser, kjøkkenhager og plen kan altså smittes. Det er spesielt sau, gris, geit og vilt og noen få ganger storfe og fjærfe som smittes

Toksoplasmose-smitte må alltid tenkes når pattedyr, spesielt med sau, kaster foster (abort) eller føder dødfødtt. Gravide bør helst unngå alle fødsler spesielt hos små- og storfe. Se figur nr. 1. Gravide utsatte for smitte er også dyrleger, dyrlegeassistenter, slakteriarbeidere og andre gravide innenfor landbruket.

Figur nr. 1

Forebygging av toksoplasmose:

-        Ha god håndhygiene, spesielt i kjøkkenet. Bruk hansker med kontakt av jord, sandkasse til barn og sandkasse til katter. Sandkasser skal likevel tømmes av katteavføring daglig og be helst noen ikke-gravid å gjøre dette.

-        Unngå å spise rått, ikke gjennomstekt, tørket og saltet kjøtt og kjøttprodukter, spesielt fra sau, gris og vilt. Ikke heller prøvesmaking f.eks. fars før matlagning.

-        Vask utstyr (kniv, skjærefjøl) etter kontakt med kjøtt

-        Unngå upastørisert melk.

-        Vask grønnsaker, frukt, som du ikke kan skralle, og bær grundig.

-        Ikke anskaff en ungkatt i graviditet

-        Unngå reising til land der det er hyppig tilkomst av toksoplasmoseinfeksjon.

 

Parasitten ødelegges ved oppvarming (steking, koking) til over 66°C i minst 3 minutter eller ved nedfrysning til -20°C.

Symptomer, både hos ikke-gravide og gravide, er vanligvis få eller ingen ved smitte. Det kan komme feber og symptomer som ligner influensa som hodepine, større lymfeknuter og muskelsmerter. Mennesker som har nedsatt immunforsvar (f.eks. HIV-smittede) kan få mer alvorlig reaksjon.

Om en gravid kvinne smittes for første gang (primærinfeksjon) er det alvorlig pga. fare for overføring til barnet og dermed skader på nervesystemet (hjerneskade), syn og hørsel eller medføre dødfødsel. Overføring fra mor til barn ses dog relativt sjeldent i Norge. I Norge ca 80-90 % av fertile kvinner kan være smittemottakelige og rundt 0,2 % av disse smittes med Toxoplasma gondii i svangerskapet. Av smittede mødre skjer smitten til fosteret oftest i siste trimester (60-80 %), i andre trimester ca 20-30 % og i de første graviditetsuker er mindre enn 5 % smittet. Jo tidligere smitte jo alvorlige er skader hos fosteret. Det er usikker hvor stor andel det er skader hos smittede barn ved fødsel, men etter enkelte studier kan det være opptil 80 % som har fått senskader.

Smittede friske og ikke-gravide behandles vanligvis ikke. Barn med medfødte smitte behandles i første leveår og andre smittede med alvorlig svak immun behandles med antiparasitt-medikamenter.

Sykdommen diagnostiseres ved å ta blodprøve av antistoffer. Positiv IgG-antistoffer viser gjennomgått infeksjon og deretter livslang immunitet mot parasitten. Positiv IgM kan dreie seg om en nylig gjennomgått infeksjon.

-       IgG negativ og IgM negativ: den gravide har ikke gjennomgått smitte og er derfor mottakelig for dette.

-       IgG positiv/IgM positiv: aktuell eller tidligere gjennomgått smitte. Noen visse tilfeller kan IgM være prostive flere år etter en gjennomgått infeksjon. I dette tilfelle er det viktig å ha resultat før kvinnen ble gravid: positiv IgG utelukker pågående infeksjon. Om prøven ikke eksisterer, må den gravide utredes videre. Man må ha klinisk status i tilfelle om det er symptomer angående mulig smitte.

-       IgG positiv/ IgM negativ: gjennomgått infeksjon tidligere og lite sannsynlighet å ha hatt infeksjon de siste 6 mnd.

-       IgG negativ/ IgM positiv: dette kan være falsk reaksjon eller smitten har akkurat skjedd. Ny prøve etter 2-3 uker. Om IgM har blitt høyere og lav IgG, kan det være en ny infeksjon. Om IgM er uforandret og fortsatt negativ IgG kan det være at det har ikke vært noe smitte, men bare uspesifikk IgM funn.

Hvis en blodprøve har fastslått immunitet for toksoplasmose, kan den gravide altså ikke bli smittet. Derfor er det naturlig å ta toksoplasmose-antistoffer så tidlig som mulig i graviditeten hos utsatte og helst også i risikogrupper før graviditet. Toksoplasmose blir ikke testet rutinemessig i Norge så kvinnen må selv si fra at hun hører til i risikogruppe på grunn av arbeidet sitt.

Om det er påvist smitte ved graviditet blir man henvist til spesialist og blir behandlet eventuelt med antibiotika å redusere risikoen at fosteret skal bli smittet. Risikoen altså øker hos fosteret jo lengre graviditet varer. Det kan tas fostervannsprøve etter uke 15, men inngrepet har en viss risiko og prøven viser ikke heller hvor hardt barnet er rammet. Om fosteret viser å være smittet, blir moren behandlet med antibiotika. Noen barn dødfødte eller dør etter noen dager etter fødsel på grunn av smitte.

De fleste smittede nyfødte ser friske ut og det blir det individuell vurdering om man skal behandle eller ikke, men de blir oppfølging i tilfelle det blir seinere reaksjoner. Barnet som er smittet med aktiv (dvs. med symptomer) infeksjon blir behandlet et års tid. De som har symptomer har ofte øyeinfeksjoner, forstørret lever og milt, gulsott og lungebetennelse og noen har blant annet hydrocephalus og det vises parasitter i spinalvæske. Seinere kan man oppdage også f.eks. hørselsproblemer og lærevansker. Man kan amme da det ikke er funnet parasitten i morsmelk.

Toksoplasmose er muligens den viktigste årsak til kasting (abort) og tap av reproduksjon hos sau og helsekonsekvenser hos risikogrupper ses å være alvorlig: spesielt hos gravide og eventuell smitte til foster.

Referanser:

Arbejdstilsynet. (2009). At-Vejledning. Gravides og ammendes arbejdsmiljø. Opdatert oktober 2015. Hentet fra http://arbejdstilsynet.dk/~/media/AT/at/04-Regler/05-At-vejledninger/A-vejledninger/Gravides-og-ammendes-arbejdsmiljoe-oktober-2015%20pdf.pdf

Felleskatalogen. (u.å). Toksoplasmose. Hentet fra http://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/toksoplasmose

Folkehelseinstitutt. (2015). Toksoplasmose - veileder for helsepersonell. Hentet fra http://www.fhi.no/artikler/?id=82879

INFPREG. (2017). Toxoplasma-infektion. Kunskapscentrum för infektioner under graviditet - INFPREG. Hentet fra http://www.medscinet.se/infpreg/healthcareinfoMore.aspx?topic=30   

Helsenorge.no. (2014). Toksoplasmose i graviditeten. Hentet fra https://helsenorge.no/gravid/toksoplasmose

Norsk Gynekologisk Legeforening. (2014). Toksoplasmose. Den Norske Legeforening. Hentet fra http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-i-fodselshjelp-2014/Bakterielle-infeksjoner-hos-gravide/Toksoplasmose/

Statens serum institut. (2016). Toxoplasmose. Hentet fra http://www.ssi.dk/service/sygdomsleksikon/t/toxoplasmose.aspx

Veterinærinstituttet. (u.å). Toksoplasmose. Hentet fra http://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/toksoplasmose-toxoplasma-gondii

Figur nr. 1 (hentet fra http://ilmuveteriner.com/siklus-hidup-toxoplasma-gondii/ )

 

Jeg er i media :-)

* Fjøsfødselen i Vårt Land av journalist Anita Grønningsæter Digernes 8.12.2016

* - Derfor er sex annerledes etter fødsel Artikkel i mammanett.no av journalist Anette Snarby 23.6.2016

* - Nei, vi venter ikke tvillinger Artikkel i mammanett.no av journalist Anette Snarby 16.6.2016

* - När fäster fostret huvudet? Artikkel i mammasidan.se av journalist Anette Snarby 28.4.2016

* - Når fester forsteret hodet? Artikkel i mammanett.no av journalist Anette Snarby 12.4.2016

* Lite informasjon til gravide bønder - Nationen 6.4.2016

* Som gravid bonde opplever jeg å være totalt overlatt til meg selv - NRK 5.4.2016 

* Jordmora som ble melkebonde - Bondebladet 19.11.2015, papirutgave

* Maidontuottajaksi Norjan vuoristomaisemiin Maaseudun Tulevaisuus lehdessä 16.11.2015 ja (netissä) (Finske "Nationen")

* Når bønder venter barn - Støyende maskiner, lumske bakterier, plantevernmidler, lukt og tunge løft - gravide bønder møter mange utfordringer. Melkebonde og jordmor Marita Bjøru presenterer noen av de viktigste. (Jordmorforbundet sitt fagblad «Jordmora» 2-2015, (artikkel finnes i bloggen) Kan også leses her som pdf

* Her er helsefarene du må tenke på som gravid bonde - Gravide bønder får altfor dårlig informasjon om hvordan yrket kan skade fosteret, mener jordmor og melkebonde Marita Bjøru. Her er hennes foreløpige liste over helsefarer. (Nationen 6.3.2015)

* Jordmor: Gravide bønder er ikke klar over alle helsefarene i yrket - Bonderomantikk til tross, graviditet i landbruket er ingen dans på roser. Altfor få er klar over alle helse­farene, mener jordmor og melkebonde Marita Bjøru. (Nationen 6.3.2015)

Nationen 6.4.2016: - Lite informasjon til gravide bønder - av journalist Jenny Dahl Bakken



Jorid Belle-Thysell er gravid i sjuende måned, og fortsatt aktiv på arbeidet i gården. Men hun tar sine forholdsregler. Foto: Anders Belle-Thysell

Gravide kvinner i landbruket har liten tilgang til informasjon, og får lite oppmerksomhet av kollegene, ifølge jordmor med bønder som spesialitet.

- Det er stort fokus på likestilling i landbruket, og det er vel og bra. Men på enkelte områder blir vi aldri helt likestilte, og her har vi å gjøre med en gruppe det må legges til rette for i hverdagen, forteller Marita Ruohoranta til NRK. Hun er jordmor og driver egen blogg og Facebookgruppe om graviditet i landbruket, og merker at det er stor pågang.

 Der kommer det mange spørsmål, det er tydelig at kvinnene har savnet et sted å henvende seg, sier hun til kanalen.

 

Lite relevant informasjon

En av bøndene som har fått hjelp av Ruohoranta, er Jorid Belle-Thysell. Hun sleit med å finne god og sikker informasjon om hva hun måtte være obs på som gravid bonde. Det er ikke et tema de mediene som vanligvis skriver om graviditet tar for seg.

- Jeg har egentlig bare brukt Google, og søkt på graviditet og landbruk. Det var få treff, for å si det slik, sier hun til Nationen.

Et av treffene ledet til Marita Ruohoranta, en jordmor med landbruk som spesialitet.

- Det var helt tilfeldig at jeg fant den. Noe av det som står der er ganske selvsagt, men mye er også ting du ikke har tenkt på. For eksempel var jeg ikke klar over smittefarene ved lemming og kalving, jeg har først og fremst tenkt på at jeg skal unngå for tunge løft, sier Belle-Thysell.

Les vår sak om gravide bønder fra i fjor vår her. Der intervjuet vi blant andre Marita Ruohoranta, eller Bjøru, som hun het den gang. Et år etter har lite skjedd på informasjonsfronten.

Via bloggen til Ruohoranta fant hun for eksempel ut at hun må være forsiktig med vibrasjoner, som kan oppstå ved bruk av maskiner. Vibrasjonene kan føre til smerter i bekkenet, og øke sjansen for spontanabort.

Bondeorganisasjonene må på banen

Ruohoranta mener myndighetene og bondeorganisasjonene må bli flinkere til å komme med informasjon og fokusere på de gravide bøndene. I dag informerer de ikke om utfordringer for gravide bønder i landbruket. Belle-Thysell har ikke kontaktet dem for informasjon, men hun syns de burde hatt noe lett tilgjengelig.

- Jeg syns hvertfall at det burde vært tilgjengelig mer informasjon på nettsiden enn det er i dag, sier hun.

 

LIKESTILLING: Det er stort fokus på likestilling i landbruket, og det er vel og bra. Men på enkelte områder blir vi aldri helt likestilte.

MARITA RUOHORANTA, JORDMOR

 

I tillegg til lite informasjon om farene gårdsdriften kan by på for gravide, savner hun også informasjon om rettigheter. I dag er det slik at du i stor grad må ha oversikt over rettighetene dine selv.

Les også: Her er helsefarene du må tenke på som gravid bonde

At bondeyrket lenge har vært et "manneyrke", kan ha en betydning for det manglende fokuset på å kombinere gårdsdrift med graviditet, tror Belle-Thysell.

- Det kan ha noe å si. Landbruket har vært veldig mannsdominert. Det er først de senere årene kvinnene har kommet på banen, og dermed har også flere saker som er relevante for kvinnelige bønder fått fokus. Det har nok noe å si at det er flere kvinnelige bønder idag, sier hun.

Sin egen arbeidsgiver

I arbeidslivet generelt, er det arbeidsgiver som har ansvar for å tilrettelegge for gravide. Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt, får de mange henvendelser fra gravide ved mannsdominerte arbeidsplasser, som ofte er dårlig tilrettelagt. 

Bøndene er sin egen arbeidsgiver, og har dermed ansvaret for å tilrettelegge for seg selv. men også bønder har et HMS-organ: Landbrukets HMS-tjeneste. De vedkjenner at de kanskje har litt lite informasjon lett tilgjengelig.

- Det kan sikkert diskuteres om vi har gjort nok. Riktignok har vi sendt ut en del informasjon til medlemmene våre, men jeg er enig i at det også burde være tilgjengelig på nett, sier fagkoordinator i Landbrukets HMS-tjeneste, Halle Arnes, til NRK.

Ifølge Arnes er graviditet først og fremst et tema i én-til-én-møter mellom bønder og rådgivere.

Belle-Thysell avslutter vårt intervju med å lufte en siste frustrasjon:

- Noe jeg gjerne skulle hatt, er arbeidsklær for gravide. Det er umulig å oppdrive. Det gjelder nok for alle yrker, ikke bare for landbruket, sier hun.

 

LINK til artikelen

NRK 5.4.2016: Som gravid bonde opplever jeg å være totalt overlatt til meg selv - Av Journalist Ragnhild Moen Holø



LESJA (NRK): Gravide Jorid Belle-Thysell var ikke kjent med helsefarene i landbruksyrket. Det finnes svært lite informasjon for disse kvinnene, sier jordmor. FOTO: RAGNHILD MOEN HOLØ / NRK

 

Brune og svarte kyr står på rekke og rad i fjøset til Jorid Belle-Thysell og samboeren. Det tygges, rautes, og tygges litt mer. Gårdeier Jorid Belle-Thysell er gravid i sjuende måned, men er fortsatt daglig i fjøset.

- Det er en del oppgaver jeg unngår i graviditeten, sier Jorid, mens hun fordeler høy i forgangen mellom båsene.

Men hva skal man gjøre, hvis man for eksempel står der midt på natta, ei ku skal kalve, du er helt alene - og gravid?

For Jorid er det heldigvis hjelp å få, av mannen og faren, men tanken har slått henne. Det er ikke selvsagt at man har noen å ringe til.


TRAKTOR: Jorid kjører ofte traktor, men ikke når hun er gravid. En traktor vibrerer, og det kan være skadelig for både meg og barnet, sier hun. FOTO: RAGNHILD MOEN HOLØ / NRK

 

Informasjonen om hva man skal være forsiktig med, og hva som for enhver pris bør unngås når du er gravid bonde, er ikke lett å finne.

Det flommer over av nettartikler og informasjon for gravide, men nesten ikke et ord om arbeidslivet som gravid i et fjøs eller på en gård.

- Fra jordmor og andre har jeg hørt de vanlige tingene, at man må være forsiktig med å løfte, for eksempel. Men alt det andre, det kom som en stor overraskelse. Det er lite eller ingen informasjon å finne, forteller Jorid.

 

"Det er stort fokus på likestilling i landbruket, og det er vel og bra. Men på enkelte områder blir vi aldri helt likestilte." MARITA RUOHORANTA, JORDMOR OG BONDE.

Mens hun viser rundt i låven, som er under ombygging for å bli ungdyr-fjøs, forteller hun at ingenting av det hun funnet er offentlig informasjon.

Det var først da jeg tilfeldigvis kom innom en privat blogg om landbruk og graviditet at jeg innså at jeg måtte være forsiktig med blant annet vibrasjoner, forteller Jorid.

Dette må du som gravid bonde være obs på:

  • SPRØYTEMIDLER kan trenge gjennom frisk hud og gi store skader. Plantevernmidler utgjør den verste kjemiske risikoen innen landbruk. Det er ingen kjent grenseverdi, og derfor skal gravide ikke eksponeres for plantevernmidler overhodet. Gravide skal heller ikke komme i kontakt med maskiner/deler/klær/sko som har vært brukt ved sprøyting. Risiko: Skader på fosterets arvestoff, abort, misdannelser eller kreft i barndommen.
  • TOKSOPLASMOSE: For gravide blir smitte fra katter trukket fram på flere offentlige nettsider, men smitten kan like gjerne komme fra høner, storfe, gris eller andre dyr. Ved dyrefødsler der det er mye blod, er man ekstra utsatt for smitte. Hvis man blir smittet kan det i verste fall føre til skader hos fosteret, som svekket syn-, hørsel- og hjerneskade.

  • VIBRASJONER (feks ved bruk av maskiner). Kan føre til smerter i bekkenet, og øke faren for spontanabort. Lavfrekvente vibrasjoner, for eksempel som fører eller passasjer i terrenggående kjøretøyer, kan øke risikoen for abort. Eksponering av hele kroppen for vibrasjoner over lang tid kan øke risikoen for prematur fødsel eller lav fødselsvekt.

  • TUNGE LØFT innebærer en risiko for fosterskader og for tidlig fødsel. Risikoen avhenger av belastningen, dvs. vekt og hvordan og hvor ofte det løftes. Faren øker ved gjentagende tunge løft. Gravide bør ikke løfte mer enn 12 kg om gangen/1000 kg samlet i løpet av en dag. Etter 7. graviditetsmåned skal grensene halveres.

  • STØY: Mange av arbeidsoppgavene på en gård medfører høye lyder. Du kan sette øreklokker på deg selv, men ikke på magen. Undersøkelser viser at barnets hørsel kan påvirkes av langvarig eksponering for kraftig støy under graviditeten, og at lave frekvenser har større skadepotensiale.

  • STØT for eksempel som følge av fall eller slag direkte mot den gravides mage, kan utgjøre en fare for graviditeten, spesielt i den siste halvdel. Morkaken kan løsne og det kan bli blødninger i livmoren. De som jobber med dyr er spesielt utsatt.

Kilde: Jordmor Marita Ruohoranta

Stort fokus på likestilling i landbruket, men ikke på gravide

Kvinnen bak bloggen Jorid kom over, er finske Marita Ruohoranta. Hun bor i Grue i Hedmark, og er utdannet jordmor.

Hun er selv bonde, men i likhet med Jorid fant hun ut raskt ut at informasjonsmangelen for gravide bønder var stor. I tillegg er det mange potensielle farer for mor og barn i yrket.

- For eksempel klemskader, arbeid med kjemiske stoffer, smitte fra dyr til menneske, og mye mer, forteller Ruohoranta.

Hun etterspør mer informasjon og fokus på gravide bønder fra myndighetene og bransjeorganisasjonene i landbruket.

- Det er stort fokus på likestilling i landbruket, og det er vel og bra. Men på enkelte områder blir vi aldri helt likestilte, og her har vi å gjøre med en gruppe det må legges til rette for i hverdagen, forteller Marita.

Ruohoranta arbeider nå med en masteroppgave med temaet graviditet og landbruk, der hun tar for seg de viktigste farene yrket representerer.

- I tillegg har jeg startet en facebookgruppe for gravide bønder. Der kommer det mange spørsmål, det er tydelig at kvinnene har savnet et sted å henvende seg, forteller Marita.

 

"Det stemmer nok at vi ikke har lagt ut noe særlig på nettsidene våre, vi har et forbedringspotensial der." HALLE ARNES I LANDBRUKETS HMS-TJENESTE

 

Kjemikalier = stor risiko

En av de største risikofaktorene for gravide, er å arbeide med kjemiske stoffer. Slike stoffer blir brukt til sprøyting, og et eksempel er plantevernmidler.

- Forebygging for eksponering av slike stoffer må gis høyeste prioritet. De kan komme inn i kroppen gjennom huden, ved at man puster dem inn eller svelger dem. Det er ingen kjent grenseverdi, og derfor skal gravide ikke ha noe med slike kjemikalier å gjøre i det hele tatt, sier Marita Ruohoranta.

Hun forteller at gravide heller ikke bør ta på maskiner eller deler som har vært i kontakt med slike sprøytemidler.

- Dette inkluderer også klær og sko man har hatt på seg ved sprøyting, eller som andre har brukt i dette arbeidet, forklarer hun.

Videre sier hun at gravide ikke kan være i drivhus når det foregår sprøyting, og at de må vente i minst to dager, om ikke lenger, etter det har vært en fullstendig utlufting.

- Dette er ikke å spøke med. Hvis gravide utsettes for slike stoffer, kan det gi skader på fosterets arvestoff, både i kjønnsceller og andre celler i kroppen. Skader på fosteret kan føre til abort, misdannelser eller kreft i barndommen, sier Marita.


FARLIG: Sprøytemidler er ikke bra for noen å få i seg, men utgjør en ekstra risiko for gravide. Om du er gravid skal du ikke komme i kontakt med slike stoffer på noe som helst vis. Illustrasjonsfoto. ​FOTO: NICOLAS BARREAU / PHOTOPQR/L'EST REPUBLICAIN

 

Mange risikoyrker for gravide

Bondeyrket er bare ett av svært mange yrker som kan utgjøre en risiko for gravide.

får en del henvendelser om risikoutsatte yrker for gravide, det gjelder for eksempel helsepersonell som jobber med nattarbeid, løsemidler, narkosegasser, cellegift og kreftbehandling, sier Petter Kristensen i Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Han sier at de ofte blir kontaktet av gravide som arbeider ved mannsdominerte arbeidsplasser, der det ofte ikke er tilrettelagt på samme måte som i typiske kvinneyrker.

 

"I arbeidet mitt som barnehagelærer blir det tatt hensyn til alt mulig, som stress, belastning, kortere arbeidsdager, andre oppgaver og så videre, og så videre. Men i arbeidet som bonde opplever jeg å være totalt overlatt til meg selv." JORID BELLE-THYSELL

 

I alt blir 70 prosent av alle gravide i Norge sykmeldte i svangerskapet, og ifølge Kristensen blir de fleste sykmeldt fordi det legges for lite til rette for den gravide.

Arbeidsgiver har ansvar for å vurdere risikoen på arbeidsplassen og å iverksette nødvendige miljøtiltak. De generelle kravene til arbeidsmiljøet gjelder også for å sikre helsa til den gravide arbeidstakeren og hennes ufødte barn, sier han.

Jorid Belle-Thysell

Arbeidsklær er heller ikke så enkelt å få til å passe når man er gravid bonde. ? Denne buksa for eksempel, er størrelse XL. Jeg trenger livvidden, men den er altfor stor ellers, ler Jorid Belle-Thysell. FOTO: RAGNHILD MOEN HOLØ / NRK

 

Han legger til at arbeidsgivere ofte er usikre på hvilke krav man skal sette til arbeidsmiljøet under graviditet, fordi arbeidsgiveren ikke har spesialkunnskap om helserisiko og graviditet.

- En arbeidsgiver bør derfor forvente av bedriftshelsetjenesten eller HMS-tjenesten at de skal ha kvalifiserte fagkonsulenter på dette området, sier han.

Landbrukets HMS: - Vi kan bli bedre

Norsk Landbruksrådgivning og Landbrukets HMS-tjeneste er bøndenes bedriftshelsetjeneste. På nettsidene deres er det informasjon om alt fra mental trening for bønder til hvordan man skal unngå MRSA-smitte for svinebesetninger. Men hvis man i søkefeltet på siden skriver «gravid» eller «graviditet», får man null treff.

- Det kan sikkert diskuteres om vi har gjort nok. Riktignok har vi sendt ut en del informasjon til medlemmene våre, men jeg er enig i at det også burde være tilgjengelig på nett, sier fagkoordinator i Landbrukets HMS-tjeneste, Halle Arnes.

 

"En arbeidsgiver bør forvente av bedriftshelsetjenesten eller HMS-tjenesten at de skal ha kvalifiserte fagkonsulenter innen graviditet." PETTER KRISTENSEN, PROFESSOR, STATENS ARBEIDSMILJØINSTITUTT

 

Han sier at de jobber hver eneste dag med å få informasjon til kunder rundt om i landet, og han tror at graviditet ofte er tema når rådgiverne har én til én-møter med bønder på den enkelte gård.

- Men det stemmer at vi ikke har lagt ut noe særlig på nettsidene våre, vi har et forbedringspotensial der. Det er kanskje en digresjon, men vi har nylig blitt en del av en større organisasjon og nå arbeider vi med å forene to hjemmesider. Men uansett, det er ikke bra, innrømmer han.


Halle Arnes i landbrukets HMS-tjeneste sier at de informerer så godt de kan, og at de har hatt fokus på gravide bønder. - Men vi kan legge ut mer på info på nett, sier han. FOTO: PRIVAT

Arbeid i barnehage: Full tilrettelegging

For Jorid er arbeidshverdagen i barnehagen og på gården totalt forskjellig, og ikke bare i det faktiske innholdet i jobben. Tilretteleggingen og muligheten for informasjon er også svært ulik i de to yrkene. I arbeidet som barnehagelærer opplevde hun at det raskt ble lagt til rette for at hun var gravid.

- Det blir tatt hensyn til alt mulig, som stress, belastning, kortere arbeidsdager, andre oppgaver og så videre, og så videre. Men i arbeidet som bonde opplever jeg å være totalt overlatt til meg selv, sier hun.

Lesja-bonden understreker at hun som selvstendig næringsdrivende vet at hun må ta ansvaret selv, men at hun gjerne skulle sett at det fantes offentlig informasjon man kunne forholde seg til.

- For eksempel er det jo mye informasjon om at gravide skal unngå kontakt med katteavføring i graviditeten, fordi det kan medføre toksoplasmose-smitte. Men det står ingen steder at smittefaren kan jo være like stor i et fjøs, forteller en oppgitt Jorid.

Det er andre gangen hun er gravid. Første gangen ble hun gravid ved hjelp av prøverør, og var forberedt på en annen måte.

- Da hadde vi i tillegg hadde mye fritid fordi vi bare hadde ansvaret for garden annenhver uke, men denne gangen er det helt annerledes, forteller Jorid.


VIBRASJON: Denne foringsmaskinen er fast med i fjøsstellet i fjøset hos Jorid. ? Jeg brukte den en del i starten av graviditeten, men den rister veldig. Bekkenet hadde ikke godt av det, og etter det jeg nå vet kan vibrasjoner føre til for tidlig fødsel, sier Jorid. OTO: RAGNHILD MOEN HOLØ / NRK

Døgnarbeid

Med totalansvaret for en gård, er paret helt og holdent avhengige av hjelp nå som Jorid er gravid. De får hjelp av faren til Jorid, og har så langt sluppet å leie inn avløser. Men på en gård kan det skje ting døgnet rundt, og Jorid har blant annet tatt imot kalver mens hun selv har vært gravid.

- Må man, så må man. Men en kalv veier ganske mye, forteller Jorid.

En maskin hun kjørte en del i starten av graviditeten, men som hun unngår etter å ha fått ny informasjon, er foringsmaskinen. Traktor er også et problem, særlig hvis maskinen er av eldre dato og dermed rister en del.

- Etter å ha lest bloggen ble jeg obs på at vibrasjoner kunne være skadelig for bekkenet. Dette kunne jeg gjerne ha fått opplysninger om på en offentlig side, sier Jorid.

Enn så lenge får hun og mannen hverdagen i fjøset til å gå rundt med god hjelp, og hun er takknemlig for at hun fant informasjonen hun trengte til slutt.

- Dyra må ha mat, de må melkes og de må ha stell. Men man ønsker ikke å utsette barnet eller seg selv for fare, og da er det godt å vite hva man skal ta hensyn til, avslutter hun.

 

LINK til artikkelen.

 

Når bønder venter barn

Av Marita Ruohoranta (tidl Bjøru), jordmor og melkebonde

Opprinnelig publisert i JORDMORA 2-2015 sider 28-33 ved Jordmorforbundet. Copyright/opphavsrett Marita Ruohoranta: del gjerne teksten med linken til denne siden :-)

For noen år siden fikk jeg en veterinær -som i tillegg hadde melkeproduksjon på gården sin - til svangerskapskontroll. Hun hadde med et skjema; «Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser (NAV 14-04.10)».

Jeg hadde tidligere jobbet mest med fødende og barselkvinner, og hadde aldri hørt om skjemaet. Medisinsk risikovurdering I skjemaet skulle jeg skrive en medisinsk risikovurdering med tanke på både kvinnens yrke som distriktsveterinær for produksjonsdyr, og med melkekyr hjemme. Blant annet sto det: «På bakgrunn av kvinnens beskrivelse av sitt arbeid, skal lege/jordmor så nøyaktig og utfyllende som mulig, beskrive den medisinske risiko kvinnens arbeid medfører for fosteret (felt 5)». Heldigvis kunne hun «diktere» hva jeg skulle skrive, da dette var hennes tredje barn. Hun hadde også tidligere veiledet andre jordmødre. Jeg syntes dette var veldig flaut.

Lite om landbruk

Da jeg kom hjem, begynte jeg å søke etter mer informasjon. Arbeidstilsynet har laget «Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer ?risikovurdering og iverksetting av tiltak (bestillingsnummer 587)». Det var mye tekst, men landbruket var nevnt bare i én setning. Jeg søkte også på finsk, som er  morsmålet mitt, og kom ofte over navnet «Marja Kallioniemi». Hun har forsket på kvinner som jobber heltid på gård, og leverte doktoravhandling om dette 2013. Sammen  med en kollega har hun også skrevet et infohefte som har blitt delt til helsestasjoner i Finland, og som kan lastes ned fra nettet. Hun er det nærmeste jeg har kommet en ekspert i Norden på temaet «Landbruk og graviditet», og hun skal være min mentor i veien videre.

Sykemelding eller svangerskapspenger?

I praksis har jeg opplevd, til og med i mitt eget tilfelle, at jeg har sendt en gravid til legen for å få sykemelding. Jeg har da ikke tenkt på at jeg som jordmor kan sette meg inn i hvilke utfordringer arbeidshverdagen til vedkommende gir, og kanskje da finne ut at svangerskapspenger er den rette veien å gå. Av og til må man sette opp en ny time bare for å vurdere arbeidssituasjonen. Den gravide kan være frisk, samtidig som arbeidsmiljøet setter grenser og skaper problemer og gir dermed risiko for skade på fosteret. Ofte kan man tilrettelegge, men det fins situasjoner i diverse yrker der tilrettelegging ikke er nok, eller der gravide ikke kan omplasseres.

HMS i landbruket

I landbruket betaler man medlemskap til Landbrukets HMS og får veiledning i å sette søkelys på forebyggende HMS-arbeid på gården. Alle i næringen skal ha egen HMS-mappe lett tilgjengelig, og alle som er involvert i gården og gårdsarbeid (familie, slekt, avløsere og så videre) skal ha kjennskap til det individuelle HMS-systemet på den aktuelle gården. Der nevnes sjelden graviditet. 

Generelt i yrkeslivet skal en arbeidstaker så fort hun vet hun er gravid, i samarbeid med arbeidsgiver vurdere risikoer knyttet til fosteret, seg selv og seinere eventuelt amming. Risikovurdering handler om varighet, farlighet og hvor sterkt man blir påvirket. Idealet er at det naturlig har blitt innarbeidet prosedyrer. Det gir økt trygghet, samt bedre forebygging og sikkerhet for alle om man vet hvordan man håndterer situasjoner og arbeid når en medarbeider blir gravid. I landbrukssammenheng er det snakk om mannen og andre medarbeidere på gården.

Ansvar for å melde

Jordmor eller lege har ansvaret for å melde fra om fosterskadelige påvirkninger i kvinnens arbeid. Her må fagpersonen bruke sitt beste skjønn, og ingen forventer at en jordmor opptrer som toksikolog eller yrkeshygieniker. En tommelfingerregel er at om den gravide er redd for at hun utsettes for fosterskade, og jordmoren etter beste skjønn finner det mulig, skal man fylle ut skjemaet «Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser (NAV 14-04.10)». Om den gravide ikke kan omplasseres fra et fosterskadelig arbeidsmiljø, har hun rett på svangerskapspenger. Hun skal ikke sykemeldes. Den gravide søker selv og må ha dokumentasjon fra jordmor (eller lege).

Hvis kvinnen jobber som avløser, og har arbeidskontrakt med for eksempel avløserlag eller med gården, og hun dessuten mottar vanlig månedlig lønn, skal hun gi utfylt «Tilrettelegging/omplassering pga. graviditet (Best. nr. 474b)» til arbeidsgiver og videre til NAV. 

Man kan ha graderte svangerskapspenger og visse arbeidsoppgaver kan falle bort. For eksempel kan man ha avløser bare for melking i båsfjøs, kjøring av traktor i kornproduksjon eller lignende avtaler. 

Eksempler på fosterskade er ufrivillig abort, for tidlig fødsel, veksthemning, dødfødsel eller misdannelser. Fosterskade kan også være sykdom som oppstår i fostertiden, men som viser seg først seinere i livet, for eksempel psykisk utviklingshemning, nedsatt forplantningsevne og forskjellige sjeldne kreftformer. Barnet kan også bli påvirket gjennom morsmelk.


Foto: Eivind Jensen. Bonde Ann Therese Ripel Jensen med geitmelkproduksjon i Etne, Flåte Gård.

Den gravide bondes utfordringer

I arbeidet som bonde er det en rekke utfordringer for gravide som jordmødre og ikke-bønder ikke nødvendigvis tenker på. Her er noen av dem: 

Arbeidsutstyr og personlig verneutstyr

Arbeidsutstyr og personlig verneutstyr er vanligvis ikke utformet for gravide kvinner. Graviditet og amming innebærer fysiologiske endringer som kan gjøre at bruk av slikt utstyr ikke bare blir ubekvemt, men også usikkert. Dette gjelder for eksempel om utstyret ikke passer eller hvis kvinnens bevegelighet, fingerferdighet eller koordinasjonsevne blir midlertidig nedsatt som en følge av graviditeten eller av at hun nylig har født.

Arbeid alene

Gravide kvinner er mer utsatt for risiko enn andre når de arbeider alene, særlig dersom de skulle falle eller ha behov for øyeblikkelig medisinsk hjelp. 3) Støt, vibrasjoner og bevegelser Støt, for eksempel som følge av fall eller slag direkte mot den gravides mage, kan utgjøre en fare for graviditeten, spesielt i den siste halvdel. Morkaken kan løsne og det kan bli blødninger i livmoren. De som jobber med dyr, er spesielt utsatt. 

Lavfrekvente vibrasjoner

For eksempel som fører eller passasjer i terrenggående kjøretøyer, eller for kraftige bevegelser, kan øke risikoen for abort. Eksponering av hele kroppen for vibrasjoner over lang tid kan øke risikoen for prematur fødsel eller lav fødselsvekt. Traktorkjøring er dessuten en av det vanligste oppgaver på de fleste gårder, og noe som dermed kan medføre økt risiko.

Støy

Langvarig eksponering for kraftig støy kan føre til økt blodtrykk og tretthet hos kvinnen. Gravide kan reagere hormonelt på kraftig støy, og det kan få betydning for fosterets generelle utvikling, for eksempel vekt ved fødselen. Undersøkelser viser dessuten at barnets hørsel kan påvirkes av langvarig eksponering for kraftig støy under graviditeten og at lave frekvenser har større skadepotensial. Støy over 85 dB gjennom en arbeidsdag påvirker sannsynligvis fosterets øre. Hørsel utvikles i siste halvdel av graviditet, og fosteret skades mest av lavfrekvent støy under 500 Hz. Støyen dempes på veien til fosterets ører, men denne dempingen er likevel meget liten ved lave frekvenser. En tommelfingerregel er at om man må heve stemmen for å snakke med en annen på én meters avstand, så er det altfor høy støy i bakgrunnen. Man må også ta hensyn til at morens bruk av personlig hørselsverneutstyr ikke beskytter det ufødte barnets ører.

Stående og gående arbeid

Fysiologiske endringer under graviditeten, som økt blod- og slagvolum, generell utvidelse av blodårene og mulig sammenpressing av vener i mage og bekken, øker blodtilførselen i armer og ben ved stående aktiviteter. Sammenpressing av vener kan redusere blodets tilbakestrømning fra bekkenet, noe som fører til en kompenserende økning av morens puls og sammentrekninger i livmoren. Dersom kompensasjonen ikke er tilstrekkelig, kan kvinnen oppleve svimmelhet og ubehag. I tillegg kan man få ryggsmerter, hemoroider og åreknuter.

Langvarig stående og gående arbeide mistenkes for å kunne være årsak til hemmet vekst hos fostre og fare for tidlig fødsel. Den gravide bør høyst arbeide 1-1,5 time med stående og gående arbeide og deretter minst 30 min hvile.

Støt, vibrasjoner og bevegelser

Støt, for eksempel som følge av fall eller slag direkte mot den gravides mage, kan utgjøre en fare for graviditeten, spesielt i den siste halvdel. Morkaken kan løsne og det kan bli blødninger i livmoren. De som jobber med dyr er spesielt utsatt. Lavfrekvente vibrasjoner, for eksempel som fører eller passasjer i terrenggående kjøretøyer, eller for kraftige bevegelser, kan øke risikoen for abort.

Eksponering av hele kroppen for vibrasjoner over lang tid kan øke risikoen for prematur fødsel eller lav fødselsvekt. Traktorkjøring er en av det vanligste oppgaver i de fleste gård (våronn, slått, tresking, kornproduksjon osv.) og som skjer ofte daglig (henting av rundballer).

Luktesans

Når man er gravid, er luktesans forsterket, spesielt de tre første månedene av svangerskapet. Ifølge gravide selv er dette veldig plagsomt, og det kan være at man for eksempel ikke tåler lukter fra fjøs. Stress og dårlig ernæring kan dessuten forsterke lukter.

Varme

Arbeidstemperaturer mer end 35 °C kan være til skade for fosterets utvikling på grunn av overoppheting av fosterets vev eller sviktende blodtilførsel til fosteret. I siste halvdel av graviditeten kan det være besværlig for kvinnen å arbeide lenge i strekk og det kan gi dehydrering. Det kan være for eksempel høy luftfuktighet eller direkte varm stråling fra sollys f eks. i drivhus.

Utilstrekkelige hvilemuligheter, hygieniske anlegg og ernæring

Hvile er viktig for gravide og kvinner som nylig har født. Trettheten øker under og etter graviditeten og kan forverres av faktorer i arbeidet. Behovet for fysisk hvile kan kreve tiltak som sørger for at den gravide har tilgang til et sted der hun med passende mellomrom kan sitte eller ligge ned under behagelige, private forhold uten å bli forstyrret.

På grunn av trykk på blæren og andre endringer som skjer under graviditeten, må gravide gå oftere på toalettet, og behovet kan være mer akutt enn hos andre. Ammende kvinner kan ha samme behov på grunn av økt væskeinntak for å øke morsmelkproduksjonen. Hvis det på grunn av avstand, arbeidsprosesser, arbeidssystemer eller lignende ikke er enkel tilgang til toaletter og tilhørende hygieniske anlegg på arbeidsplassen, kan det oppstå økt risiko for helse og sikkerhet, herunder betydelig risiko for infeksjoner og nyresykdommer.

Balansert og næringsrik mat og drikke med jevne mellomrom, særlig rent drikkevann, er svært viktig for helsen til gravide, kvinner som nylig har født og deres barn. Appetitt og fordøyelse påvirkes av tidspunkter, hyppighet og varighet av matpauser, og dette påvirker også helsen til det ufødte barnet. Det skjer også en påvirkning under og etter graviditeten på grunn av hormonelle og fysiologiske endringer. Slike endringer kan blant annet resultere i eller påvirke svangerskapskvalme, stillingen til barnet i livmoren og de ernæringsmessige behovene til moren, det ufødte barnet eller barn som blir ammet.

Tunge byrder

Leddbåndene blir slappere i graviditet, og på grunn av voksende mage kan man ikke lenger løfte og bære nær kroppen. Risikoen for å føde for tidlig eller hemme veksten hos fosteret kan øke ved fysiske belastninger og gjentakende tunge løft. Gravide burde ikke løfte mer enn 12 kg av gangen, og i løpet av arbeidsdagen skal det ikke bli samlet mer enn 1000 kg. Løfting skal deles jevnt utover dagen. Etter 7. graviditetsmåned skal grensene halveres.

Stress

Hormonelle, fysiologiske og psykologiske endringer, spesielt om de kommer raskt, kan under og etter graviditeten medføre større mottakelighet for stress, angst eller depresjon. Usikkerhet med hensyn til økonomi, følelser og arbeidssituasjon kan påvirkes av endringer i økonomiske forhold som graviditeten medfører. Det kan være vanskelig å kombinere arbeid og privatliv. Dette gjelder særlig ved lange, uforutsigbare eller sosialt ugunstige arbeidstider, eller om annet familieansvar er involvert.

Ytterligere yrkesrelatert stress kan forekomme dersom kvinnen er engstelig for graviditeten eller for resultatet av den, særlig hvis hun tidligere har opplevd spontanabort, dødfødt barn eller andre unormale forhold. Slik engstelse kan øke på grunn av belastninger fra omgivelsene på arbeidsplassen. Stress knyttes i noen undersøkelser til økt forekomst av spontanabort og nedsatt evne til å amme. Det samme gjelder kvinner som har vært alvorlig syke eller opplevd traumer, som for eksempel keisersnitt, i tilknytning til graviditet eller fødsel.

Også graviditet etter mange års ufrivillig barnløshet kan øke stress. Under visse forhold kan imidlertid det å komme tilbake til arbeidet etter slike hendelser være med å avhjelpe stress, men dette forutsetter et solidarisk og støttende arbeidsmiljø.

Kjemiske farer

Plantevernmidler er de verste kjemiske risker innen landbruk, og forebygging av eksponering må gis høyeste prioritet. De kan komme i kroppen gjennom hud, pusting eller svelging. Det er ingen kjent grenseverdi, og derfor skal gravide ha ingenting å gjøre med plantevernmidler under graviditet. Gravide kan ikke heller ta på maskiner eller deler der det har vært i kontakt med midler og dette inkluderer også klær og sko man har hatt på seg ved sprøyting. 

Gravide kan ikke være i drivhus når det skjer sprøyting og må vente minst 2 dager, om ikke lenger, etter fullstendig lufting. Hvis skadene skjer på kjønnscellene (egg-/sæd), kan skadene overføres til neste generasjon og hvis skadene skjer i andre celler i kroppen kan det føre til kreft. Hvis gravide utsettes for slike stoffer, kan det (i tillegg) gi skader på fosterets arvestoff, både i kjønnsceller og andre celler i kroppen. Skader på fosteret kan føre til abort, misdannelser eller kreft i barndommen.

Toksoplasmose

Sykdommen er mer utbredt i milde og fuktige strøk, og vanligere i Mellom- og Sør-Europa enn i Nord-Europa. Risiko for smitte er cirka 20 ganger større i sydlige land i Europa enn i Norge. Primærinfeksjon hos gravide er alvorlig på grunn av fare for overføring til barnet gjennom skader på nervesystemet (hjerneskade), syn og hørsel eller dødfødsel. Overføring fra mor til barn ses dog relativt sjeldent. Den hyppigste smittevei er inntak av utilstrekkelig tilberedt kjøtt og kjøttprodukter fra sau og gris.

Smitten kan også overføres ved direkte kontakt med avføring fra katter, blant annet ved rengjøring av kattekassen og hagearbeid. Parasittegg i katteavføring kan være smittsomme i flere måneder.

Uvaskete grønnsaker, frukt og bær kan også være smittekilder. Toksoplasmose kan også oppstå ved smitte fra infiserte pattedyr og spesielt ved kasting av dyrefoster eller dødfødsler der det er mistanke om toksoplasmose-smitte. 

Gravide bør helst unngå alle fødsler, spesielt hos storfe og småfe (se bilde 1). Gravide som er spesielt utsatte for smitte, er dyrleger, dyrlegeassistenter, slakteriarbeidere, landbruksarbeider og kennelpersonale.

Hvis en blodprøve har fastslått immunitet over for toksoplasmose, kan den gravide ikke bli smittet. Derfor er det naturlig å ta toksoplasmose-antistoffer så tidlig som mulig i graviditeten.


Bilde 1. Toksoplasmose

Listeriose

Listeriose er en næringsmiddelbåren zoonose, som forårsakes av bakterien listeria monocytogenes. Bakterien er utbredt overalt i naturen og finnes hos de fleste dyrearter. Sykdommen kan ramme alle varmblodige dyr og kan forårsake hjernebetennelse og abort hos dyrene. Særlig sau og storfe som får silofôr er utsatt for sykdom.

Enkelte bearbeidete matvarer med lang holdbarhetstid spises uten videre varmebehandling, er mulige risikoprodukter. Det kan være oppskåret, kokt kjøttpålegg, rått kjøtt, inkludert gravet og speket kjøtt, samt gravlaks, røkelaks, rakfisk og meieriprodukter laget av upasteurisert melk.

Til gravide gir smitte vanligvis ingen symptomer. Det vil si at de kan smitte sitt barn uten selv å bli syk. Infeksjon i livmoren kan føre til fosterdød. Listeriose hos nyfødte kan, dersom smitten har skjedd i livmoren, opptre som prematur fødsel med nedsatt allmenntilstand og symptomer på multiorgansvikt. Dersom smitten er skjedd i fødselskanalen, kommer symptomene etter tre eller flere dager i form av hjernehinnebetennelse.

Ved infeksjon hos nyfødte er det høy dødelighet.

Q-feber og papegøyesyke (Ornitose)

Q-feber og papegøyesyke er også såkalte zoonoser, som altså kan smitte fra dyr til menneske. De er bakterieinfeksjoner som kan føre til influensalignende symptomer.

I Norge forekommer disse infeksjonene forholdsvis sjeldent, men personer som arbeider ved dyrelaboratorier, slaktere, veterinærer, bønder samt personale i dyrebutikker, dyrehager og oppdrettere av stuefugler er spesielt utsatt.

Ornitose er primært en sykdom hos fugler, og reservoar for bakterien er hovedsakelig selskapsfugler og ville fugler, men også enkelte andre dyrearter, deriblant småfe, storfe, gris og katt.

Q-feber rammer primært storfe, sau og geit, men også kjæledyr, som for eksempel katt, kanin og fugler, kan bli syke. Bakterien skilles hos dyr ut i melk, urin, avføring, og i store mengder i fostervann, morkake og fosterhinner.  

Vanskelige vurderinger 

I siste halvdel av graviditeten kan det være besværlig for kvinnen å arbeide lenge i strekk, og det kan gi dehydrering, spesielt ved høy luftfuktighet eller varm stråling fra sollys, for eksempel i drivhus. Vanskelige vurderinger Det er i utgangspunktet veldig vanskelig å vurdere om og hvordan arbeidsmiljøet er risikofylt når den gravide er hos lege eller jordmor.

Arbeidsgiver skal ha ansvaret for helse, miljø og sikkerhet for arbeidstaker, og plikter å foreta risikovurdering. Arbeidstilsynet mener at dette krever spesiell kompetanse, og derfor fikk undertegnede behov for å prøve å opplyse mer om gravide i landbruket.

Det kan være vanskelig å få avløser både på kort og lang sikt. Jo tidligere man planlegger i forkant av utfordrende arbeid, som kalving eller våronn, jo mer kan man unngå at det skjer skade på fosteret eller den gravide. Å være gravid skal tross alt være en naturlig del av livet på gården, og ved å forstå og å kartlegge risikoer og farer på forhånd, kan man få en god arbeidshverdag.

 

GRAVID PÅ LANDET: Bonde Wenche Elisabeth Olsen driver med sau- og kornproduksjon i Kapp på Østre Toten, Mellom Rustad Gård. Som gravid bonde kan arbeidet medføre farer andre arbeidstakere sjelden må forholde seg til. Foto: Frode Hermanrud/Oppland Arbeiderblad.

 

Referanser

Arbejdstilsynet i Danmark, 2015. Gravides og ammendes arbejdsmiljø. April 2015. http://arbejdstilsynet.dk/da/regler/at-vejledninger/g/a-1-8-gravides-og-ammendes-arbejdsmiljoe.aspx [lest 20.04.2015]

Folkehelseinstitutt, 2010. Listeriose - veileder for helsepersonell. Kapittel i Smittevernveilederen (Smittevernboka). http://www.fhi.no/artikler/?id=82811 [lest 20.04.2015]

Folkehelseinstitutt, 2010. Ornitose - veileder for helsepersonell. Kapittel i Smittevernveilederen (Smittevernboka). http://www.fhi.no/artikler/?id=82830 [lest 20.04.2015]

Folkehelseinstitutt, 2010. Toksoplasmose - veileder for helsepersonell. Kapittel i Smittevernveilederen (Smittevernboka). http://www.fhi.no/artikler/?id=82879 [lest 20.04.2015]

Folkehelseinstitutt, 2010. Q-feber - veileder for helsepersonell. Kapittel i Smittevernveilederen (Smittevernboka). http://www.fhi.no/artikler/?id=82838 [lest 20.04.2015]

Helsedirektoratet, 2011., Fosterskadelig arbeidsmiljø http://sykmelderveileder.helsedirektoratet.no/utfordrende-tilstander/graviditet/arbeidsgivers-fritak-ykepenger/Sider/default.aspx [lest 20.04.2015]

Kallioniemi Marja og Sulin Auli, 2010. Skydda ditt ofödda barn -Risker i lantbruksarbetet under graviditeten. 30.03.2010. Mela, Finland. https://www.mela.fi/sites/default/files/skydda_ofodda.pdf

Legehåndboka, 2014. Risikoanalyse av gravides arbeidsmiljø. 04.12.2014. Norsk Arbeidsmedisinsk Forening. http://amv.legehandboka.no/forebygging/andre-forhold/risikoanalyse-av-gravides-arbeidsmiljo-38626.html [lest 20.04.2015]

Mattilsynet og Bioforsk Plantehelse, 2012. Handtering og bruk av plantevernmidler. 11. utgave/5. opplag 2015.

NAV, 2014. Svangerskapspenger. https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/%C2%A7+14-4+Svangerskapspenger.147607.cms [lest 20.04.2015]

 

Opprinnelig publisert i JORDMORA 2-2015 sider 28-33 ved Jordmorforbundet

Copyright/opphavsrett Marita Ruohoranta: del gjerne teksten med linken til denne siden :-)

Bondebladet: Kontraster for helseforskerne

Bønder har over lang tid levd med en vedvarende usikkerhet om fremtiden, høy økonomisk usikkerhet og lav lønnsomhet. Hvordan kan det være å leve i en slik situasjon over tid? spør fem helseforskere i denne kronikken.

Bønder arbeider mer enn andre, de arbeider lengre dager, de er hyppigere fysisk slitne etter endt arbeidsdag og de har færre kolleger rundt seg som kan gi sosial støtte sammenliknet med folk i andre yrker, påpeker helseforskerne. (Foto: Steinar Johansen)
Bønder arbeider mer enn andre, de arbeider lengre dager, de er hyppigere fysisk slitne etter endt arbeidsdag og de har færre kolleger rundt seg som kan gi sosial støtte sammenliknet med folk i andre yrker, påpeker helseforskerne. (Foto: Steinar Johansen)

 

Uke 12 i 2015 ble full av kontraster for oss helseforskere. Tirsdag 17. mars sendte NRK1 Brennpunkt: Matvarekrigen. Rema-sjef Ole Robert Reitan hadde invitert over 500 kjøpmenn til Las Vegas for å feire seg selv. I løpet av én generasjon er Reitan-familien blitt en av landets rikeste på å selge matvarer. Derfor kunne Rema arrangere tidenes beachparty i kasinobyen.

Onsdag 18. mars var det Temadag om arbeidsmiljø og helse i landbruket på Hell. Hovedtemaet var arbeidsforhold og mental helse blant bønder. Antallet gårdsbruk og bønder er desimert i løpet av få tiår. Noen resultater fra vår forskning ved HUNT forskningssenter NTNU ble lagt fram og diskutert. Det viser seg at mannlige bønder er den yrkesgruppen som har høyest forekomst av depresjon sammenlignet med alle andre yrkesgrupper.

Lørdag 21. mars er hovedoppslaget i Trønder-Avisa: «70 storfe sultet i hjel». Mattilsynet fant 70 døde storfe da de rykket ut til en gård i Fosnes kommune. Avisa skriver at det er snakk om en personlig tragedie. Gårdeier er siktet for brudd på dyrevernsloven. Men spørsmålet er om vi burde sikte i en annen retning. Hvem har tilrettelagt for slike kontraster?

Helseforskjeller

Sosiale ulikheter i helse preger alle samfunn. Folk med høy yrkesstatus og høy inntekt beholder en bedre helse lenger. Vi ser en gradient i helse gjennom hele befolkningen, en trinnvis bedre helse for hvert trinn oppover på rangstigen. Dette gjelder for depresjon, men også for de aller fleste sykdommer og plager. Rammevilkårene forskjellige grupper lever under i samfunnet er den viktigste årsaken til at slike helseforskjeller oppstår. De er blitt kalt de sosiale helsedeterminantene.

I næringspyramider i naturen nærer organismer seg av nivået under, og samtidig utgjør de næring for nivået over. I  den norske matforsyningpyramiden står bøndene nederst. De som selger maten til forbrukerne har inntatt toppen.

Samfunn som klarer å utjevne økonomiske forskjeller gjør det imidlertid bedre på mange områder. Helsetilstanden er bedre, barnedødeligheten lavere, kriminalitet er mindre utbredt, skoleresultatene er bedre, og tilliten i samfunnet ? den sosiale kapitalen er høyere. Det gjør at slike samfunn i gjennomsnitt har en bedre økonomisk utvikling. Med god økonomisk utvikling følger bedre helse. En positiv helsespiral.

Å oppnå en slik utvikling krever politisk håndverk og en utjevning av maktforskjeller i samfunnet.

Nedgang i antall bruk

Fra 1999 til 2008 gikk antall gårdsbruk i Norge ned fra 70.000 til 49.000. Nedgangen tilsvarer nesten sju gårdsbruk per dag. Antallet bønder er blitt halvert i løpet av to tiår.  Bønder har over lang tid levd med en vedvarende  usikkerhet om fremtiden, høy økonomisk usikkerhet og lav lønnsomhet. Hvordan kan det være å leve i en slik situasjon over tid? Det var det vi lurte på da vi startet Landbrukshelseprosjektet i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), NTNU.

Vi fant at forekomsten av depresjon er høyere blant bønder sammenlignet med andre yrkesgrupper. Datamaterialet tyder på at arbeidsforholdene har skylden. En annen forskergruppe har konkludert med det samme i en studie fra Vestlandet.

Bønder arbeider mer enn andre,de arbeider lengre dager, de er hyppigere fysisk slitne etter endt arbeidsdag og de har færre kolleger rundt seg som kan gi sosial støtte sammenlignet med folk i andre yrker.

Hadde bønder hatt gjennomsnittlige arbeidsforhold og like god økonomisk uttelling etter innsats som andre, hadde forekomsten av depresjon trolig ikke vært høyere enn i andre yrker. Resultatene stemmer godt over ens med forskningen til professor Johannes Siegrist ved universitetet i Düsseldorf, som utviklet teorien om stressorer i arbeidslivet og betydningen av ubalanse mellom innsats og belønning. Når høy innsats ikke lønner seg har det helseskadelige effekter.

Høy arbeidsinnsats lønner seg ikke

Bønder har gjennom tiår opplevd at høy arbeidsinnsats ikke har lønt seg økonomisk. Matproduksjonen er under press, både i det nasjonale og det globale markedet, med krav om stadig billigere produksjon.

Problemene som følger med et slikt press har ikke bare konsekvenser for produsentene, men har også begynt å vise seg i form av utvikling av antibiotikaresistens i forbindelse med kylling- og svineproduksjon. Dette kan få helsekvenser også for oss konsumenter. Dette er problemer det norske markedet tradisjonelt har vært forskånet for i større grad enn resten av Europa. Nå synes utviklingen imidlertid å gå på bekostning av både bondens helse og matsikkerheten også her hjemme.

Dyretragedier på gårdsbruk handler som oftest om at en bonde på grunn av for høyt stress over tid har blitt rammet av håpløshet, depresjon og handlingslammelse. Hvor mange slike episoder vi vil se, henger sammen med vilkårene for landbruket. Jo flere som opplever en ubalanse mellom innsats og belønning, jo flere risikerer å bli rammet av helseproblemer og jo flere tragedier kommer i kjølvannet.

Vi har ikke hørt om noen store grupper norske bønder som har vært på beachparty i kasinobyen. Men det er de om har skapt verdiene det festes for. Næringspolitikken har gjennom flere tiår vært med på å bidra til store maktforskjeller, høye inntektsforskjeller og helseproblemer for mange i landbruket. Og vi kan spørre oss selv,  ville vi akseptere en politikk som halverte antall sykepleiere i løpet av tjue år? Så i stedet for å sikte en bonde, la oss ta sikte på mer helsebringende rammevilkår for landbruket spesielt og i arbeidslivet generelt.

Steinar Krokstad
Professor i sosialmedisin, HUNT
forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Magnhild Torske
Stipendiat, HUNT forskningssenter,
Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Jon Magne Letnes
Student, medisin, NTNU

Jens Bjerkan Klev
Student, psykologi, Universitetet i København

Bjørn Hilt
Professor i arbeidsmedisin, St. Olavs
Hospital, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Kronikken har tidligere stått på trykk i Trønder-Avisa 26.03.2015.

Nationen: Jordmor: Gravide bønder er ikke klar over alle helsefarene i yrket: Nationen 6/3/2015

Prøvesmak: Karoline (9 md.) får en tidlig smak på bondelivet når mamma Kristin Stanger har hovedansvaret for fjøsdriften. Å kjøpe babycall var det lureste vi har gjort. Da kan vi følge med på henne samtidig som vi steller med dyra, sier Kristin Stanger.

Bonderomantikk til tross, graviditet i landbruket 
er ingen dans på roser. Altfor få er klar over alle helse­farene, mener jordmor og melkebonde Marita Bjøru.

Tone C. S. Thorgrimsen tone.thorgrimsen@nationen.no  Publisert: 06.03.15 00:00  Oppdatert: 06.03.15 14:01           

Det er ni måneder siden datteren Karoline kom til verden. Midt på sommeren, rett etter førsteslåtten. Heldigvis.

Å være gravid kan ikke være en unntakstilstand, driften av gården må fortsette som før. Selv om det var veldig tungt på slutten, så gikk det greit. Jeg var ikke så mye dårlig og jeg ble heller ikke kjempestor, sier Kristin.

Fysiske belastninger 

Både Kristin og Kristoffer jobber fulltid på gården. Kristin har i tillegg en 80 prosent stilling hos Tine. Kristoffer står som eier og driver. Han er sjuende generasjon bonde, og på gården de tok over for snart tre år siden, først som forpaktere, deretter som eiere, er det 283 mål korn og melkekvote på 283 tonn. Alt økologisk.

Kristin kjørte traktor i førsteslåtten. Høygravid. Men å binde kuene når de kom hjem fra beite, eller å melke dem, det sluttet hun med den siste tiden av svangerskapet.

Les også: Her er helsefarene du må tenke på som gravid bonde 

Jeg var mest bekymret for klemskader. Det er store dyr på 600 kg, og de er mye sterkere enn meg. Når du må ned i knestående bak dyret, kommer du veldig tett på. Med vond rygg og en stor og tung mage er det ikke bare enkelt å sprette unna om en av dem skulle sparke bakover. Da kan det bli skummelt, sier hun.

Hun kom seg gjennom svangerskapet uten farlige situasjoner. Bare én gang tenkte hun at «dette var kanskje ikke lurt å gjøre når jeg er gravid».

Det var en kalv som satt fast da jeg var tre-fire måneder på vei. Vi dro den ut. Etterpå tenkte jeg at jeg tok for mye i. Men hva skal du gjøre? Du står der, og kua kalver, og kalven må ut. Nå. Da må du trå til, sier Kristin.

Lite informasjon 

Nettopp farene ved å «bare trå til» når du er gravid bonde, mener jordmor og melkebonde Marita Bjøru er underkommunisert i dagens samfunn. Det henger ikke bare sammen med fysisk krevende arbeid. Også håndtering av sprøytemidler, møkking, støy, stress og vibrasjoner fra langvarig traktorkjøring er eksempler på yrkesaktivitet som kan skade fosteret. Det vet folk for lite om, mener hun.

Som jordmor visste jeg veldig lite om landbrukets hverdag, før jeg selv ble melkebonde for tre år siden. Jeg tror at svært få, både leger, jordmødre og bønder selv, faktisk er klar over alle helsefarene når du er gravid bonde, sier Marita.

Hun har brukt to år på å kartlegge hva som finnes av informasjon om helserisikoer knyttet til graviditet i landbruket. Saumfart helsesider og landbrukssider. Resultatet er skuffende lite.

Les også: - Landbruket trenger kvinner 

Faktisk så lite at hun har bestemt seg for å ta saken i egne hender. Det begynte med en blogg, men målet er å ha en nettside klar i løpet av året. Der skal hun samle inn og systematisere all viktig informasjon om helserisikoer forbundet med graviditet i landbruket, pluss en oversikt over støtteordninger og rettigheter som skal hjelpe gravide bønder å få avlastningen de har krav på. Aller helst vil hun ha nasjonale retningslinjer. Bestemmelser for hva slags informasjon lege og jordmor må gi og hva slags tester og blodprøver som skal tas under graviditeten.

De fleste gravide blir spurt om de har katt. Men risikoen for toksoplasmose, som kan gi alvorlige infeksjoner hos fosteret, er til stede i alt husdyrhold. Altfor få leger vet nok eller bryr seg om hvordan hverdagen er for gravide bønder. Det er ikke noe hyggelig å måtte krangle med legen din om å få ta testene du trenger fordi du driver med husdyr. Det må bli lettere å finne den nødvendige informasjonen, sier hun.

Mest hvile 

Kristin lot være å drikke melk rett fra tanken da hun var gravid. Hun var også nøye med hygienen etter å ha tatt imot kalver eller behandlet jurbetennelser. Ut over det var det ikke mye snakk om farer knyttet til yrket og graviditeten.

Jeg fikk ingen informasjon, verken fra lege eller jordmor, om potensielle farer for fosteret forbundet med at jeg er bonde, sier Kristin.

Jordmoren snakket mest om at det var viktig ikke å bli for sliten. Ikke jobbe for mye, men heller sykmelde seg hvis det ble for tungt.

Men det er lettere sagt enn gjort når det bare er vi som bor på gården, og dermed er tilgjengelige 24 timer i døgnet. Særlig når du driver med dyr er det viktig at det er noen til stede. Du kan ikke sykmelde deg fra det, for det er ingen andre her til å gjøre jobben, sier Kristin.

Ikke helt likestilte 

Åttende mars til tross, kvinner og menn er rett og slett ikke fullt ut like. Er du gravid bonde, må du ta hensyn til det, mener Marita.

Det er lettere å være obs på og unngå farene i forkant enn å takle konsekvensene dersom du ikke gjør det. Gravide bønder kan ikke og bør ikke gjøre alt andre bønder gjør, sier Marita.

Et eksempel er håndtering av dyrefødsler.

Selv om det er noe av det morsomste du gjør som bonde, bør du være veldig forsiktig med kalving eller lamming. Det er lett å få toksoplasmose, og det kan føre til spontanabort eller hjerneskade, sier Marita.

Fakta fra Finland 

Hun måtte til Finland før hun fant noen som har studert temaet.

Forsker Marja Kallioniemi tok doktorgraden sin på kvinners kår i landbruket, og hun har laget veilederen «Beskytt ditt ufødte barn ? farer i landbruksarbeidet under graviditeten». Det er nettopp en slik veileder Marita ønsker å få utarbeidet på norsk.

Taushet

Jeg fikk ingen informasjon fra lege eller jordmor om potensielle farer for fosteret forbundet med at jeg er bonde.

Denne uken var Marja i Oslo for å treffe Marita, og snakke om hvordan det bør gjøres.

Marita har en stor fordel som jordmor og melkebonde. Det gjør at hun får et helt unikt perspektiv på saken. Det er veldig viktig at kvinnehelse ikke blir et glemt tema i landbruket, sier Marja.

Det finnes ingen statistikk, verken i Finland eller i Norge, over hvor mange bønder som skader seg selv eller fosteret under graviditeten.

Det jeg fant ut var at veldig mange kvinner i landbruket klarte seg godt under sitt første svangerskap. De er vant til fysisk arbeid, og helsa er god. Da takler kroppen graviditeten. Men ved andre og tredje svangerskap endret det seg. De ble fortere dårligere, og måtte sykmelde seg eller slutte med arbeidsoppgavene tidligere. Det er det viktig å få forståelse for i hjelpeapparatet, sier Marja.

Trøblete svangerskap 

Det har melkebonde og tobarnsmor Mona Madland Hansen (33) fra Skiptvet i Østfold erfart. Hun er utdannet barnevernspedagog, men sa opp jobben i en barnehage for fire år siden, da hun bestemte seg for å satse som selvstendig næringsdrivende bonde.

Hun tok over drifta av familiegården, og har vært alene om ansvaret for de 85 dyra siden mai i fjor.

Da hun gikk gravid med minstemann Morten (2), ble hun skikkelig dårlig.

Jeg kastet opp flere måneder i strekk. Jeg ble så dehydrert at jeg ble lagt inn på sykehus en uke, og jeg raste ned i vekt, sier Mona.

Etter at det stabiliserte seg, meldte bekkenproblemene seg.

Magen ble diger, og alt gjorde vondt. Jeg kunne ikke løfte en melkebøtte en gang, sier Mona.

Det sa seg selv at hun ikke lenger kunne drive i fjøset. Tilrettelegging av arbeidsoppgavene var heller ikke noe alternativ. Du kan ikke akkurat erstatte fôring av dyr med kontorarbeid. Kuene må ha mat, og de må melkes.

Alt var fryktelig mye enklere med eldstemann, Mia (5). Da jeg var gravid med henne, hadde jeg ikke ansvaret for gården, men jobbet som pedagog. Jeg fikk det jeg hadde krav på av penger og det var ikke noe problem å være borte fra jobb i ti måneder. Det er det når du driver med dyr, sier Mona.

Lite kunnskap 

Hun måtte ha en avløser. Men som selvstendig næringsdrivende var det vanskelig å få gehør i hjelpeapparatet.

Da jeg sa til Nav at jeg ikke kunne jobbe lenger, påsto de at jeg ikke hadde rett på støtte, siden jeg ikke var sykmeldt. Det føltes som om jeg ble straffet for at jeg var gravid, sier Mona.

Men hun trengte inntekten fra gården, og dyrene måtte bli stelt. Hun ringte advokaten i Bondelaget for hjelp. Det var han som fortalte henne at hun hadde rett på svangerskapspenger.

Da jeg fikk vite det, troppet jeg opp hos Nav igjen, og sa «jeg har snakket med advokat, og jeg går ikke herfra før jeg får svangerskapspenger, som jeg har rett på». Deres svar var «Å ja, sier du det? Ja, da stemmer vel det».

Det endte med at hun fikk 6500 kroner til dekning av avløser. Det gikk opp til 8000 kroner da Morten ble født.

Jeg synes det var veldig vanskelig å få informasjon om mine rettigheter. Nav visste ingenting. Jeg følte meg som den eneste personen i landet som var havnet i en sånn situasjon. Jeg har måttet stå på veldig mye selv, sier Mona.

En utfordring 

Inger Johanne Sikkeland, HMS-rådgiver i Bondelaget, er ikke overrasket.

Det er dessverre ganske vanlig at lokale Nav-kontor eller lignende vet for lite, spesielt om ting som er landbrukstilknyttet. Det er en del regler og rettigheter som er særskilt for vår sektor, og hvis det er framforhandlet i jordbruksavtalen og ikke gjelder for andre yrkesgrupper, er det få som har god oversikt. Det er en utfordring. Å måtte gå omveien om våre advokater for å få hjelp, er tungvint, sier hun.

Mandag møtte hun Marita og Marja i Oslo for å snakke om graviditetsutfordringene i landbruket.

I dag er ikke kunnskapen om helserisikoer for gravide bønder, dersom den finnes, systematisert og tilgjengelig. Det er kjempeflott at noen med hennes bakgrunn og kunnskap faktisk tar tak i problemstillingen og setter sikkerhet for mor og det ufødte barn på dagsorden, sier Sikkeland.

Hun mener bøndenes helse er det aller viktigste driftsmiddelet på gården.

Det er lett å glemme seg selv i en travel hverdag, men den viktigste investeringen de kan gjøre, er å ta vare på seg selv. Det gjelder særlig under ekstraordinære omstendigheter, som når du er gravid, sier Sikkeland.

Nationen: Her er helsefarene du må tenke på som gravid bonde: Nationen fredag 6/3/2015

Gravide bønder får altfor dårlig informasjon om hvordan yrket kan skade fosteret, mener jordmor og melkebonde Marita Bjøru. Her er hennes foreløpige liste over helsefarer.

tone.thorgrimsen@nationen.no   Publisert: 06.03.15 13:00 Oppdatert: 06.03.15 14:30

Her er hovedfarene.

Sprøytemidler 

Tidlig i svangerskapet må du særlig passe på ikke å komme i kontakt med sprøytemidler. De første ni ukene utvikles barnets organer, og da er det spesielt viktig at du ikke er i kontakt med farlige stoffer. Du bør ikke være i nærheten av åkre som er sprøytet, du bør ikke komme i kontakt med ting som har vært i kontakt med sprøytemidler, og du bør heller ikke vaske klær noen har brukt mens de har vært i kontakt med sprøytemidler, sier Marita Bjøru, melkebonde og jordmor, og forsker Marja Kallioniemi.

Les også: - Gravide bønder er ikke klar over alle helsefarene i yrket

Sprøytemidler trenger gjennom frisk hud, gjennom ører, luftveier, testikler. Hvis du ønsker å bli gravid, må mannen beskytte testiklene ekstra godt hvis han skal håndtere sprøytemidler, sier de.

Hvis gravide er i kontakt med sprøytemidler i for stor grad, kan konsekvensene bli hjerneskade, depresjoner eller ADHD hos barnet.

Tunge løft 

Tunge løft presser på livmoren. Det er helt greit nå og da, men for mye kan gi spontanabort eller for tidlig fødsel, sier Bjøru og Kallioniemi.

Danske retningslinjer sier at en gravid kvinne ikke bør løfte over 12 kg, og til sammen ikke mer enn 1000 kg i løpet av et døgn ? jevnt fordelt over hele døgnet. Etter sjuende graviditetsuke halveres mengden.

Når magen vokser er balansen annerledes, det betyr også at byrden forskyves lenger fra kroppen. Det kan gi spontanabort eller for tidlig fødsel, sier de to.

Andre fysiske forhold 

Mye stress kan gi en mindre baby. Derfor er det viktig å hvile. Gravide bør heller ikke jobbe nattskift, særlig ikke etter uke 32. Hvor mye mor stresser under graviditet påvirker også barnets evne til å håndtere stress seinere, sier Bjøru og Kallioniemi.

I tillegg er støy farlig. Barnets hørsel kan skades.

På traktor kan mor ha øreklokker, men det hjelper ikke barnet.

Vibrasjoner fra langvarig maskinkjøretøy skal man også passe seg for, særlig tidlig i svangerskapet.

Det kan føre til spontanabort, for tidlig fødsel eller lavere vekt på barnet.

Kalving og blod 

Kalvingen er en av de beste delene med å være melkebonde, men gravide bør ikke hjelpe med kalvingen, sier Bjøru.

Alle former for dyrefødsler må gravide være ekstra forsiktige med.

Dersom du får toksoplasmose, fra en vanlig parasitt hos husdyr, kan sykdommen føre til seinskader flere tiår seinere, sier Kallioniemi.

Det er særlig ved kalving eller i andre situasjoner hvor der er mye blod, du er utsatt. Sykdommen uvanlig, men kan føre til spontanabort, skader på synsnerve og hjerneskade. Disse skadene kan vise seg først flere tiår, og er derfor vanskelige å oppdage.

Febersykdommen Listeria kan også føre til spontanabort eller for tidlig fødsel.

LINK

Nøkkelord: gravid fødsel svangerskapskontroll jordmor lege fastlege helsestasjon fødsel landbruk jordbruk bonde kvinne

 

Nationen i dag...

Jeg var i Oslo mandag og tirsdag. Det skjedde mye spennende og resultater er her:

Jordmor: Gravide bønder er ikke klar over alle helsefarene i yrket

Her er helsefarene du må tenke på som gravid bonde

Tone Celine Sundseth Thorgrimsen var flink journalist fra Nationen.

Jeg møtte Inger Johanne Sikkeland, som er rådgiver innen HMS i Norges Bondelag og PhD Marja Kallioniemi fra finske Naturresursinstituttet.




 

Landbruk og graviditet

 Kvinner i landbruk - graviditet (©Marita Ruohoranta)  DEL GJERNE!

 

Foto: Eivind Jensen. Bonde Ann Therese Ripel Jensen med geitmelkproduksjon i Etne, Flåte Gård
 

Selv med dagens likestilling er det likevel viktig å se på forskjellene mellom kjønn. I landbruket kan det være farlig å ikke ta hensyn til kvinnekroppen - og spesielt under graviditet. Landbruket er fortsatt et av de farligste yrkene: Mens kvinner er mest utsatt for ulykker ved dyrestell, er menn mest utsatt ved reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr og redskap samt vedlikehold, oppussing og konstruksjon av bygninger.  

Gårdbrukere kan ha utfordring med å finne balansen mellom arbeid og fritid. Sunn mat, nok god søvn og mosjon er viktig. Man må finne hvilke faktorer gir deg velvære, og spesielt når det oppstår problemer er det viktig å ha en velfungerende hverdag og hente hjelp når det trengs. 

Sikkerhet i landbruket handler blant annet om planlegging, oppfølging, kommunikasjon, riskhåndtering, trygge redskaper og trygge maskiner. Om man i tillegg jobber med dyr er det viktig å ha rutiner alle kjenner til og å ha en positiv kommunikasjon mellom deg og dyrene.  

Det er typisk for kvinner i landbruket å ha mange forskjellige roller i hverdagen: selve arbeid på gården, husholdning, ta vare på barna, eventuelt ta vare på andre generasjoner, og ofte er en deltidsarbeidende utenom gården. Å blande mange roller med arbeid med og uten lønn gir økende risiko for utmattelse: Man får ikke tid for restitusjon.  

Kvinner har også spesielle helsemessige utfordringer og begrensinger som fruktbarhet, graviditet, amming, ergonomi, fysisk kapasitet, forskjeller på «kvinne/mann»-arbeid og at kvinnekroppen tåler ulik belastning.  

Å arbeide som gravid på gården kan gi risikoer som må og bør unngås: 

- ulykker ved dyrestell og flytting av dyr 

- ulykker ved maskinbruk  

- belastninger i bevegelsesapparat 

- solskader og følgende hudproblemer 

- høyder

- støy  

- vibrasjon  

- zoonotiske sykdommer (smitter fra dyr til menneske) 

- kjemiske stoffer: transport, lagring, vasking, desinfisering, gjødsling og sprøytemidler 

- allergiske reaksjoner enten ved pusting eller direkte kontakt  

- klima: varme, kulde  

- stress: arbeidsforhold, usikkerhet, økonomi og tilfredstillelse av arbeid  

- vold: fysisk, psykisk, sette mindre verdi av arbeidet

- seksuell trakassering  

- med flere  

(Kallioniemi, M, 2009) 

 

«Prosess» graviditet i landbruket: eksempel med Anne og Jon i et sted i Norge 2014  

Anne (28) og Jon (32) er samboere og bor på gård med 25 melkekyr. Jon jobber i tillegg med brøyting til kommunen og leiekjøring på sommeren ved våronn og rundballpressing.  

Anne jobber heltid på gården og strikker ullsokker som hun selger gjennom husflidslaget. De har to katter. Anne og Jon er friske og i god form. Da de er samboere, betaler Jon lønn til Anne. Om de hadde vært gift, ville inntekt vært delt mellom dem.  

Anne oppdager at hun er gravid og oppsøker fastlegen sin i 6. graviditetsuke. Hun er spent og merker veldig fort at det er satt av bare 20 minutter til legebesøk. Blodprøvene bestilles og hun får beskjed å levere urinprøve dagen etter. Legen spør om hun er frisk og om det er noen arvelige sykdommer. Hun får beregnet antatt fødsel til barnet etter siste menstruasjon, og henvises til sykehus for rutinemessig ultralyd i svangerskapsuke 17-19. Hun får «helsekortet til gravide» og beskjed å bestille neste time til uke 12. Hun skulle også ta folinsyre 400 mikrogram til og med uke 12.  

Kommunen har jordmor to ganger i måned og hun får velge selv om hun vil ha oppfølging av jordmor eller lege eller begge deler. Anne velger å gå annenhver gang til jordmor og lege.  

Hun møter jordmor i uke 12 etter hun har tatt rutineblodprøver i svangerskapet. Jordmor ser at helsekortet er mangelfullt og hun begynner å gå gjennom helsekortet sammen med Anne. Det står ikke f eks. yrke, og jordmor fyller ut at hun er bonde. Hun finner ut at Anne har to katter og derfor må unngå katteavføring ved stell av dyr på grunn av toksoplasmose. Hun bør unngå også å stelle i hagen eller minst å bruke hansker. Avtalt time på 60 min ved første kontroll går fort.  

Anne gleder seg veldig til neste kontroll hos jordmoren. Når hun setter melkeorganer på kyr ved kveldsstell, tenker hun at når magen vokser, blir den i veien. Hun støter akkurat mot kanten der kyrne står ved melking.  

Hun blander vann og melkepulver i en bøtte som står på gulvet til fire spedkalver etterpå, og kjenner godt i ryggen når hun blander med visp. Kjøkkenbenken er altfor høy å ha bøtten på. Hun løfter opp kalvebar og deretter melkebøtte på ca. 12 liter over en kant som er høyere enn hennes midje.  

En kalv vil ikke suge på ordentlig på smokken og Anne må gå inn i bingen. Der dytter kalven flere ganger kraftig mot lår og magen: Kalven tror at Anne kommer med melkeflasken og vil ha melken nå! Anne har ofte blåmerker i lårene men hun syns det er koselig å være i kalvebingen.  

Anne går tilbake til melkegraven og sprayer jurspray på hvert enkelt jur før hun slipper dem til løsdrift igjen. Neste seks kyr vil ikke komme til melking og hun må gå fra graven til løsdrift for å hente dem. Noen få er lette å ta inn, men en del ligger i liggebåsen og en har brunst og jager en annen ku. Den brunstige kua vil ri på den andre, og Anne må rømme til sides. Etterpå tar hun med begge til melkestallen. Nå har hun alle seks i stallen, og begynner å vaske jur og sette melkeorganer på plass.  

Hun skraper reint liggebåser og gangareal i løsdrift. Kyrne har fått rundballer som er blitt kjøpt inn, og mange har løs mage. Anne syns det er lettere å skrape i dag, men for noen dager siden var avføringen til kyrne fastere - og hun måtte bruke mye mer kraft å fjerne den. Hun må ta mer strø i løsdrift, og henter fra utsiden en strøsekk som veier rundt 30 kg og som hun så vidt klarer å håndtere.  

Når hun er ferdig å melke, vasker hun melkeanlegg. Hun ser at M.I. Syre, et av de to vaskemidler til melkeanlegget, er tom og hun tømmer over fra en 25 liters kanne til en 10 liters kanne, som er bedre å håndtere. Av og til får hun noen dråper i hendene og det svir mye. M.I.M. Kombi trenger hun ikke å fylle for en stund. Hun tar vare på vaskevannet, og bruker det til småvask i melkerommet og til vask av smokker og annet.  

Hun koster fôringsbrettet fri fra gammelt fôr: det er glatt fordi brettet er laget av flis. Hun går til siloen og starter minilasteren for å kjøre grovfôr til dyr. Ved morgenstellet åpnet hun to rundballer med silotalje der hun må bruke klubbe og banke «armer» inn i rundballen. Deretter løfter hun opp rundballen og åpner plastikken med kniv. Hun kjøre 4-6 laster med fôr til fôringsbrettet, og etterpå jevner hun silo med gaffel - noe som kan være tungt å gjøre av og til.  

Hun sitter en liten stund på fjøskontoret og sender tekstmelding til veterinæren om å inseminere kua som er brunstig. Hun ser også at en ku har ikke vært i brunst på en stund, og vil at veterinær skal undersøke den neste dag.  

Anne står opp kl. 06 dagen etter og føler seg litt kvalm. Hun klarer ikke å spise så mye av frokostgrøten, og går ned til fjøset. Hun merker etter hvert at hun har lite kraft i kroppen. Hun sov ikke heller så godt, og har mange spørsmål i hodet hun kunne tenke seg å spørre jordmoren. Hun sto opp i natt og søkte på nettet, men fant ikke helt svar og hun visste heller ikke helt hva hun skulle lete etter.  

I fjøset merker Anne at en av de kalvene hoster og puster tungt. Heldigvis har veterinær meldt sin ankomst om kort tid. Mannen hennes kommer med grøt med blåbær oppi. Hun heller melk fra tanken i grøten og spiser den med god appetitt. Veterinæren inseminerer først kua, mens Anne holder den på plass i båsen. Så kjenner veterinæren om det er noe feil med kua som ikke har fått brunst: Den får hormonspiral og Anne skal gi henne en hormonsprøyte om to dager. Kalven har luftveisinfeksjon og den får antibiotika med sprøyte i åtte dager - og denne sprøyten skal også Anne gi.  

I dag må Anne hente rundballer et stykke unna. Hun og mannen har jord litt rundt omkring i bygda og dette er lengst unna, tre kilometer én vei, som hun må kjøre med traktor. Hun hører nyheter på radio og favorittmusikken sin etterpå, så turen blir trivelig.  

Anne er trøtt og klokken er mye. Mannen skal fortsette å bygge et tilleggsbygg til redskapshuset: De trenger sårt til mer plass under taket. Anne legger seg i sofaen og en av kattene kommer og maler intensivt og legger seg helt ved siden av. Hun sovner fort.  

Anne og Jon er på ultralyd på sykehuset og nå er hun gravid i uke 18. Ultralydjordmor tror ganske sikkert at det blir en jente, og ser at alt er bra med fosteret. Det er mye arm- og beinbevegelser, og de får fem bilder med seg. De vordende foreldre får også eksakt dato for når barnet skal komme, og den er det samme som etter siste menstruasjon. Dette feires etterpå - og de tar turen til en restaurant for å spise lunsj der.  

Det blir en tur til Felleskjøpet også, og Anne kjøper en ny heldress - men denne gangen blir det mannlig modell i stedet for damemodellen. Hun merker at det begynner å stramme rundt magen.  

Anne har fått time hos legen for 24-ukers kontroll. Legen tar blodtrykk, kjenner på magen og måler livmorens størrelse med målebånd. Livmoren når til navlen nå, og pulsen til barnet slår rundt 150 slag per minutt - noe som er veldig bra. Urinen er fin, og legen spør om hun kjenner mye spark - og det gjør hun. Anne sier at hun har en del vondt i ryggen og at hun av og til kjenner stramming over magen. Legen sier at dette er bekkenløsning og skriver henvisning til fysioterapeut. "Alt vel", som legen skriver på helsekortet, og Anne drar hjem. 

Noen dager etterpå får hun noe smerter i ryggen og ved lysken, som minner om menssmerter. Hun tar kontakt med helsestasjonen, og de veileder henne og ber henne ta kontakt med fødeavdelingen. På telefonen sier jordmor at det sikkert ikke er noe å bekymre seg over, men at hun er hjertelig velkommen til en sjekk. Ved fødeavdelingen lytter jordmor med et lite Doppler-lytteapparat til pulsen til barnet og legger hendene forsiktig på Annes mage for å finne ut om magen blir stram. Anne sier at det er mye bedre nå, men jordmoren anbefaler at hun skal ta det med ro noen dager - og at hun skal se det an. Urin og blodtrykk var fint.  

Jon tar kveldsstellet alene i kveld og Anne hviler i sofaen, ser på TV og kjenner spark i ny og ne fra jenta.  

Neste dag drar Jon til byen, etter at han har blitt ferdig med morgenstellet i fjøset. Anne slapper av og sorterer gamle oppskrifter. Hun hører at det er litt mer lyd fra fjøset enn vanlig, og tar en tur dit. Gamlekua har begynt å kalve to uker tidligere enn forventet, og Anne må ta henne til fødebingen fordi frambeina til kalven ses allerede. Heldigvis alt er klart i bingen. Hun ringer til naboen som kommer straks. Kalven er stor, men alt går greit og kua trenger ikke noe hjelp. Anne sprayer navlen til kalven med jod og setter øremerker. Hun sitter på fjøskontoret en time til og ser etter at kalven drikker råmelk fra kuen. Hun tenker at Jon skal melke kua ved kveldsstell.  

Anne fortsetter med fjøsstellet alene etter noen dager, men merker veldig fort at det blir vondt i ryggen og hun kjenner oftere stramming i magen. Hun tar kontakt med jordmor, som er i bygda denne dagen, men jordmor sier at hun kan bare ta kontakt med lege. Dagen etter får Anne time hos legen. Han skriver ut sykemelding på to uker, og det er også lang ventetid på fysioterapi.  

Jon fortsetter å ta fjøset, mens Anne hjelper til når hun føler at det går bra. Hun ringte til lokale landbrukstjenester, men de har ikke ledig sykeavløser - så Anne hjelper til når hun føler for det. Jon blir med når det er kontroll til 28. svangerskapsuke hos jordmor. Anne har ikke vært så mye i fjøset den siste tiden, og hun har ikke heller forlenget sykemeldingen. Jordmoren skriver ur 100 prosent svangerskapspenger til henne, med «tilrettelegging/omplassering på grunn av graviditet» -skjema etter endt sykemelding og videre til og med til uke 32. Begrunnelsen er at arbeidet hennes er tungt og til fare for fosteret. Jordmoren skriver også bekreftelse av svangerskapet som leveres til NAV med søknad om foreldrepenger. Jon skriver under erkjennelse av farskap. Barnet har det bra, blodtrykk og urin er normal, mens blodprosenten er innenfor normale verdier til tross for at den har falt litt ned. Jordmoren ser gjennom alle blodprøvesvarene, og ser at det er ikke tatt toksoplasmoseprøve på grunn av kattene, så hun skriver ny rekvisisjon til dette. Kontrollen varer 30 minutter og Anne syns på ny det går alt for fort.  

I tiden fremover hjelper Anne Jon så mye hun kan. Hun henter rundballer med traktoren, og kjører grovfôr med minilaster til kyrne. Hun vasker smokkflasker til kalvene og andre småting med vaskevann fra melkeanlegget, og gjør kontorarbeid. Hun ringer innimellom til landbrukstjenester for å få sykeavløser, men da får hun til svar at da må Jon være syk. De to vet ikke helt hva de skal gjøre med svangerskapspenger-skjemaet, men har tenkt å levere alle papirer samtidig til NAV når de søker foreldrepenger.  

På 32 ukerskontrollen hos lege er alt vel. Anne får sykemelding til og med fødselspermisjonen, som begynner tre uker før antatt fødsel. Hun får også svar om toksoplasmose, som er negativ. Hun blir spurt om hun kjenner godt med liv i magen, og det gjør hun. Alt tar 20 minutter - så er det ferdig.  

Etter hvert blir det lite søvn for Anne. Jenta i magen er veldig aktiv om natten, og når Anne sover er det vanskelig å finne en god stilling. Hun må ta flere pauser i sofaen på dagtid, og ikke minst legge opp beina. Hun kjenner også av og til ubehag i magen når hun anstrenger seg. Kan de være kynnere? Rommet til barnet begynner å bli ferdig og fødebagen er klar. Hun avklarer med naboer om avløsing når fødselen nærmer seg, og har også ringt til landbrukstjenestene for å få avløsing ved fødselen. Anne hjelper fremdeles Jon nesten daglig med småting i fjøset - alt etter formen, og trives å gi melk til kalver og ha det fint og reint rundt i fjøset.  

Hun treffer på nytt jordmor ved 36-ukerskontrollen. Jordmoren sjekker pulsen til barnet og sikrer at hodet ligger i riktig fødselsstilling nedover i bekkenet. Alt ser bra ut. I løpet av kontrollen snakker jordmor litt om amming, og skal neste gang - i uke 38 - ta opp fødselen. Anne sier at hun er veldig trøtt, men jordmoren sier at dette er normalt og at hun bør spise mye frukt og grønt.  

Anne prøver hver dag å ta en liten spasertur rundt åkeren, og lager seg små gjøremål hver dag. Jon vil ikke at hun skal være så mye i fjøset lenger.  

Jon blir med også til neste svangerskapskontroll. Nå er Anne i uke 38, og de begynner begge å bli spent på når fødselen vil starte. Anne har hatt en del sterke kynnere og hun lurer på om slimproppen gikk noen dager siden. Blodtrykk og urin var fine, og det var fin og kraftig puls hos barnet. Hodet har allerede festet seg i bekkenet og Anne føler en god del nedpress. Hun får ny time om en uke hos jordmor.  

Jon er i ferd med å prøve nytt barnesete en uke seinere - når Anne roper fra badevinduet at fostervannet har gått! Han ringer skjelvende til fødestuen, som ligger fem mil unna. Jordmoren intervjuer Jon og gir ham beskjed om at de kan vente en liten stund til hjemme. Anne har ikke rier. Jon ringer til naboen som kommer, og sammen går de til fjøset og snakker om fjøsstell. Anne har laget «fjøsprosedyrer» i tilfelle det er noen som ikke kjenner fjøset deres og rutinene der. Selv sitter Anne bare og skjelver av glede og angst. Hun begynner å kjenne mer vondt nederst i ryggen, og at det renner mer vann når barnet beveger seg i magen. Jon kommer inn og ringer på nytt til fødeavdelingen fordi han synes Anne har mer vondt.  

Nå har Anne og Jon fått rom på fødestuen. Hun får mer og mer vondt, og sist jordmoren sjekket var det fem centimeter åpning. Anne ønsker å få mer smertelindring, og får beskjed om å prøve badekar. Etter en stund i badekaret har hun så vondt at hun ønsker epidural - og får det. Tiden går fort og nå har de vært seks timer på fødeavdelingen. Nå sover Anne, takket være epiduralen. Jon tar en tur ut og ringer spente kommende besteforeldre - og naboen som har tatt fjøsstellet. Alt er vel i fjøset, og faren til Jon lover å komme og hjelpe, han også.  

Anne og Jon blir foreldre til en frisk jente, som fikk "traktor-body" på seg med en gang etter veiing og måling! Hun har fått de første råmelkdråpene fra moren og sovner trygt i pappas favn. 

 


Foto: Frode Hermanrud/Oppland Arbeiderblad. Bonde Wenche Elisabeth Olsen med sau- og kornproduksjon i Kapp på Østre Toten, Mellom Rustad Gård.

 

Oppsummering 

Dette er en typisk fortelling om en hvilken som helst kvinne med ukomplisert graviditet. Det er lett å sykemelde eller skrive ut svangerskapspenger til gravide som har tung jobb, uten å kjenne til de reelle farene og risikoene de er utsatt for. 

Hvordan kunne Anne få mer informasjon om sitt arbeidsted og belastningene det innebærer, vi nevner i fleng:  

- Arbeidsstillinger: blande melk til kalver, åpne rundballer, skrape liggebåser og gangarealer, spre grovfôr med gaffel, glatt gulv på fôringsbrett 

- Tunge løft/arbeid: melkebøtte, håndtere 25 l kanne, åpne rundballer, skrape liggebåser og gangarealer, spre grovfôr med gaffel, håndtere kutterspon/strøpakke på ca. 25-30 kg 

- Dyrestell: hente kyr til melking fra løsdrift, gi melk til kalver inn i kalvebingen, assistere veterinær ved behandling av ku 

- Jobbe alene 

- Mulig farlige væsker: vaskemiddel i melkeanlegg kan irritere og/eller etse huden, jurspray med jod som kan irritere eller gi allergiske reaksjoner 

- Medisiner: antibiotika som man bør unngå på grunn av fare for resistens, og prostaglandin brukt for å stimulere brunst - som man frykter kan fremprovosere abort hos den gravide 

- At man drikker melk fra egen tank: upasteurisert melk kan inneholde listeria. Listeria finnes også i jorden, i vannet og i nesten alle dyr, samt at den kan forekomme i vakuumpakket fisk og ferskost. 

- Støy fra minilaster, traktor: om du ikke kan snakke med en annen person på en meters avstand uten å rope, er det alt for mye støy med tanke på fosteret. For mens moren kan bruke hørselsvern, kan ikke fosteret gjøre det.  

- Vibrasjoner fra traktor, minilaster: under graviditeten skal man unngå å kjøre traktor, firehjuling, scooter og lignende, på grunn av vibrasjoner som kan øke faren for spontanabort.  

- Arbeid i høyden, som ved bruk av minilaster.  

- Stress og trøtthet kan gi høyere blodtrykk, mens adrenalin som frigjøres ved stress kan hemme vekst hos fosteret.  

- Sprøytemidler: Anne kan ikke ha noe som helst kontakt med sprøytemidler når hun er gravid. Hun kan ikke heller vaske klærne til Jon om han har vært og sprøytet i åkeren. Faren kan være alt fra mistanke å gi økt kreftfare til direkte skade på fosteret. Ved amming skal man også unngå sprøytemidler.  

- Katter og storfe: toksoplasmose er en vanlig parasitt, som Anne kan bli utsatte for under kalving, fra katteavføring eller fra grønnsaker som ikke er blitt vasket godt.  

(Kallioniemi, M & Sulin, Auli)

 

Arbeidstilsynet 

Arbeidstilsynet har «Veiledning om Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer - risikovurdering og iverksetting av tiltak». Veilederen tar opp landbruket på en setning. 

 

Veien videre?

- Samlet informasjon om graviditet og landbruket? Farer, risikoer m fl.

- Tilrettelegging? Er det mulig alltid?

- NAV? Sykemelding kontra svangerskapspenger? Hvilken uke, hvilke rettigheter?

- Forsikring? Ektefelle, sambo, alene, familiemedlem, nabo, avløser?

- Avløsing? Hva om det ikke finns avløser?

- Nettverk: Landbrukets HMS, avløserlag, familie osv.

- Amming?  

- Barn som vokser opp på gården? Risikovurdering? Risikohåndtering?  

→ Samlet i et hefte?  

 

 

Foto: Eivind Jensen. Bonde Ann Therese Ripel Jensen med geitmelkproduksjon i Etne, Flåte Gård
 

Litteratur

Arbeidstilsynet, 2000. Veiledning om Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer - risikovurdering og verksetting av tiltak. Best.nr. 587. Gyldendal Akademisk, Oslo. http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=77952  [sett 06.01.2015]

Kallioniemi, Marja. 2009. Naisten näkökulma maatilan työturvallisuuten ja hyvinvintiin. Maa- ja elintarviketalouden tutkimuskeskus. MTT, Jokioinen. http://www.mtt.fi/mttkasvu/pdf/mttkasvu2.pdf  [sett 06.01.2015]

Kallioniemi, Marja ja Sulin, Auli. 2010. Suojaa syntyvä - raskausajan riskit maataloustyössä. MTT og LPA https://www.mela.fi/sites/default/files/suojaa_syntyva.pdf [sett 06.01.2015]

Sosial- og Helsedirektoratet. 2005. Retningslinjer for svangerskapsomsorgen. IS-1179. Lobo Media, Oslo. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen  [sett 16.02.2015]

 

 Av Marita Ruohoranta post@jordmoren.no

Jordmor graviditet gravid svangerskap fødsel landbruk risiko fare bonde gård jordbruk avløser kvinne barn