hits

Dette designet trenger en lisens

Dette designet trenger en lisens for å fungere på bloggen din. En lisens kan kjøpes eller abonneres på hos Design by Cecce.

Se alle design til salgs design.cecce.no/shop.

Foreldrepenger - endringer fra 29.10.2018

 

Fra Facebok-side "NAV Foreldepenger": Endring i tidspunktet du kan søke om foreldrepenger!

 

Dette gjelder deg som skal starte med foreldrepenger 1. januar 2019 eller senere:

- Har du arbeidsgiver, skal du ikke lenger legge ved terminbekreftelse fra jordmor/lege. Da er det nok at arbeidsgiver har bekreftet at du skal ut i permisjon i den digitale inntektsmeldingen.

- Du kan søke om foreldrepenger tidligst 6 uker før permisjonen din starter. Hvis du skal starte med å utsette permisjonen, søker du 6 uker før utsettelsen skal begynne. Det vil si at hvis permisjonen din starter etter nyttår, må du vente med å søke. Saksbehandlingstiden som ligger ute på nav.no vil ikke gjelde disse søknadene.

- Arbeidsgiver skal ikke bruke det gamle papirskjemaet for inntektsopplysninger, men sende en digital inntektsmelding tidligst 4 uker før permisjonen din starter. Dette betyr at du tidligst får svar på søknaden din 4 uker før perioden med foreldrepenger starter. Det er lagt ut informasjon til arbeidsgivere HER

 

Du må fortsatt legge ved terminbekreftelse fra jordmor/lege som er datert etter uke 26 i svangerskapet (jeg skriver fra 27+0 for sikkerhets skyld med tidligere erfaringer med NAV!).

- Arbeidsledig

- Selvstendig næringsdrivende

- Søker om engangsstønad

 

Les mer:

NAV Foreldrepenger i Facebok

NAV sin nettside om foreldrepenger

 

#NAV #foreldrepenger #gravid #svangerskap #terminbekreftelse #jordmor #svangerskapskontrol 

 

 

Toksoplasmose

Hva er toksoplasmose?

Parasitten heter Toxoplasma gondii.

Katter: Foreløpig eneste kjent "hovedvert" til parasitten gjennom å spise muser og fugler, som er "mellomverter" og har parasitten i muskelfibrer. Parasitten setter seg i tarmen til ung katt og danner der millioner av små egg i løpet av noen uker og som kommer ut med avføringen. Dette gjør altså katten kun en gang i sitt liv i løpet av noen uker. Katten blir ikke syk og blir fort immun mot parasitten. Smitten spres deretter ut i naturen og avføringen kan være lengre tid smittsom: den er veldig motstandsdyktig og kan leve opp til et år. Derfor kontakt med jord og vann gir større risiko for smitte en kontakt med en smittet katt.

Forekomst:

Parasitten finnes over hele verden, men i Norge er dette langt sjeldnere, bare hos ca. 10% av alle kjønn. I Frankrike er det rundt 80-90 av befolkning smittet og er immune. Mange tror i Norge at dem har blitt smittet f eks. å ha vokst opp på gården, men dette er ikke riktig: smitten er altså veldig sjelden i Norge. I Norge er ca. 80-90 % av kvinner som kan bli gravide (fertile) kan være smittemottakelig og bare rundt 0,2 av disse smittes med parasitten i svangerskapet.

Toksoplasmose er en av det hyppigste årsak til kasting (abort) hos sau sammen med listeria.

Hvordan blir det smitte?

1.     Katten (hovedvert) spiser mus (mellomvert) og parasitten setter seg i tarmen til katten.

2.     Ungkatten sprer avføring, som er smittet av parasitten, rundt omkring i sandkasse inne og på jord ute.

3.     Smitten kan spres blant annet i gress, vann og planter. Grønnsaker kan ha kontakt med smittet jord. Alle varmblodige dyr (kjæledyr, produksjonsdyr eller vilt (menneske!)), som spiser gress eller har kontakt med jord, kan bli smittet: dem blir mellomverter.

4.     Mennesker kan bli smittet blant annet gjennom kontakt med munn ved dårlig hygiene:

         - man spiser rå/dårlig stekt kjøtt av et dyr som har parasitt i muskelvev eller drikker upasteurisert melk

         - man spiser mat eller drikker vann som har hatt kontakt med avføring av katt

         - skifter kattesand

         - har kontakt med døde dyr med smitte

         - blodoverføring eller organtransplantasjon

         - fra mor til foster/barn gjennom morkake

Risikoen for smitte til fosteret er under 5 prosent hvis mor smittes tidlig i svangerskapet (ofte blir det abort), og rundt 70 prosent hvis det skjer sent i svangerskapet!

Hvordan finner man ut om smitte?

Diagnosen kan bare stilles sikkert ved undersøkelse av blodprøver, ved å måle antistoffer i blodet. Siden de fleste ikke får noen symptomer, vil de aller fleste derfor ikke vite om de har gjennomgått denne sykdommen.

Den gravide må selv be om prøve da dette ikke tas rutinemessig ved svangerskapsprøver. Dette er «prøver ved behov» (se bilde).

Undersøkelsen kan finne ut om infeksjon er «gammel» eller nylig smittet (IgM antistoffer).

Det å skille mellom tidligere og nylig infeksjon har særlig betydning hos gravide, da kun nysmittede gravide kan overføre infeksjonen til fosteret.

Hvis en gravid får toksoplasmose under graviditeten, kan man avgjøre om fosteret er smittet ved en spesiell undersøkelse av fostervannet. Hos det nyfødte barnet kan man ta blodprøve.

Symptomer:

De færreste mennesker, også gravide, får symptomer når de smittes med toksoplasmose. Rundt 10% kan få feber og influensalignende sykdom som hodepine, muskelsmerter og forstørrede lymfeknuter.

Om man har fått infeksjon, danner parasitten cyster i vev, oftest i muskler, i hjerte, hjerne og bak netthinne i øye gjennom hele livet. Man kan ikke få en ny smitte og om den gravid har fått smitte før graviditet, er hun og foster/barn livslangt beskyttet.

Hos immunsvekkede (f eks. HIV) kan toksoplasmose aktiveres og være årsak til alvorlig sykdom som hjernebetennelse, hjertebetennelse eller øyebetennelse.

Ved medfødt toksoplasmose (dvs. smitte fra mor til barnet) kan det bli øyeinfeksjoner, som kan reaktiveres opp til ca 20 års alder, nedsatt syn eller blindhet samt tegn på hjerneskade med for mye hjernevæske (hydrokefalis) og forkalkninger i hjernen.

Behandling:

Vanligvis er det ikke nødvendig å behandle med antibiotika utenom disse grupper:

- gravide som har sikre tegn på nysmitte med Toksoplasmose, eller der det er konstatert smitte til det ufødte barnet.

- Barn med medfødt, aktiv toksoplasmose.

- Reaktivering av toksoplasmose hos personer med medfødt toksoplasmose og med svekket immunforsvar (f eks. HIV).

Behandling av toksoplasmose er en spesialistoppgave og fastlegen henviser videre. Gravide skal behandles på sykehus der det er gynekolog (føden/fødepoliklinikk).

Hvordan kan man forebygge?

- bruk hansker om du arbeider med jord eller har ellers kontakt med jord.

- hvis du har katt: unngå å gjøre rent etter den, la noen andre ta seg av dette. Må du gjøre rent, bør du bruke hansker. Vask deretter hendene grundig. Kattekassen bør rengjøres daglig: det tar flere dager før katteavføringen blir smittsom.

- Vask salat, grønsaker, frukt og bær godt og stek eller koke kjøttet skikkelig

- Vask kjøkkenkniver og skjærefjøler godt etter kontakt med kjøtt

- om du må gi fødselshjelp ved dyrefødsler, så ha god hygiene og bruk hansker og evt. munnbind. Unngå å gå inn i fødselskanalen. Be andre å gjøre dette.  

- ikke håndter døde dyr: spesielt om det er kasting (abort) og det ligger mistanke om smitte (oftest toksoplasmose eller listeria). Dette gjelder altså alle varmblodige gressetende dyr, både vilt og husdyr.

- ikke melk syke dyr etter kasting eller dødfødt der det er mistanke om infeksjon.

 

Referanser og å lese mer:

Folkehelseinstituttet: Toksoplasmose - veileder for helsepersonell

Helse Norge: Toksoplasmose i graviditeten

Norsk Helseinformatikk: Toksoplasmose i svangerskapet

Up To Date: Toxoplasmosis and pregnancy

Veterinærinstituttet: Toksoplasmose

Matportalen: Listeria og toksoplasma kan skade fosteret 

Fra bloggen min om toksoplasmose 

 

Hvorfor blande landbruk og graviditet?

Copyright Marita Ruohoranta 2017

Mitt forrige arbeidssted var jordmorstyrt fødestue, i et av det største jordbruksområder i Nord-Norge, og inkluderte også svangerskapskontroller. Der hadde jeg en veterinær -som i tillegg hadde melkeproduksjon på gården sin - til svangerskapskontroll. Hun ventet sitt tredje barn og hadde med seg et skjema «Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser (NAV 14-04.10)».

Jeg hadde tidligere jobbet med fødende og barselkvinner, og hadde aldri hørt om skjemaet. Svangerskapspenger viste jeg litt om og trodde at det er bare legen som kan skrive dette, som sykemelding. I skjemaet skulle jeg skrive en medisinsk risikovurdering med tanke på både kvinnens yrke som distriktsveterinær for produksjonsdyr, og med melkekyr hjemme. Blant annet sto det: «På bakgrunn av kvinnens beskrivelse av sitt arbeid, skal lege/jordmor så nøyaktig og utfyllende som mulig, beskrive den medisinske risiko kvinnens arbeid medfører for fosteret (felt 5)». Heldigvis kunne hun «diktere» hva jeg skulle skrive. Hun hadde også tidligere veiledet de andre jordmødre og måtte 2015 veilede den fjerde.

Uansett at jeg var der og da melkeprodusent på gård i tillegg å jobbe som jordmor, hadde jeg lite tanker over dette. Da jeg kom hjem, begynte jeg å søke etter mer informasjon. Arbeidstilsynet har laget «Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer -risikovurdering og iverksetting av tiltak» (Arbeidstilsynet, 2007). Det var mye tekst, men landbruket var nevnt bare i én setning. Jeg søkte også på finsk, som er morsmålet mitt, og fant Marja Kallioniemi, som har forsket på finske kvinnelig bønder og leverte doktoravhandling om dette 2013 (Kallioniemi, 2013). Sammen med en kollega har hun skrevet et infohefte til gravide innen landbruket og som har blitt delt til helsestasjoner i Finland (Kallioniemi & Sulin, 2010). Hun er det nærmeste jeg har kommet som ekspert i Norden på temaet «landbruk og graviditet».

Arbeidsmiljøloven (Arbeids- og sosialdepartementet, 2005) har blant annet formål for å sikre helsefremmende arbeidssituasjon som gir trygghet og velferd mot fysiske og psykiske skader for enhver tid i samsvar med utvikling i samfunnet. Loven sier også at arbeidsforholdet må legge til rette til den enkelte forutsetninger og livssituasjon. Forskrift om utførelse av arbeid (Arbeidstilsynet, 2013) veileder i kapittel 7 om arbeid med fare for forplantningsskader. Man skal bli kjent med risikoer og påvirkninger og informere om dette og dermed sette i gang verne- og sikkerhetstiltak å unngå skader (f.eks. verneutstyr). Paragraf 7-3 sier at «gravide og ammende arbeidstakere må under ingen omstendighet settes til arbeid når risikovurderingen viser at arbeidet kan medføre risiko for forplantningsskade.»

Gravide og ammende arbeidende skal tilrettelegges eller omplasseres ved risiko for forplantningsskader og dette gjelder også menn og ikke-gravide i fertile alder. Tilrettelegging eller omplassering kan også iverksette nye verne- og sikkerhetstiltak på arbeidsplassen i følge av arbeidsmiljøloven.

Landbruket omfattes bare av de generelle bestemmelsene i arbeidsmiljøloven: paragraf 1-4 sier at «virksomhet i landbruket som ikke nytter annen hjelp enn avløserhjelp skal unntas fra loven.». Når det gjelder konkrete krav til arbeidsmiljøet i landbruket, er det altså forskrift om «arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker». Man mener med virksomhet i land- og skogbruk som driver med husdyr, pelsdyravl og gartneri og som ikke sysselsetter arbeidstaker, drives som familiebruk eller har leid hjelp med avløsertilskudd. (Arbeidstilsynet, 1986).

Jeg har selv vært tidligere melkeprodusent på fulltid og har god kjennskap til arbeid på gården og å bruke maskiner. Jeg er medlem i Facebok-gruppe for «Nettverk for kvinnelig bønder» (5140 medlemmer) og der har det vært en del diskusjoner om å være gravid i landbruket og at det er lite å få informasjon og støtte fra jordmor og/eller fastlege.
Det er frivillig å være medlem i Norsk Landbruksrådgiving, som gir veiledning og råd innen HMS i landbruket, og dermed finns det ikke noe obligatoriske bedriftshelsetjenester for landbruket og derfor når ikke alle uansett alder og kjønn. Det er også blitt kritisert at 40-timers landbrukets HMS kurs nevner ikke graviditet.

Jeg tok våren 2016 Landbrukets HMS med 15 studiepoeng i Universitet Nord i Bodø. Kurset er det første i universitetsnivå i Norge og dermed gir meg mer kompetanse innen tema.

Per 1.1.2017 (Landbruksdirektoratet, 2017) var det 4632 kvinner i alle aldere i landbruket og som mottok produksjonstilskudd: det vil si var aktive innen landbruket med jord og/eller dyr. Dette er 16,7 % (av 27657) av begge kjønn innen landbruket i hele landet. Kvinner som var under 39 år, i fertil alder, var det 1188 kvinner: 4,3 % av begge kjønn i hele landet. I gruppe «kvinner 40-49 år» var det 1492 stykker og dette gjør 5,4 % av alle bønder i begge kjønn i Norge. Noen av disse kvinner er også aktuelt med nytt svangerskap. Mest er det kvinnebønder under 39 år i Rogaland, 162 stykker og 117 stykker i Oppland (Landbruksdirektoratet, 2017).

Informasjon om farer i landbruk for gravide og fostre er ikke bare til kvinnebønder, men også til kvinner som deltar som familiemedlemmer i gårdsarbeid uten noe krav for ytelse fra NAV eller sykeavløsing. Partner, familien og slekten bør vite like mye som den gravide: man unngår eventuelle unødvendige konflikter og det blir mindre stress hos den gravide. Avløserlagene og Norsk Landbruksrådgiving skal også vite om alle farer som kan oppstå på gården og bør samarbeide med kvinnen så tidlig som mulig i begynnelsen av graviditet. Dette gjelder også kvinnelig avløsere, veterinærer og slakteriarbeidere. Kan også nevne at gårder som er åpen til publikum (Inn på tunet) skal sikre gården sin uten at det blir fare for gravide besøkende.

Svangerskapsomsorgen bør informere den gravide at både arbeidsgiver og -taker har rettigheter og plikter. Arbeidstilsynet sitt «Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer -risikovurdering og iverksetting av tiltak» (Arbeidstilsynet, 2007) gir grunnlag og nyttig informasjon ved vurdering av risiko og skade (Sosial- og helsedirektoratet, 2005).

Risikoen for fosterskade er gjennom hele graviditeten og derfor må man informere tidligst mulig arbeidsgiveren i tanke på eventuelle tilrettelegginger, omplasseringer eller svangerskapspenger. Det er pålagt i arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver legger til rette, men det viser seg at dette er ofte mangelfullt og den gravide blir i stedet for sykemeldt. Unødvendig sykemelding bruker opp sykepengerettigheter og samtidig blir det ikke tatt på alvor arbeidsmiljø, som kan være belastende til alle og ikke bare for den gravide (Sosial- og helsedirektoratet, 2005).

Nav (2017) har utarbeidet informasjon om svangerskapspenger i deres nettside og gir noen eksempler om arbeidet som kan gi rett til svangerskapspenger. Det må være selve arbeid eller forhold på arbeidsplassen som gjør risiko for skade på fosteret og at den gravide ikke kan tilrettelegges eller omplasseres til annet arbeid. Sånne arbeidsplasser kan være arbeid med kjemiske stoffer, fysisk krevende arbeid, stressbelastning eller arbeidsplasser med psykososiale forhold. Man kan få svangerskapspenger, også gradert som sykemelding, fra det tidspunktet man måtte avbryte arbeidet på grunn av risiko for fosterskade fram til tre uker før termindato. Dette er altså til friske gravide kvinner. Om man blir syk under svangerskapet, kan man ha rett til sykepenger ifølge NAV (2017). Jordmor kan altså vurdere risikoen og skrive under skjemaet. Kvinnen leverer selv skjema til arbeidstaker og videre til NAV.

På noen arbeidsteder krever risikovurdering spesiell kompetanse og arbeidsgiveren bør bruke bedriftshelsetjenesten eller en annen kyndig kompetanse.

Arbeidstilsynet har to skjemaer som kan brukes for å kartlegge kvinnens behov for tilrettelegging:
- Tilrettelegging og omplassering på grunn av graviditet (bestillingsnummer 474 B): brukes når kvinnen er arbeidstaker
- Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser (NAV 14-04.10) 

Statistisk Sentralbyrå publiserte 2012 (Marshal, Rieck & Telle, 2012) ny statistikk som viste at spesielt førstegangs-gravide blir oftere sykmeldte enn før. Undersøkelser fra 1989 og 1999 viste rundt 60 % av de yrkesaktive har vært sykemeldt under svangerskapet. En del er sykdom, men trolig er en del manglende erfaring av å tilrettelegge, omplassere eller bruke svangerskapspenger til den enkelte gravide. Feil bruk av sykemelding er uheldig der man flytter ansvar og belastning over på gravide og hennes lege (Sosial- og helsedirektoratet, 2005).

Med denne masteroppgaven har jeg ønske å sette mer fokus på kvinnebønder som er en liten gruppe i et farlig yrke. Jordmor eller fastlege har ikke kunnskap om alle farer innen landbruket og det kan være nok vanskelig også til kvinnen selv å kartlegge arbeidssituasjonen. Man jobber hjemme og ofte kan fritid og arbeid være vanskelig å skille. Jeg håper at bruk av svangerskapspenger til friske gravide med risikofylt jobb for foster blir også mer kjent innen kommunehelsetjenesten hos jordmødre.

Landbruket har visjon for null skader og jeg har visjon at ingen foster eller gravid skal ta skade av landbruket.

Copyright Marita Ruohoranta 2017

Referanser:

Arbeidstilsynet. (1986). Arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker. Direktoratet for arbeidstilsynet. Hentet fra http://radem.no/dok/publikasjoner/AT-462%20-%202002%20AML%20-%20Jord%20og%20skogbruk.pdf

Arbeidstilsynet. (2007). Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer - risikovurdering og iverksetting av tiltak. bestillingsnummer 587. Hentet fra http://www.arbeidstilsynet.no/veiledning.html?tid=78047

Arbeidstilsynet. (2013). Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav. Oslo: Direktoratet for arbeidstilsynet. Hentet fra http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=238100

Arbeids- og sosialdepartementet. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62

Kallioniemi, M. (2013). Well-being at work on farms in Finland. Doctoral dissertation. MTT. Hentet fra http://www.mtt.fi/mtttiede/pdf/mtttiede21.pdf

Kallioniemi, M. & Sulin, A. (2010). Skydda ditt ofödda barn -Risker i lantbruksarbetet under graviditeten. Mela, Finland. Hentet fra https://www.mela.fi/sites/default/files/skydda_ofodda.pdf

Landbruksdirektoratet. (2017). Statistikk fra søknader om produksjonstilskudd i jordbruket: Fordeling av søkere. 1.1.2017. Hentet fra http://statistikk.landbruksdirektoratet.no/skf/prodrapp.htm

Marshall, K., Rieck, E, & Telle, K. (2012). Sick leave before, during and after pregnancy. Discussion papers. Statistisk sentralbyrå. Forskningsavdelingen: online. no. 690. Hentet fra http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/DP/dp690.pdf

NAV. (2017). Svangerskapspenger. Hentet fra https://www.nav.no/no/Person/Familie/Venter+du+barn/svangerskapspenger

Sosial- og helsedirektoratet. (2005). Retningslinjer for svangerskapsomsorgen. IS-1179. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/393/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-fullversjon.pdf

 

 

 

 

Om resultatene i masteroppgaven "Landbruk og graviditet"

Copyright Marita Ruohoranta 2017

Fra masteroppgaven min "Landbruk og graviditet". Kan gjerne deles og brukes med henvisning til forfatter :-)

Det er generelle plikter hos arbeidsgivere å ta en risikovurdering hos sine ansatte, men plikten å hindre forplantningsskader er spesielt regulert (Arbeidstilsynet, 2007). På gården jobber man ofte alene eller med familien sin uten å ha andre ansatte enn avløser av og til. Dette gir mer selvstendig ansvar å ha en god graviditetspolitikk på gården. Arbeidsmiljøloven (Arbeids- og sosialdepartementet, 2005) sier at arbeidsplassen skal være helsefremmende, trygg og forebygge fysiske og psykiske skader for enhver tid og samspill med utvikling av samfunnet. Det må også legge til rette for den enkelte livssituasjon og forutsetninger (Arbeids- og sosialdepartementet, 2005).

Miljøpåvirkning og livsstil påvirker fosterutviklingen og graviditet og fysisk aktivitet er generelt ansett for å være bra for helsen. (Snijder et al, 2012; Juhl et al., 2013). Det er veldig viktig å høre på kroppen og dette varierer både individuelt og i løpet av graviditeten (Kallioniemi, & Sulin, 2010).

Fysiske forhold

Ifølge svangerskapsretningslinjer i Danmark, Norge og Storbritannia, bør gravide å unngå å bære tungt, men disse retningslinjene er generelle og gir ingen informasjon om en anbefalt maksimal vekt eller maksimalt antall belastninger løftet per dag i løpet av graviditet (Runge et al, 2013). Til tross for en del bevis at fysisk krevende arbeid kan gi komplikasjoner i graviditet, er det fortsatt uklart hvordan yrkesaktive gravid kvinner skal tas hånd om. (Snijder et al, 2012). Inntil 2009 hadde danske myndighetene uttalt at gravide ikke bør løfte mer enn 12 kg eller totalt mer enn 1000 kg i løpet av en arbeidsdag. Men disse absolutte grenser ble fjernet på grunn av mangel på bevis og ble inkludert i anbefalingene som en del av fysisk belastning (Juhl et al., 2013). Arbeidstilsynet (2007) påminner at kvinner som håndterer tunge byrder på jobb og får naturlige hormonelle endringer i sener og leddbånd i svangerskapet, kan få først skader når man er tilbake på jobb etter fødselen.

En av de fire danske studier, som ble valgt om tunge løft i denne avhandling, fant ut at kvinner som hadde tidligere hatt intrauterin fosterdød, hadde tre ganger mer risiko for dødfødsel om hun løftet 200 kg eller mer daglig. Kvinner som ikke hadde opplevd føtal død tidligere, hadde ingen påvirkning av tungt løft. Samme studie fant også ut at førstegangsfødende som løftet mer enn 200 kg daglig hadde økende risiko å føde pretermt (uker 33-36) (Mocevic et al., 2013). I en lignende studie Juhl et al. (2013) oppsummerte i sin studie at det var ingen sammenheng mellom løfting og dødfødsel, men konkluderte at det muligens var lite yrkesaktive kvinner i siste trimester. Dem fant likevel ut at hyppighet av løfting og totalbelastning i løpet av dagen økte faren til tidlig abort dobbelt så mange ganger enn i kontrollgruppen. Risiko for seint abort (svangerskapsuker 13-21) ble større hos kvinner som løftet daglig mer enn 200 kg, men antall av løfting per dag hadde ikke betydning. (Juhl et al., 2013).

Runge at al. (2013) fant sterk sammenheng mellom sykemelding hos ikke-løftere (8,6 %) og de som løftet daglig mer enn 1000 kg (43,2 %). Det ble funnet at middels (11-20 kg) og tunge (mer enn 20 kg) løfter daglig var assosiert med tidlig fødsel (uker 28-36). Risiko å føde ekstremt tidlig (uker 22-27) var firedoblet hos gravide som løftet mer enn 1000 kg daglig (Runge et al, 2013). Det var samme forskningsgruppe som ved Juhl et al. (2013) studerte året etter (Juhl et al., 2014) sammenheng mellom tunge løft og barnets fødselsvekt. Forskjellene var ikke store, men det ble sett reduksjon av fødselsvekt, lengde og vekt av morkake hos kvinner i den nest høyeste løfte-gruppe (dvs. 501-1000 kg per dag) og hos kvinner som hadde hyppig daglig løfting av gjenstander som veier 11-20 kg (Juhl et al., 2014).

Arbeid med kombinerte belastinger som lange arbeidstider og langvarig stående arbeid kan øke risikoen for tidlig fødsel (Arbeidstilsynet, 2007) og en nederlandsk studie (Snijder et al, 2012) forsket om dette. Dem fant ingen sammenheng mellom fysisk krevende arbeid samt lang arbeidstid og SGA (small for gestational age), preterm fødsel eller lav fødselsvekt. Kvinner som sto lange perioder i svangerskapet fikk barn som hadde 1 cm mindre hodeomkrets og kvinner som jobbet mer enn 25 t/uke fikk barn med redusert fostervekt og mindre hodeomkrets (Snijder et al., 2012)

Jo høyere antall kvinner er på jobb, jo mer blir det potensiale eksponering for ulike yrkesrisikoer. Selander et al. (2016) fant ut at det var få studier om hvordan støy påvirker på fosteret. 15% av yrkesaktive kvinnene eksponerer så høyt støy minst en fjerdedel av arbeidsdagen at de kunne ikke ha en normal samtale. Forskerne fant ut at mødre som jobbet fulltid og var eksponert for støy over 85 dB hadde økt risiko å få barn med hørselsdysfunksjon. Dette er i samsvar med anbefalinger som Arbeidstilsynet (2007) har. Likevel rådene som gis til gravide kvinner i dag har store variasjoner fordi forskning på dette temaet mangler (Selander et al., 2016).

Biologiske forhold

Toksoplasmose er en zoonotisk sykdom forårsaket av den vanlige parasitten Toxoplasma gondii. Mens katter er parasittenes hovedvert, kan T. gondii potensielt infisere alle pattedyr og fuglearter. Trolig 80-90% av akutte toksoplasmose-infeksjoner er asymptomatiske. Det er anslått at to milliard eller flere mennesker over hele verden er infisert med T. gondii, selv om studier viser betydelig geografisk variasjon både innenfor og mellom forskjellige land. Primær infeksjon med T. gondii under svangerskapet kan føre til alvorlig skader på fosteret hvis parasittene overføres gjennom placenta. Ved primær infeksjon blir fosteret smittet før moren utviklinger antistoffer, men om moren har gjennomgått infeksjon tidligere og fått antistoffer, blir fosteret beskyttet. Maternal infeksjon er vanligvis asymptomatisk, og diagnosen er derfor hovedsakelig basert på serologiske tester gjennom screeningsprogrammer eller tilfeldig testing (Halsby et al., 2014; Findal et al., 2015a).

Forekomsten av toksoplasmose blant gravide kvinner i Norge og Sverige har vært betydelig lavere enn i andre deler av verden: 11% i Norge (6) og 18% i Sverige (7), sammenlignet med 44% i Frankrike (8) og mer enn 60% I Indonesia (Findal et al., 2015b). I Norge var prevalens 1974 12,1 %, 1994 10,7 % og dens siste samling hos gravide på 1922 prøver ble tatt mellom august 2010 og mai 2011 i Buskerud og Sør-Trøndelag. Siste prevalens viste seg å være 9,3 % der gravide eldre enn 40 år hadde noe høyere tilfeller (Findal et al., 2015b).

Halsby et al. (2014) hadde samlet data av 190 T. gondii smittede gravide i England og Wales. Det var født 33 barn med medfødte infeksjoner og 28 gravide hadde abort eller dødfødsel. Av de gravide kvinnene som hadde akutte infeksjoner, var over to tredjedeler asymptomatiske og hadde kanskje ikke blitt rutinemessig oppdaget. Dette antyder at et betydelig antall tilfeller av akutt toxoplasma-infeksjon kan gå uoppdaget i svangerskapet siden rutinemessig testing ikke er gjennomført i Storbritannia (Halsby et al., 2014)

Den første antistoff-prøven bør tas tidlig i graviditet ifølge den norske studien av Findal et al. (2015a). Om det oppdages visse verdier av IgM og IgG etter andre prøve, som blir att ca. 3-4 uker seinere, kan det være behov for amniosentese. I studien ble det analysert 542 IgM positive delt på 176 gravide og fosterinfeksjon ble bekreftet fire av de 176 barna. Positiv IgG-antistoffer bekrefter pågående eller tidligere infeksjon og positiv IgM-antistoffer indikerer en mulig pågående infeksjon. Imidlertid forskjell mellom tidligere og pågående infeksjon utfordrende da man kan være positivt for
IgM-antistoffer i flere måneder eller år etter primær infeksjon (Findal et al., 2015a).

Listeriose er en alvorlig infeksjon som sjelden forekommer hos mennesker, men har høy dødelighet hos eldre, personer med nedsatt immunitet, ufødte og nyfødte barn. På grunn av sjelden forekomst som prenatal infeksjon er prognosen ikke ennå helt nøyaktig etablert (Awofisayo et al., 2015; Smith et al., 2009).
Gravide kvinner utvikler 18 ganger mer sannsynlig listeriainfeksjon enn ellers befolkningen (Awofisayo et al., 2015) og i England og Wales ble det undersøkt listeria-smitter for å identifisere risikofaktorer hos gravide. 462 maternale infeksjoner resulterte 315 levendefødte. Studie fant ut at gravide som ikke hadde symptomer, hadde flere levendefødte enn mødre som hadde symptomer. Ca 20 % Barna som hadde bakterieinfeksjon ble smittet seint i graviditet, mens 77 % av barn som fikk kliniske sentralnervesystemet-symptomer ble smittet også seint (Awofisayo et al., 2015).

I den foreliggende danske studie (Smith et al., 2009) resulterte en tredjedel av svangerskapene med listerioseinfeksjon spontan abort eller dødfødsel. Listeriose kan lett overses under graviditet. Blant de 36 tilfeller hadde 2 gravide kvinner med listeriainfeksjon ingen kliniske symptomer eller var bare mildt påvirket av infeksjon. Prognosen for levendefødte barn var relativt god hvis dem blir behandlet omgående ifølge studien. Ingen av de overlevende barn viste tegn for permanent skade ved utskriving fra sykehuset, men en av de barna som hadde meningitt på grunn av listeriainfeksjon utviklet hydrokefalis senere. (Smith et al., 2009).

Q-feber ble valgt i denne studien på grunn av fare for foster, men er svært sjelden i Norge. Det finns ikke noen studier i Norge å påvise prevalens her og om den er underdiagnostisert. Q-feber, en zoonotisk infeksjon forårsaket av Coxiella burnetii, har tidligere vært sett som en sjelden, importert infeksjon i Danmark, men nyere studier i Danmark har funnet antistoffer mot C. burnetii i en stor andel av danske melkebesetninger og blant enkeltpersoner som har vært eksponert med produksjonsdyr. Franske case-studier viste at gravide kvinner med C.burnetii infeksjon resulterte spontan aborter, intrauterin vekstretardasjon, oligohydramnion, dødfødsel og preterm fødsel uten behandling. En serie på 53 tilfeller viste obstetriske komplikasjoner hos 81% av q feber-positive tilfeller som ikke hadde fått langvarig antibiotikabehandling. Infeksjon i svangerskapet er ofte asymptomatisk, som toksoplasmose og listeria, men kan medføre økt risiko for kronisk infeksjon. En risiko for reaktivering av tidligere infeksjon seinere i andre svangerskaper har blitt beskrevet og infeksjon i 1. trimester kan utgjøre en spesifikk risiko for spontan abort (Bråten & Reikvam, 2016; Nielsen et al., 2012).
Nielsen et al. (2012, 2013) fant ut at trotts alt noen få C. burnetii seropositive i graviditet, var det ingen høyere antall av aborter eller ellers negative utfall i graviditet utenom o barn var small for gestational age (SGA).

Kjemiske forhold

Eksponering av plantevernmidler er betydelig helsemessig bekymring og mange er kjent toksisk ved reproduksjon og eksperimentelle studier tyder på at visse plantevernmidler er teratogene. Plantevernmidler som inneholder organofosfater (OP) er kjent å forstyrre nevrologisk utvikling, hemme DNA-syntese og redusere antall av celler og brukes i stor grad i Kina og resten av verden. Utvikling av foster og spedbarn antas å være svært utsatt for OP-eksponering på grunn overføring gjennom placenta og uferdig nevrologisk utvikling (Carmichael et al., 2016; Liu et al., 2016).

Resultatene av en studie fra USA (Carmichael et al., 2016) viste at det var ikke sterke sammenhenger med misdannelser og eksponering kjemikalier i et intens landbruksområdet i California. Det ble forsket spesifikke plantevernmidler i en radius innen av 500 m og der kvinner bodde i løpet av tidlig graviditet. Studien var den første som undersøkte et bredt utvalg av kjemikalier. Forfatterne ber likevel at resultatene brukes med forsiktighet (Carmichael et al., 2016).

Danske forfattere undersøkte helseeffekter ved prenatal eksponering hos mødre som var ansatte i gartneri (Andersen et al., 2015). Trotts alt at eksponering skjedde tidlig i graviditet, og der det ble brukt spesielle tiltak hos gravide, fant man etterkomne med forsinket hørselsimpulser og svekkelse i generell intellektuell utvikling. Det var bare jentebarn som hadde bivirkninger når Liu et al. (2016) i Kina observerte bivirkninger bare hos gutter. I denne kinesisk studie ville man finne ut sammenheng mellom pre- og postnatal eksponering for plantevernmidler ved å undersøke urin. Både mor og barn ble fulgt opp til barnets 2 års-alderen. Det ble funnet at 6 % av 310 barn fikk utviklingsforstyrrelser som minsket hodeomkrets og forsinkelser ved motoriske og sosiale områder (Andersen et al., 2015; Liu et al., 2016).

I USA Winchester et al., (2016) ville finne ut om bruk av plantevernmidler hadde noe med preterm fødsel eller om svangerskap ble forkortet. Plantevernmidler som ble brukt i California var soppdrepende, desinfiserende, innsektsmidler, ugressmidler eller andre. Fylker med høyere bruk av plantevernmidler hadde sammenheng med preterm fødsel og forkortet graviditet og alle typer av midler var forbundet med risiko (Winchester et al., 2016).

Der det var maternal eksponering for husdyrgjødsel, hadde barna dobbelt risiko å få hjernesvulster i barndommen og håndtering av ubehandlet ull i graviditet ga tredoblet risiko. Mødre som var bønder eller ansatte på gården hadde fireganger så stor risiko at barna deres fikk hjernesvulst når man sammenlignet kontrollgruppe. Studie ble gjort i syv ulike land for 14 år siden, men ble valgt i denne studie på grunn av relevans (Efird et al., 2003).

I Norge har man autorisasjonssystem når det gjelder bruk av plantevernmidler (Mattilsynet, 2014) og det er ukjent hvordan man har organisert dette f. eks. i USA.

Copyright Marita Ruohoranta 2017

Referanser:

Andersen, H. R., Debes, F., Wohlfahrt-Veje, C., Murata, K., & Grandjean, P. (2015). Occupational pesticide exposure in early pregnancy associated with sex-specific neurobehavioral deficits in the children at school age. Neurotoxicol Teratol, 47, 1-9. doi: 10.1016/j.ntt.2014.10.006

Arbeidstilsynet. (2007). Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer - risikovurdering og iverksetting av tiltak. bestillingsnummer 587. Hentet fra http://www.arbeidstilsynet.no/veiledning.html?tid=78047

Arbeids- og sosialdepartementet. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62

Awofisayo, A., Amar, C., Ruggles, R., Elson, R., Adak, G. K., Mook, P., & Grant, K. A. (2015). Pregnancy-associated listeriosis in England and Wales. Epidemiol Infect, 143(2), 249-256. doi: 10.1017/S0950268814000594

Bråten, L. C., & Reikvam, D. H. (2016). En mann i 30-årene med feber etter safari i Sør-Afrika. Tidsskrift for Den norske legeforening, 2016, Vol.136(4), 328-330. DOI: 10.4045/tidsskr.15.0431

Carmichael, S. L., Yang, W., Roberts, E., Kegley, S. E., Brown, T. J., English, P. B., Lammer, E. J. and Shaw, G. M. (2016), Residential agricultural pesticide exposures and risks of selected birth defects among offspring in the San Joaquin Valley of California. Birth Defects Research Part A: Clinical and Molecular Teratology, 106: 27?35. doi: 10.1002/bdra.23459

Efird, J. T., Holly, E. A., Preston-Martin, S., Mueller, B. A., Lubin, F., Filippini, G., & ... Bracci, P. M. (2003). Farm-related exposures and childhood brain tumours in seven countries: results from the SEARCH International Brain Tumour Study. Paediatric & Perinatal Epidemiology, 17(2), 201-211. doi:10.1046/j.1365-3016.2003.00484.x

Findal, G., Barlinn, R., Sandven, I., Stray-Pedersen, B., Nordbo, S. A., Samdal, H. H., . . . Jenum, P. A. (2015a). Toxoplasma prevalence among pregnant women in Norway: a cross-sectional study. APMIS, 123(4), 321-325. doi: 10.1111/apm.12354

Findal, G., Stray-Pedersen, B., Holter, E. K., Berge, T., & Jenum, P. A. (2015b). Persistent Low Toxoplasma IgG Avidity Is Common in Pregnancy: Experience from Antenatal Testing in Norway. PLoS One, 10(12), e0145519. doi: 10.1371/journal.pone.0145519

Halsby, K., Guy, E., Said, B., Francis, J., O'Connor, C., Kirkbride, H., & Morgan, D. (2014). Enhanced surveillance for toxoplasmosis in England and Wales, 2008-2012. Epidemiol Infect, 142(8), 1653-1660. doi: 10.1017/S095026881300246X

Juhl, M., Strandberg-Larsen, K., Larsen, P. S., Andersen, P. K., Svendsen, S. W., Bonde, J. P., & Nymo Andersen, A. (2013). Occupational lifting during pregnancy and risk of fetal death in a large national cohort study. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health, 39(4), 335-42. Hentet fra https://ezproxy2.usn.no:3759/docview/1444016003?accountid=43239

Juhl, M., Larsen, P. S., Andersen, P. K., Svendsen, S. W., Bonde, J. P., Nybo Andersen, A. M., & Strandberg-Larsen, K. (2014). Occupational lifting during pregnancy and child's birth size in a large cohort study. Scand J Work Environ Health, 40(4), 411-419. doi: 10.5271/sjweh.3422

Kallioniemi, M. & Sulin, A. (2010). Skydda ditt ofödda barn -Risker i lantbruksarbetet under graviditeten. Mela, Finland. Hentet fra https://www.mela.fi/sites/default/files/skydda_ofodda.pdf

Liu, P., Wu, C., Chang, X., Qi, X., Zheng, M., & Zhou, Z. (2016). Adverse Associations of both Prenatal and Postnatal Exposure to Organophosphorous Pesticides with Infant Neurodevelopment in an Agricultural Area of Jiangsu Province, China. Environ Health Perspect, 124(10), 1637-1643. doi: 10.1289/EHP196

Mattilsynet. (2014). Autorisasjonsbevis for bruk av plantevernmidler. Hentet fra http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/autorisasjonsbevis_for_bruk_av_plantevernmidler

Mocevic, E., Svendsen, S. W., Jørgensen, K. T., Frost, P., & Bonde, J. P. (2014). Occupational lifting, fetal death and preterm birth: Findings from the danish national birth cohort using a job exposure matrix. PLoS One, 9(3) doi: http://ezproxy2.usn.no:2087/10.1371/journal.pone.0090550

Nielsen, S. Y., Hjollund, N. H., Andersen, A. M., Henriksen, T. B., Kantso, B., Krogfelt, K. A., & Molbak, K. (2012). Presence of antibodies against Coxiella burnetii and risk of spontaneous abortion: a nested case-control study. PLoS One, 7(2), e31909. doi: 10.1371/journal.pone.0031909

Nielsen, S. Y., Andersen, A. N., Mølbak, K., Hjøllund, N. H., Kantsø, B., Krogfelt, K. A., & Henriksen, T. B. (2013). No excess risk of adverse pregnancy outcomes among women with serological markers of previous infection with coxiella burnetii : Evidence from the danish national birth cohort. BMC Infectious Diseases, 13, 87. doi: http://ezproxy1.usn.no:2092/10.1186/1471-2334-13-87

Runge, S. B., Pedersen, J. K., Svendsen, S. W., Juhl, M., Bonde, J. P., & Nybo Andersen, A. (2013). Occupational lifting of heavy loads and preterm birth: A study within the danish national birth cohort. Occupational and Environmental Medicine, 70(11), 782. doi: http://ezproxy2.usn.no:2087/10.1136/oemed-2012-101173

Selander, J., Albin, M., Rosenhall, U., Rylander, L., Lewne, M., & Gustavsson, P. (2016). Maternal Occupational Exposure to Noise during Pregnancy and Hearing Dysfunction in Children: A Nationwide Prospective Cohort Study in Sweden. Environ Health Perspect, 124(6), 855-860. doi: 10.1289/ehp.1509874

Snijder, C. A., Brand, T., Jaddoe, V., Hofman, A., Mackenbach, J. P., Steegers, E. A. P., & Burdorf, A. (2012). Physically demanding work, fetal growth and the risk of adverse birth outcomes. The generation R study. Occupational and Environmental Medicine, 69(8), 543. doi: http://ezproxy1.usn.no:2092/10.1136/oemed-2011-100615

Smith, B., Kemp, M., Ethelberg, S., Schiellerup, P., Bruun, B. G., Gerner-Smidt, P., & Christensen, J. J. (2009). Listeria monocytogenes: maternal-foetal infections in Denmark 1994-2005. Scand J Infect Dis, 41(1), 21-25. doi: 10.1080/00365540802468094

Winchester, P., Proctor, C., & Ying, J. (2016). County-level pesticide use and risk of shortened gestation and preterm birth. Acta Paediatr, 105(3), e107-115. doi: 10.1111/apa.13288

 

Skadelig arbeidsmiljø i landbruket for foster og den gravide

Copyright Marita Ruohoranta 2017 

Fra masteroppgaven min "Landbruk og graviditet". Kan gjerne deles og brukes med henvisning til forfatter :-)

Det trengs spesiell kompetanse å vurdere risiko i arbeidsmiljø for gravide, nylig har født eller ammer. Arbeidstilsynet (2007) har opparbeidet «Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer - risikovurdering og iverksetting av tiltak» som kan lastes ned fra internett Arbeidstilsynet.

Fysiske forhold

Det er ikke alltid man kan regulere arbeidstid, arbeidsmengde og arbeidstempo innen landbruket uansett at man føler man har viss grad kontroll hvordan arbeidet er organisert. Det finns mange belastende og krevende arbeidssituasjoner som vibrasjoner og støy fra traktorer og lastere, støt eller spark fra dyr, stående og gående arbeid, håndtering av tunge laster og tunge arbeidsstillinger eller unormale rørelser. Ofte er alle disse kombinert på et gårdsbruk i løpet av arbeidsøkten (Arbeidstilsynet, 2007; Arbetsmiljöverket, 2007; Arbejdstilsynet, 2009).

Vibrasjoner i hele kroppen over lengre tid kan gi økt belastning f. eks. i ledd og muskelfester og det finns rapporter om økning av abort, for tidlig og lavere fødselsvekt. Spesielt lavfrekvente vibrasjoner i ujevnt terreng eller underlag kan være uheldige. Gravide kan bli også lettere «bilsjuke».

Plutselig kraftig slag eller støt mot kroppen/magen eller fall kan øke risikoen for abort eller alt for tidlig fødsel. Om slag har blitt direkte mot magen kan morkake løsne og gi blødninger.

Støyeksponering kan gi hørselskade hos fosteret og gi forhøyet blodtrykk, stress og tretthet hos gravide. Hørselsorganer begynne å utvikle hos fosteret tidlig og er ferdig utviklet under andre trimester og kan dermed reagere lyder utenfra fra 26 uke i graviditet. Kraftig støy over 85 dB daglig over lengere periode (arbeidsdag) kan også hemme vekst hos fosteret. Om den gravide kvinne må ha hørselsvern, bør hun ikke utgjøre arbeid. Støyen dempes på vei til fosteret gjennom huden, bukveggen, livmoren og fostervannet, men denne dempingen er meget liten når det gjelder lave frekvenser under 500 Hz (Arbeidstilsynet, 2007; Arbetsmiljöverket, 2007; Arbejdstilsynet, 2009).

Normale endringer som økt blodvolum, utvidelse av blodkarene og mulig sammenpress av vener i bekken og mage øker tilførselen av blod i armer og spesielt i beina. Langvarig gående og stående arbeid kan bidra økt risiko for tidlig fødsel og å hemme vekst hos fosteret. Sammenpressing av vener kan redusere tilbakestrømming av blod fra bekkenet og beina, og kan føre til at morens puls øker og det kan også bli økende sammentrekninger i livmoren. Den gravide bør ta pauser hver 1-1,5 time for avlastning fra fjerde gravidtetsmåned (Arbeidstilsynet, 2007; Arbejdstilsynet, 2009; Arbetsmiljöverket, 2007).

Kombinerte belastende arbeidsstillinger og dårlig ergonomi samt tunge løft gir mer press å organisere arbeidsøkt med pauser, ta hensyn voksende mage (gjelder også klær og verneutstyr) og å få adgang til tekniske hjelpemidler. Ved fysiske belastninger kan det hemme fostervekst og gi mer risiko for tidlig fødsel. Særlig de siste tre måneder er man mer utsatt med belastnings- og strekkskader, ulykker og det er mer redusert fingerferdighet, smidighet, koordinering, reaksjonstid og balanse. Etter fødselen bør man også vise forsiktighet å bære eller løfte tung laster i tanke på fremfall i livmoren (Arbeidstilsynet, 2007; Arbejdstilsynet, 2009; Arbetsmiljöverket, 2007).

I tillegg er det mange andre forhold som påvirker arbeid hos gravide og kan variere fra individ og hvilken uke man er i svangerskapet: eksponering for sterk lukt eller dårlig ventilasjon kan gi kvalme, stående arbeid kan gi ryggsmerter, vanskelighet å forlate arbeidet eller manglende hygieniske tiltak kan påvirke velbehag, bruk av vernetøy eller verneutstyr blir vanskelig, kroppsstillinger som å bøye eller trekke seg kan bli ubehagelig, koordinasjonsevne og bevegelseshastighet nedsettes, balansen endres og tempo og intensitet på jobb kan gi stress og tretthet (Arbeidstilsynet, 2007)

Biologiske forhold

Smittsomme sykdommer har blitt delt i fire grupper der smitterisikogruppe 1 gir vanligvis ingen infeksjonssykdom hos mennesker. Gruppe 2 kan være årsak til sykdom hos mennesker og fare til arbeidstaker, men det er usannsynlig at smitten sprer seg til samfunnet. Gruppe 3 kan forårsake alvorlige infeksjonssykdommer og utgjør fare til arbeidstaker samt det er kan være fare at infeksjonen sprer seg i samfunnet, men det finnes behandling eller forebyggende tiltak. I gruppe 4 finns det alvorlige infeksjoner som kan være stor risiko for samfunnet med spredning og det finnes ingen effektive behandlinger eller forebyggende tiltak (Arbeidstilsynet, 2007). Mange biologiske faktorer i gruppene 2-4 kan påvirke på en annen måte hos gravide og direkte på foster enn ellers hos andre mennesker. Røde hunder (rubella), toksoplasmose, cytomegalovirus og klamydia hos sauer kan forårsake abort eller om foster overlever, fysisk eller nevrologisk skade hos barnet, og kalles dermed reproduksjonsskadende. Arbeidstilsynet (2007) anbefaler at den gravide bør ikke eksponeres for disse sykdommer med mindre man er immun mot dem. Andre smittsomme sykdommer som blant annet listeria kan smittes på nytt, (Arbeidstilsynet, 2007: Arbetsmiljöverket, 2007).

Uansett at smitte fra mor til ufødt barn er minimal, gikk flere etater ut i Stor-Britannia 2015 å advare gravide å unngå dyrefødsler, spesielt med sau, storfe og geit. Også nylig fødte dyr kan være smitterisiko (Public Health England, 2015). Lammingsesongen gir mye nærkontakt til dyr over lengre periode er dermed den viktigste risikoperiode for bønder, veterinærer og andre som hjelper til. Toksoplasmose finnes i ca. halvparten av norske sauefjøs og er den viktigste grunn til lammetap etter listeriainfeksjon. (Veterinærinstituttet, 2012).

God håndhygiene og bruk av hansker (lange veterinærhansker) er en av de viktigste forebyggende faktorer å minske risikoen for smitte og spredning og dette er veldokumentert (Arbejdstilsynet, 2009).

Toksoplasmose er en zoonose (kan smitte fra dyr til menneske) forårsaket av parasitten Toxoplasma gondii. Den er en av de mest kjente og vanligste parasitt, men også den mest alvorlig smittsomt sykdom hos gravide. Overføring fra mor til barn ses dog relativt sjeldent i Norge. Parasitten finns i alle land men er mer utbredt i milde og fuktige strøk og vanligere i Mellom- og Sør-Europa enn Nord-Europa. Risiko for smitte er altså ca. 20 ganger større i sydlige land i Europa sammenliknet med Norge. I Norge ca 80-90 % av fertile kvinner kan være smittemottakelige og rundt 0,2 % av disse smittes med T. gondii i svangerskapet. I Norden har folk som bor i sørligste deler høyere antall med antistoffer, altså har blitt smittet, enn hos dem i nordligste del. (Folkehelseinstitutt, 2015a; INFPREG, 2017a; Veterinærinstituttet, u.åa.).

Parasitten setter seg i tarmen til ung katt (hovedvert) og danner der millioner av små egg i løpet av noen uker og som kommer ut med avføringen og dette gjør katten kun en gang i sitt liv. Katten blir ikke syk og blir altså fort immun mot parasitten. Smitten spres deretter ut i naturen og avføringen kan være lengre tid smittsom da den er veldig motstandsdyktig og leve opp til et år. Derfor kontakt med jord og vann gir større risiko for smitte en kontakt med en smittet katt (Statens serum institut, 2016; Veterinærinstituttet, u.åa). Toksoplasmose-smitte må alltid tenkes når pattedyr som er gress-eter, spesielt med sau, kaster foster (abort) eller føder dødfødt. Gravide bør helst unngå alle fødsler spesielt hos små- og storfe (Arbejdstilsynet, 2009).

Symptomer, både hos ikke-gravide og gravide, er vanligvis få eller ingen ved smitte. Det kan komme feber og symptomer som ligner influensa som hodepine, større lymfeknuter og muskelsmerter (Folkehelseinstitutt, 2015a; Statens serum institut, 2016a). Smitten til fosteret skjer oftest i siste trimester og jo tidligere smitte jo alvorlige er skader hos fosteret eller det medfører abort eller dødfødsel. Det er usikker hvor stor andel det er skader hos smittede barn ved fødsel, men etter enkelte studier kan det være opptil 80 % som har fått senskader som skader på nervesystemet (hjerneskade), syn og hørsel. (Folkehelseinstitutt, 2015a; INFPREG, 2017a; Statens serum institut, 2016a).

Sykdommen diagnostiseres ved å ta blodprøve av antistoffer. Positiv IgG-antistoffer viser gjennomgått infeksjon og deretter livslang immunitet mot parasitten. Positiv IgM kan dreie seg om en nylig gjennomgått infeksjon (INFPREG, 2017a). Hvis en blodprøve har fastslått immunitet for toksoplasmose før graviditet, kan den gravide altså ikke bli smittet. Derfor er det naturlig å ta toksoplasmose-antistoffer så tidlig som mulig i graviditeten hos utsatte og helst altså også i risikogrupper før graviditet. Toksoplasmose blir ikke testet rutinemessig i Norge så kvinnen må selv si fra at hun hører til i risikogruppe på grunn av arbeidet sitt (Folkehelseinstitutt, 2015a; INFPREG, 2017a).

Listeria er zoonose som forårsakes av bakterien Listeria monocytogenes med flere typer. Bakterien er utbredt overalt i naturen, vann skog og mark, og finnes hos mange dyrearter. Sykdommen kan ramme alle varmblodige dyr, særlig hos sau og storfe, og kan forårsake encefalitt, mastitt, sepsis og abort hos dyrene. Vanligste smittekilde er forurenset silofôr. Listeria har også blitt påvist blant annet hos vilt, gnagere, griser og geit. Man blir ikke immun etter smitte. (Folkehelseinstituttet, 2015b; Veterinærinstituttet, u.åb; INFPREG, 2017b).

I Norge mellom 2008-2015 har det blitt registrert 206 (gjennomsnitt 26 per år) listeria infeksjoner og 6 av disse var barn under 1 år. De fleste som har fått infeksjoner har vært gravide, over 60 år og mennesker med underliggende sykdom som kreft, diabetes, alkoholisme og blodsykdommer. Listeria er nominativt (med pasientens navn) meldingsplikt siden 1991 i Norge (gruppe A) (Folkehelseinstituttet, 2015b; Veterinærinstituttet, u.åb; Statens serum institut, 2016b; Folkehelseinstituttet, 2016).

Infeksjonen gir ofte ingen symptomer hos friske, og har veldig varierende inkubasjonstid (tiden mellom smitteøyeblikket og sykdomsutbruddet) på 1-70 dager, men vanligst rundt 3 uker. Man kan ha influensalignende symptomer som feber, hodepine, muskelsmerter og eventuell diare og oppkast. Hos eldre og andre som er i risikogruppe kan det gi alvorlige meningitt eller sepsis. Til gravide gir smitte vanligvis ingen symptomer og dermed kan hun smitte sitt barn uten selv å bli syk. Smitte tidlig i graviditeten kan gi septisk abort. Neonatal listeriose kan ved intrauterin smitte gi premature rier eller vannavgang, prematur fødsel med nedsatt allmenntilstand hos barnet, intrauterin septisk infeksjon, meningitt, multiorgansvikt eller dødfødt. Dersom smitten skjer ved fødselen kommer symptomene etter flere dager i form av meningitt eller sepsis hos barnet. Ved neonatal infeksjon er det høy dødelighet uten behandling. (Folkehelseinstituttet, 2015b; INFPREG, 2017b; Statens serum institut, 2016b).

Så fort man har mistanke, og seinere bekreftet, begynner man med antibiotikabehandling og behandling kan vare lengre tid om fosteret overlever ved intrauterin smitte (INFPREG, 2017b).

Listeria er mest sannsynlig nest hyppigste årsak til kasting hos sau, etter toksoplasmose, i Norge og gravide bør vise forsiktighet ved abortmateriale etter kasting (Veterinærinstituttet, 2012).

Q-feber er en zoonose som smitter til menneske gjennom bakterien Coxiella burnetii og vanligvis finnes den hos storfe, sau og geit, men kan også forekomme hos kjæledyr, som kanin, katt og fugler. Gravide som blir smittet har økende risiko for abort, preterm fødsel og intrauterin veksthemning. Smitte er svært sjelden i Norge og smittene som har litt registret til nå kommer fra utlandet. Q-feber er har vært nominativt meldepliktig i Norge siden 2012 og ifølge MSIS (Meldesystem for smittsomme sykdommer i Folkehelseinstituttet) har det blitt registret 9 tilfeller mellom 2012-2016. I følge Folkehelseinstituttet (2017) har det ikke vært registrert sykdommen i Norge hos dyr, men man anbefaler likevel at den mistenkes ved akutt feber hos veterinærer og sauebønder ved lammingsesongen i april og mai (Folkehelseinstituttet, 2017; Statens serum institut, 2016c; Veterinærinstituttet, u.åc.).

Dyr med C. burnetii infeksjon skiller bakterier gjennom morkake, fosterveske, utflod, urin, melk, avføring gjennom aborterte fostre, og ull. Smitten skjer gjennom inhalasjon av støv og aerosoler (dråper eller partikler som svever en tid i luften) og bakterien kan overleve måneder og er motstandsdyktig for uttørring og mange desinfeksjonsmidler (Folkehelseinstituttet, 2017; Statens serum institut, 2016c; Veterinærinstituttet, u.åc.)

Inkubasjonstid er cirka 20 dager og infeksjon kan gi fra ingen symptomer (ca 50 %) til flere alvorlige komplikasjoner som endokarditt, pneumoni og leverbetennelse. Akutt sykdom gir influensalignende symptomer. C. burnetii diagnostiseres å ta antistoffpåvisning i akutt og i rekonvalesens og prøven analyseres i Sverige. Smitten kan behandles med forskjellige antimikrobielle medisiner. Man bør tenke hos de smittede at det ikke utvikles kroniske infeksjoner etter akutt sykdomsutbrudd hos enkelte (Bråten & Reikvam, 2016; Folkehelseinstituttet, 2017; Statens serum institut, 2016c; Veterinærinstituttet, u.åc.).

Kjemiske forhold

Sommer 2015 kom en oppdatert forskrift om plantevernmidler i Norge som følger etter EØS-regelverk. Fokus rettes mot plantevernmidler i landbruket, men også bruk av disse midler utenfor landbruket gir risiko for helse og miljø og har blitt vedlagt forskriften (Landbruks- og Matdepartementet, 2016).

«Plantevernmidler er stoffer som skal verne mot, hemme eller forebygge angrep av planteskadegjørere, som skadedyr, sopp og ugras, som skader levende planter, plantedeler og såvarer. Til plantevernmidler regnes også bl.a. preparater som brukes til vekstregulering og risdreping, samt biologiske bekjempingsmidler. Et plantevernmiddel består av ett eller flere virksomme stoffer og tilsetningsstoffer. Noen preparater kan brukes til andre formål i tillegg til effekten de har som plantevernmiddel. Eksempler er preparater som inneholder jernsulfat, urea, kobberløsninger o.l. som kan være både gjødselstoff og plantevernmiddel» (Mattilsynet, 2012a).

De som yrkesmessig sammenheng forhandler, kjøper og bruker plantevernmidler må ha gyldig autorisasjon som fornyes hvert 10. år. Mattilsynet har ansvar om kurset. (Mattilsynet, 2014).

Bruk av plantevernmidler er de verste kjemiske risker innen landbruk og dermed forebygging av eksponering må priorotere høyt. De kan komme i kroppen gjennom hud, pusting eller svelging. Gravide skal på ingen måte ha kontakt med plantevernmidler da det er ingen kjent grenseverdi. Gravide kan ikke heller ta på maskiner eller deler der det har vært i kontakt med midler og dette inkluderer også klær og sko man har hatt på seg ved sprøyting. Klærne som har blitt brukt under sprøyting av andre skal gravide ikke heller å ha kontakt med og klærne må vaskes separat (Arbejdstilsynet, 2009).

Gravide kan ikke være i drivhus når det skjer sprøyting og «re-entry» må vente minst 2 dager, om ikke lenger, etter fullstendig lufting. Man må være nøye å ikke få på seg midler i hendene og klær når man kommer i kontakt med behandlede planter. (Mattilsynet, 2012b; Arbejdstilsynet, 2009).

Referanser:

Arbeidstilsynet. (2007). Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer - risikovurdering og iverksetting av tiltak. bestillingsnummer 587. Hentet fra http://www.arbeidstilsynet.no/veiledning.html?tid=78047 

Arbejdstilsynet. (2009). At-Vejledning. Gravides og ammendes arbejdsmiljø. Opdatert oktober 2015. Hentet fra http://arbejdstilsynet.dk/~/media/AT/at/04-Regler/05-At-vejledninger/A-vejledninger/Gravides-og-ammendes-arbejdsmiljoe-oktober-2015%20pdf.pdf

Arbetsmiljöverket. (2007). Gravida och ammande arbetstagare. Arbetsmiljöverkets föreskrifter om gravida och ammande arbetstagare och allmänna råd om tillämpningen av föreskrifterna. Hentet fra https://www.av.se/globalassets/filer/publikationer/foreskrifter/gravida-och-ammande-arbetstagare-foreskrifter-afs2007-5.pdf?hl=gravid

 

Folkehelseinstitutt. (2015a). Toksoplasmose - veileder for helsepersonell. Hentet fra http://www.fhi.no/artikler/?id=82879

 

Folkehelseinstituttet. (2015b). Listeriose - veileder for helsepersonell. Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/listeriose---veileder-for-helsepers/

 

Folkehelseinstituttet. (2016). Meldingspliktige sykdommer i MSIS. Hentet fra https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/msis/meldingspliktige-sykdommer-i-msis/

 

Folkehelseinstituttet. (2017). Q-feber - veileder for helsepersonell. Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/q-feber---veileder-for-helsepersone/#forekomst-i-norge

 

INFPREG. (2017a). Toxoplasma-infektion. Kunskapscentrum för infektioner under graviditet - INFPREG. Hentet fra http://www.medscinet.se/infpreg/healthcareinfoMore.aspx?topic=30

 

INFPREG. (2017b). Listeria. Kunskapscentrum för infektioner under graviditet - INFPREG. Hentet fra http://www.medscinet.se/infpreg/healthcareinfoMore.aspx?topic=23

 

Landbruks- og Matdepartementet. (2016). Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2016 ? 2020). Oslo: Landbruks- og matdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/3a3421db98f24bc0abcee8061ff2552b/handlingsplan-for-barekraftig-bruk-av-plantevernmidler-2016-2020.pdf

 

Mattilsynet. (2012a). Plantevernmidler. Hentet fra http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/

 

Mattilsynet. (2012b). Handtering og bruk av plantevernmidler. Grunnbok. Tun Forlag.

 

Mattilsynet. (2014). Autorisasjonsbevis for bruk av plantevernmidler. Hentet fra http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/autorisasjonsbevis_for_bruk_av_plantevernmidler/

 

Public Health England. (2015). Pregnant women advised to avoid animals that are giving birth. Pressemelding 6.12.2015. Hentet fra https://www.gov.uk/government/news/pregnant-women-advised-to-avoid-animals-that-are-giving-birth--2

 

Statens serum institut. (2016a). Toxoplasmose. Hentet fra http://www.ssi.dk/service/sygdomsleksikon/t/toxoplasmose.aspx#

 

Statens serum institut. (2016b). Listeria. Hentet fra http://www.ssi.dk/Service/Sygdomsleksikon/L/Listeria%20infektion.aspx

 

Statens serum institut. (2016c). Q-feber. Hentet fra http://www.ssi.dk/Service/Sygdomsleksikon/Q/Q%20feber.aspx

 

Veterinærinstituttet. (u.åa). Toksoplasmose. Hentet fra http://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/toksoplasmose-toxoplasma-gondii

 

Veterinærinstituttet. (u.åb.). Listeria. Hentet fra http://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/listeria

 

Veterinærinstituttet. (u.åc.). Q-feber. Hentet fra http://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/q-feber

 

Veterinærinstituttet. (2012). Risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk sauenæring: konsekvenser for dyrehelse og folkehelse. Raport 10 ? 2011. Hentet fra file:///C:/Users/Marita/Downloads/2011_10-Risiko-%20og%20s%C3%A5rbarhetsanalyse%20av%20norsk%20sauen%C3%A6ring-%20konsekvenser%20for%20dyrehelse%20og%20folkehelse.pdf

 

Copyright Marita Ruohoranta 2017

Masteroppgaven kan bestilles via post@jordmoren.no 
 

"Pregnant women advised to avoid animals that are giving birth" - UK 2015

Sheep and other animals giving birth can present a potential infection risk to humans.

Risikovurdering for gravide i arbeid - linker

Svangerskapspenger når du er frisk, men kan ha helsefarlig arbeidsmiljø

Hvis en gravid kvinne må slutte i arbeidet fordi hun har en arbeidssituasjon som kan skade fosteret, og hun ikke kan omplasseres til annet arbeid, kan hun ha rett til svangerskapspenger.

Det må gå fram av lov eller forskrift at hun er pålagt å slutte. DERFOR SKAL DU IKKE HA SYKEMELDING! Om du blir syk når du er gravid (hyperemesis, bekkenløsning osv) skal du ha sykemelding.

Slike bestemmelser finnes i arbeidsmiljøloven, luftfartsloven, sjømannsloven og flere andre lover og forskrifter.

Arbeidsmiljøloven har blant annet formål for å sikre helsefremmende arbeidssituasjon som gir trygghet og velferd mot fysiske og psykiske skader for enhver tid i samsvar med utvikling i samfunnet. Loven sier også at arbeidsforholdet må legge til rette til den enkelte forutsetninger og livssituasjon. Forskrift om utførelse av arbeid veileder i kapittel 7 om arbeid med fare for forplantningsskader. Man skal bli kjent med risikoer og påvirkninger og informere om dette og dermed sette i gang verne- og sikkerhetstiltak å unngå skader (f.eks. verneutstyr).

Paragraf 7-3 sier at

«gravide og ammende arbeidstakere må under ingen omstendighet settes til arbeid når risikovurderingen viser at arbeidet kan medføre risiko for forplantningsskade.»

Gravide og ammende arbeidende skal tilrettelegges eller omplasseres ved risiko for forplantningsskader og dette gjelder også menn og ikke-gravide i fertile alder. Tilrettelegging eller omplassering kan iverksette nye verne- og sikkerhetstiltak i følge av arbeidsmiljøloven.

Landbruket omfattes bare av de generelle bestemmelsene i arbeidsmiljøloven: paragraf 1-4 sier at «virksomhet i landbruket som ikke nytter annen hjelp enn avløserhjelp skal unntas fra loven.». Når det gjelder konkrete krav til arbeidsmiljøet i landbruket, er det altså forskrift om «arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker» som gjelder. Man mener med virksomhet i land- og skogbruk som driver med husdyr, pelsdyravl og gartneri og som ikke sysselsetter arbeidstaker, drives som familiebruk eller har leid hjelp med avløsertilskudd.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere har de samme rettighetene på dette området som arbeidstakere.

Svangerskapspenger regnes ut på samme måte som sykepenger, og NAV betaler svangerskapspenger fram til tre uker før termin. Fra da av får du foreldrepenger.

Det er den gravides lege eller jordmor som skal vurdere om det er forhold på arbeidsplassen som kan skade fosteret.

***************

Her har sykepleier Ingunn N. Sørum skrevet om svangerskapspenger vs sykepenger i Facebok juni 2015:

Har der et yrke hvor det er fare for egen eller fosterets helse, SKAL dere ha svangerskapspenger og IKKE sykepenger! Det er ikke mange leger som kjenner til det, og her må dere ta ansvar selv. Det er veldig viktig, for blir dere sykmeldte etter fødsel, risikerer dere å sitte uten inntekt etter å ha "brukt opp" sykmeldingskvoten i svangerskapet.

Legen sitter med sykemeldingsskjema så det er lett for legen å fylle ut, men DERE må ta med og fylle ut søknad om svangerskapspenger . Skjemaet heter NAV 14-04.10 Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser . Dere må også sende med skjema NAV 08-35.01 Inntektsopplysninger for selvstendig næringsdrivende og/eller frilansere som skal ha sykepenger http://adweblab.com/.../NAV-08-3501bm03-2013-Arbeidsgiver. SAMT likning for de tre siste år (om dere har) - her regnes gjennomsnittet ut. I år, 2015 teller ikke 2014 med før '14-likning ing er offentlig i oktober! Du må før oktober altså sende 2011, 2012 og 2013-likning. I tillegg må regnskapsfører sende med en bekreftelse på arbeidsforhold og hva du jobber med på garden som gjør at du kan søke svangerskapspenger. 

Gangen i det er: fyll ut skjema 14-04.10 og ta med til lege/jm for signatur og utfylling. 

Om dere lurer på HVA som gjør yrket deres farlig for dere selv eller foster, les DENNE:  http://www.arbeidstilsynet.no/skjema.html?tid=78135  

For dere som holder på med kyr, kan jeg nevne kjapt feks fare for klemskader, ugunstige arbeidsstillinger, arbeid med kjemikalier, tunge løft, arbeid alene, dårlig innredet fjøs i forhold til stor mage (fare for fallulykker), høye lyder (traktor/maskiner mm) ++. Legg med de andre skjemaene nevnt i posten over, og sendt alt til NAV. Har du et risky arbeidsforhold, kan dette gjøres så tidlig som uke 6 i svangerskapet. NAV har kort behandlingstid. Vær klar over at du ikke kan utføre noe arbeid i fjøset så lenge du er på svangerskapspenger.

Skjemaer du altså trenger å skaffe/fylle ut er: 

  1. NAV 14-04.10 Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser
  2. NAV 08-35.01 Inntektsopplysninger for selvstendig næringsdrivende og/eller frilansere som skal ha sykepenger  
  3. Utskrift av likning tre siste år. 
  4. I tillegg må regnskapsfører eller annen ekstern sende med en bekreftelse på arbeidsforhold og hva du jobber med på garden som gjør at du kan søke svangerskapspenger. 

Annen relevant info rundt svangerskapspenger: 

  • Svangerskapspenger/sykmelding/arbeid er likestilt i forhold til opptjening av foreldrepenger. Inntekta di beregnes av gjennomsnittet av de tre siste år med satt likning (dvs den før oktober i år).
  • Det er samme ordning med avløser under svangerskapspenger som ved sykepenger
  • Til dere som planlegger graviditet: Det er viktig å tenke på om dere har lik inntekt på gården eller fordeles den riktig ift arbeid
  • Om kvinnen har hatt lite inntekt kan det være verdt å vurdere å la mannen ta ut all foreldrepermisjonen om han har mest inntekt, og heller fordele arbeidet på gården annerledes i permisjonen. 
  • Det er IKKE krav om dokumentert utgifter til avløsning for å få svangerskapspenger - disse kommer rett fra NAV. DERSOM man ønsker/har fast avløser i all tiden man er under svangerskapspenger eller foreldrepenger kan det lønne seg å la det gå via landbrukskontoret.

**************

Skjema om svangerskapspenger for avløsere osv som mottar lønn hver måned.

Mer info om svangerskapspenger i NAV sin side

Avløsing ved sykdom: Svangerskap/fødsel/omsorgsovertaking. Det kan bli gjeve tilskot til avløysing i periodar der den avløyste får svangerskapspengar, eingongsstønad ved fødsel eller foreldrepengar.

 

Referanser:

Altinn https://www.altinn.no/no/hjelp-til-regelverk/drive-bedrift/arbeidsforhold/permisjon-ferie/svangerskapspenger/

Arbeidstilsynet. (1986). Arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker. Direktoratet for arbeidstilsynet. Hentet fra http://radem.no/dok/publikasjoner/AT-462%20-%202002%20AML%20-%20Jord%20og%20skogbruk.pdf

Arbeids- og sosialdepartementet. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62

Arbeidstilsynet. (2013). Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav. Oslo: Direktoratet for arbeidstilsynet. Hentet fra http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=238100

NAV Svangerskapspenger https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/14-4-svangerskapspenger;cmsnavno_JSESSIONID=-4GOnwBIhQY2jLgHulfJjCZL

Svangerskapspenger vs sykepenger

Listeriose og graviditet

Listeriose er zoonose som forårsakes av bakterien Listeria monocytogenes med flere typer. Bakterien er utbredt overalt i naturen, vann skog og mark, og finnes hos mange dyrearter. Sykdommen kan ramme alle varmblodige dyr, særlig hos sau og storfe, og kan forårsake encefalitt, mastitt, sepsis og abort hos dyrene. Vanligste smittekilde er forurenset silofôr. Listeria har også blitt påvist blant annet hos vilt, gnagere, griser og geit. Man blir ikke immun etter smitte.

I Norge mellom 2008-2015 har det blitt registrert 206 (gjennomsnitt 26 per år) listeria infeksjoner og 6 av disse var barn under 1 år. De fleste som har fått infeksjoner har vært gravide, over 60 å og mennesker med underliggende sykdom som kreft, diabetes, alkoholisme og blodsykdommer. Listeria er nominativt (med pasientens navn) meldingsplikt siden 1991 i Norge (gruppe A).

I Danmark finns det rundt 50 tilfeller i året, men 2009 og 2014 var det høyere antall ca. 90-100 tilfeller. I Sverige var det høyeste antall av smittede 2010 der 63 tilfeller bel rapportert derav syv var mor-barn-smittet. Listeria er livstruende sykdom hos risikogrupper og dødelighet er ca. 25 %.

I Norge har det blitt registrert fire utbrudd:

-          1992: Smittekilden var varmebehandlet og vakuumpakket kjøttpålegg

-          2005: Smittekilden var påleggskutteren i sykehuskjøkken.

-          2007: Økologisk camembert fra et lite gårdsmeieri (sluttet produksjon etterpå)

-          2013: Vakuumpakket rakfisk

Det er ofte lave mengder av listeria i mat og derfor er det viktig hvordan man oppbevarer maten. Man kan hindre som forbruker formering av listeria ved å holde kjøleskapet til 4 + eller lavere og den overlever frysingen, men øker seg altså ikke. Varmebehandling over + 70 grader dreper listeria.

Rå og enkelte bearbeidede matvarer som bevares kjølig, men har lang holdbarhetstid, og som spises uten videre varmebehandling, er mulige risikoprodukter. Listeria er hovedsakelig et sammensatt hygienisk problem innen næringsindustri med blant annet uheldige rutiner, problemer med vask og renhold i produksjonslokaler samt uklart mellom rent og urent området.

-          oppskåret, kokt kjøttpålegg (skinke, rull, servelat etc.)

-          rått kjøtt (gravet kjøtt, tartar og speket kjøtt som spekepølse, morrpølse etc.)

-          gravlaks, røkelaks, rakfisk, reker

-          meieriprodukter laget av upasteurisert melk som is og myk- og halvmykoster (camembert, brie, muggoster: uansett pasteurisert eller ikke)

-          kontakt med smittede dyr (både selve dyr og avføring)

-          vakuumpakning hindrer ikke Listeria å formere seg

-          spis produktet ferskest mulig og ikke etter holdbarhetsdato

Infeksjonen gir ofte ingen symptomer hos friske, og har veldig varierende inkubasjonstid (tiden mellom smitteøyeblikket og sykdomsutbruddet) på 1-70 dager, men vanligst rundt 3 uker. Man kan ha influensalignende symptomer som feber, hodepine, muskelsmerter og eventuell diare og oppkast. Hos eldre og andre som er i risikogruppe kan det gi alvorlige meningitt, sepsis,

Til gravide gir smitte vanligvis ingen symptomer og dermed kan hun smitte sitt barn uten selv å bli syk. Smitte tidlig i graviditeten kan gi septisk abort. Neonatal listeriose kan ved intrauterin smitte gi premature rier eller vannavgang, prematur fødsel med nedsatt allmenntilstand hos barnet, intrauterin septisk infeksjon, meningitt, multiorgansvikt eller dødfødt. Dersom smitten skjer ved fødselen kommer symptomene etter flere dager i form av meningitt eller sepsis hos barnet. Ved neonatal infeksjon er det høy dødelighet uten behandling.

Så fort man har mistanke, og seinere bekreftet, begynner man med antibiotikabehandling og behandling kan vare lengre tid om fosteret overlever ved intrauterin smitte.

Listeria er mest sannsynlig nest hyppigste årsak til kasting hos sau, etter toksoplasmose, i Norge og gravide bør vise forsiktighet ved abortmateriale etter kasting.

Referanser

Folkehelseinstituttet. (2015). Listeriose - veileder for helsepersonell. Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/listeriose---veileder-for-helsepers/

INFPREG. (2017). Listeria. Kunskapscentrum för infektioner under graviditet - INFPREG. Hentet fra http://www.medscinet.se/infpreg/healthcareinfoMore.aspx?topic=23

Norsk Gynekologisk Legeforening. (2014). Listeriose. Den Norske Legeforening. Hentet fra http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-i-fodselshjelp-2014/Bakterielle-infeksjoner-hos-gravide/Listeriose/

Statens serum institut. (2016). Listeria. Hentet fra http://www.ssi.dk/Service/Sygdomsleksikon/L/Listeria%20infektion.aspx

Veterinærinstituttet. (u.å.). Listeria. Hentet fra http://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/listeria

 

Toksoplasmose og graviditet

Toxoplasmose er en zoonose (kan smitte fra dyr til menneske) forårsaket av parasitten Toxoplasma gondii. Den er en av de mest kjente og vanligste parasitt, men også den mest alvorlige smittsomme sykdommer hos gravide. Parasitten finns i alle land men er mer utbredt i milde og fuktige strøk og vanligere i Mellom- og Sør-Europa enn Nord-Europa. Risiko for smitte er altså ca. 20 ganger større i sydlige land i Europa sammenliknet med Norge. I Brasilia 50 % av alle skolebarn og 80 % av alle gravide hadde gjennomgått infeksjon. I Norden har folk som bor i sørligste deler høyere antall med antistoffer enn hos dem i nordligste del.

Parasitten, som voksen, setter seg i tarmen til (ung)katt, hovedvert og den eneste dyregruppe, og danner der millioner av små egg (oocyster) i løpet av noen uker og som kommer ut med avføringen. En smittet katt kan utskille opp til 10 millioner cyster over en periode på 2 uker og dette gjør katten kun en gang i sitt liv. Katten blir ikke syk og blir altså fort immun mot parasitten. Smitten spres deretter ut i naturen og avføringen kan være lengre tid smittsom da den er veldig motstandsdyktig og leve opp til et år. Derfor kontakt med jord og vann gir større riskiko for smitte en kontakt med en smittet katt.

Gress-etende og varmblodige dyr, blant annet smågnagere og menneske (mellomverter) kan kontamineres gjennom jord og smitten utvikles i muskulatur og organer der det produseres små vevcyster som inneholder mange parasitter. Sandkasser, kjøkkenhager og plen kan altså smittes. Det er spesielt sau, gris, geit og vilt og noen få ganger storfe og fjærfe som smittes

Toksoplasmose-smitte må alltid tenkes når pattedyr, spesielt med sau, kaster foster (abort) eller føder dødfødtt. Gravide bør helst unngå alle fødsler spesielt hos små- og storfe. Se figur nr. 1. Gravide utsatte for smitte er også dyrleger, dyrlegeassistenter, slakteriarbeidere og andre gravide innenfor landbruket.

Figur nr. 1

Forebygging av toksoplasmose:

-        Ha god håndhygiene, spesielt i kjøkkenet. Bruk hansker med kontakt av jord, sandkasse til barn og sandkasse til katter. Sandkasser skal likevel tømmes av katteavføring daglig og be helst noen ikke-gravid å gjøre dette.

-        Unngå å spise rått, ikke gjennomstekt, tørket og saltet kjøtt og kjøttprodukter, spesielt fra sau, gris og vilt. Ikke heller prøvesmaking f.eks. fars før matlagning.

-        Vask utstyr (kniv, skjærefjøl) etter kontakt med kjøtt

-        Unngå upastørisert melk.

-        Vask grønnsaker, frukt, som du ikke kan skralle, og bær grundig.

-        Ikke anskaff en ungkatt i graviditet

-        Unngå reising til land der det er hyppig tilkomst av toksoplasmoseinfeksjon.

 

Parasitten ødelegges ved oppvarming (steking, koking) til over 66°C i minst 3 minutter eller ved nedfrysning til -20°C.

Symptomer, både hos ikke-gravide og gravide, er vanligvis få eller ingen ved smitte. Det kan komme feber og symptomer som ligner influensa som hodepine, større lymfeknuter og muskelsmerter. Mennesker som har nedsatt immunforsvar (f.eks. HIV-smittede) kan få mer alvorlig reaksjon.

Om en gravid kvinne smittes for første gang (primærinfeksjon) er det alvorlig pga. fare for overføring til barnet og dermed skader på nervesystemet (hjerneskade), syn og hørsel eller medføre dødfødsel. Overføring fra mor til barn ses dog relativt sjeldent i Norge. I Norge ca 80-90 % av fertile kvinner kan være smittemottakelige og rundt 0,2 % av disse smittes med Toxoplasma gondii i svangerskapet. Av smittede mødre skjer smitten til fosteret oftest i siste trimester (60-80 %), i andre trimester ca 20-30 % og i de første graviditetsuker er mindre enn 5 % smittet. Jo tidligere smitte jo alvorlige er skader hos fosteret. Det er usikker hvor stor andel det er skader hos smittede barn ved fødsel, men etter enkelte studier kan det være opptil 80 % som har fått senskader.

Smittede friske og ikke-gravide behandles vanligvis ikke. Barn med medfødte smitte behandles i første leveår og andre smittede med alvorlig svak immun behandles med antiparasitt-medikamenter.

Sykdommen diagnostiseres ved å ta blodprøve av antistoffer. Positiv IgG-antistoffer viser gjennomgått infeksjon og deretter livslang immunitet mot parasitten. Positiv IgM kan dreie seg om en nylig gjennomgått infeksjon.

-       IgG negativ og IgM negativ: den gravide har ikke gjennomgått smitte og er derfor mottakelig for dette.

-       IgG positiv/IgM positiv: aktuell eller tidligere gjennomgått smitte. Noen visse tilfeller kan IgM være prostive flere år etter en gjennomgått infeksjon. I dette tilfelle er det viktig å ha resultat før kvinnen ble gravid: positiv IgG utelukker pågående infeksjon. Om prøven ikke eksisterer, må den gravide utredes videre. Man må ha klinisk status i tilfelle om det er symptomer angående mulig smitte.

-       IgG positiv/ IgM negativ: gjennomgått infeksjon tidligere og lite sannsynlighet å ha hatt infeksjon de siste 6 mnd.

-       IgG negativ/ IgM positiv: dette kan være falsk reaksjon eller smitten har akkurat skjedd. Ny prøve etter 2-3 uker. Om IgM har blitt høyere og lav IgG, kan det være en ny infeksjon. Om IgM er uforandret og fortsatt negativ IgG kan det være at det har ikke vært noe smitte, men bare uspesifikk IgM funn.

Hvis en blodprøve har fastslått immunitet for toksoplasmose, kan den gravide altså ikke bli smittet. Derfor er det naturlig å ta toksoplasmose-antistoffer så tidlig som mulig i graviditeten hos utsatte og helst også i risikogrupper før graviditet. Toksoplasmose blir ikke testet rutinemessig i Norge så kvinnen må selv si fra at hun hører til i risikogruppe på grunn av arbeidet sitt.

Om det er påvist smitte ved graviditet blir man henvist til spesialist og blir behandlet eventuelt med antibiotika å redusere risikoen at fosteret skal bli smittet. Risikoen altså øker hos fosteret jo lengre graviditet varer. Det kan tas fostervannsprøve etter uke 15, men inngrepet har en viss risiko og prøven viser ikke heller hvor hardt barnet er rammet. Om fosteret viser å være smittet, blir moren behandlet med antibiotika. Noen barn dødfødte eller dør etter noen dager etter fødsel på grunn av smitte.

De fleste smittede nyfødte ser friske ut og det blir det individuell vurdering om man skal behandle eller ikke, men de blir oppfølging i tilfelle det blir seinere reaksjoner. Barnet som er smittet med aktiv (dvs. med symptomer) infeksjon blir behandlet et års tid. De som har symptomer har ofte øyeinfeksjoner, forstørret lever og milt, gulsott og lungebetennelse og noen har blant annet hydrocephalus og det vises parasitter i spinalvæske. Seinere kan man oppdage også f.eks. hørselsproblemer og lærevansker. Man kan amme da det ikke er funnet parasitten i morsmelk.

Toksoplasmose er muligens den viktigste årsak til kasting (abort) og tap av reproduksjon hos sau og helsekonsekvenser hos risikogrupper ses å være alvorlig: spesielt hos gravide og eventuell smitte til foster.

Referanser:

Arbejdstilsynet. (2009). At-Vejledning. Gravides og ammendes arbejdsmiljø. Opdatert oktober 2015. Hentet fra http://arbejdstilsynet.dk/~/media/AT/at/04-Regler/05-At-vejledninger/A-vejledninger/Gravides-og-ammendes-arbejdsmiljoe-oktober-2015%20pdf.pdf

Felleskatalogen. (u.å). Toksoplasmose. Hentet fra http://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/toksoplasmose

Folkehelseinstitutt. (2015). Toksoplasmose - veileder for helsepersonell. Hentet fra http://www.fhi.no/artikler/?id=82879

INFPREG. (2017). Toxoplasma-infektion. Kunskapscentrum för infektioner under graviditet - INFPREG. Hentet fra http://www.medscinet.se/infpreg/healthcareinfoMore.aspx?topic=30   

Helsenorge.no. (2014). Toksoplasmose i graviditeten. Hentet fra https://helsenorge.no/gravid/toksoplasmose

Norsk Gynekologisk Legeforening. (2014). Toksoplasmose. Den Norske Legeforening. Hentet fra http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-i-fodselshjelp-2014/Bakterielle-infeksjoner-hos-gravide/Toksoplasmose/

Statens serum institut. (2016). Toxoplasmose. Hentet fra http://www.ssi.dk/service/sygdomsleksikon/t/toxoplasmose.aspx

Veterinærinstituttet. (u.å). Toksoplasmose. Hentet fra http://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/toksoplasmose-toxoplasma-gondii

Figur nr. 1 (hentet fra http://ilmuveteriner.com/siklus-hidup-toxoplasma-gondii/ )

 

Last inn flere