hits

Landbruk og graviditet

 Kvinner i landbruk - graviditet (Marita Ruohoranta)  DEL GJERNE!

 

Foto: Eivind Jensen. Bonde Ann Therese Ripel Jensen med geitmelkproduksjon i Etne, Flte Grd
 

Selv med dagens likestilling er det likevel viktig se p forskjellene mellom kjnn. I landbruket kan det vre farlig ikke ta hensyn til kvinnekroppen - og spesielt under graviditet. Landbruket er fortsatt et av de farligste yrkene: Mens kvinner er mest utsatt for ulykker ved dyrestell, er menn mest utsatt ved reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr og redskap samt vedlikehold, oppussing og konstruksjon av bygninger.  

Grdbrukere kan ha utfordring med finne balansen mellom arbeid og fritid. Sunn mat, nok god svn og mosjon er viktig. Man m finne hvilke faktorer gir deg velvre, og spesielt nr det oppstr problemer er det viktig ha en velfungerende hverdag og hente hjelp nr det trengs. 

Sikkerhet i landbruket handler blant annet om planlegging, oppflging, kommunikasjon, riskhndtering, trygge redskaper og trygge maskiner. Om man i tillegg jobber med dyr er det viktig ha rutiner alle kjenner til og ha en positiv kommunikasjon mellom deg og dyrene.  

Det er typisk for kvinner i landbruket ha mange forskjellige roller i hverdagen: selve arbeid p grden, husholdning, ta vare p barna, eventuelt ta vare p andre generasjoner, og ofte er en deltidsarbeidende utenom grden. blande mange roller med arbeid med og uten lnn gir kende risiko for utmattelse: Man fr ikke tid for restitusjon.  

Kvinner har ogs spesielle helsemessige utfordringer og begrensinger som fruktbarhet, graviditet, amming, ergonomi, fysisk kapasitet, forskjeller p kvinne/mann-arbeid og at kvinnekroppen tler ulik belastning.  

arbeide som gravid p grden kan gi risikoer som m og br unngs: 

- ulykker ved dyrestell og flytting av dyr 

- ulykker ved maskinbruk  

- belastninger i bevegelsesapparat 

- solskader og flgende hudproblemer 

- hyder

- sty  

- vibrasjon  

- zoonotiske sykdommer (smitter fra dyr til menneske) 

- kjemiske stoffer: transport, lagring, vasking, desinfisering, gjdsling og sprytemidler 

- allergiske reaksjoner enten ved pusting eller direkte kontakt  

- klima: varme, kulde  

- stress: arbeidsforhold, usikkerhet, konomi og tilfredstillelse av arbeid  

- vold: fysisk, psykisk, sette mindre verdi av arbeidet

- seksuell trakassering  

- med flere  

(Kallioniemi, M, 2009) 

 

Prosess graviditet i landbruket: eksempel med Anne og Jon i et sted i Norge 2014  

Anne (28) og Jon (32) er samboere og bor p grd med 25 melkekyr. Jon jobber i tillegg med bryting til kommunen og leiekjring p sommeren ved vronn og rundballpressing.  

Anne jobber heltid p grden og strikker ullsokker som hun selger gjennom husflidslaget. De har to katter. Anne og Jon er friske og i god form. Da de er samboere, betaler Jon lnn til Anne. Om de hadde vrt gift, ville inntekt vrt delt mellom dem.  

Anne oppdager at hun er gravid og oppsker fastlegen sin i 6. graviditetsuke. Hun er spent og merker veldig fort at det er satt av bare 20 minutter til legebesk. Blodprvene bestilles og hun fr beskjed levere urinprve dagen etter. Legen spr om hun er frisk og om det er noen arvelige sykdommer. Hun fr beregnet antatt fdsel til barnet etter siste menstruasjon, og henvises til sykehus for rutinemessig ultralyd i svangerskapsuke 17-19. Hun fr helsekortet til gravide og beskjed bestille neste time til uke 12. Hun skulle ogs ta folinsyre 400 mikrogram til og med uke 12.  

Kommunen har jordmor to ganger i mned og hun fr velge selv om hun vil ha oppflging av jordmor eller lege eller begge deler. Anne velger g annenhver gang til jordmor og lege.  

Hun mter jordmor i uke 12 etter hun har tatt rutineblodprver i svangerskapet. Jordmor ser at helsekortet er mangelfullt og hun begynner g gjennom helsekortet sammen med Anne. Det str ikke f eks. yrke, og jordmor fyller ut at hun er bonde. Hun finner ut at Anne har to katter og derfor m unng katteavfring ved stell av dyr p grunn av toksoplasmose. Hun br unng ogs stelle i hagen eller minst bruke hansker. Avtalt time p 60 min ved frste kontroll gr fort.  

Anne gleder seg veldig til neste kontroll hos jordmoren. Nr hun setter melkeorganer p kyr ved kveldsstell, tenker hun at nr magen vokser, blir den i veien. Hun stter akkurat mot kanten der kyrne str ved melking.  

Hun blander vann og melkepulver i en btte som str p gulvet til fire spedkalver etterp, og kjenner godt i ryggen nr hun blander med visp. Kjkkenbenken er altfor hy ha btten p. Hun lfter opp kalvebar og deretter melkebtte p ca. 12 liter over en kant som er hyere enn hennes midje.  

En kalv vil ikke suge p ordentlig p smokken og Anne m g inn i bingen. Der dytter kalven flere ganger kraftig mot lr og magen: Kalven tror at Anne kommer med melkeflasken og vil ha melken n! Anne har ofte blmerker i lrene men hun syns det er koselig vre i kalvebingen.  

Anne gr tilbake til melkegraven og sprayer jurspray p hvert enkelt jur fr hun slipper dem til lsdrift igjen. Neste seks kyr vil ikke komme til melking og hun m g fra graven til lsdrift for hente dem. Noen f er lette ta inn, men en del ligger i liggebsen og en har brunst og jager en annen ku. Den brunstige kua vil ri p den andre, og Anne m rmme til sides. Etterp tar hun med begge til melkestallen. N har hun alle seks i stallen, og begynner vaske jur og sette melkeorganer p plass.  

Hun skraper reint liggebser og gangareal i lsdrift. Kyrne har ftt rundballer som er blitt kjpt inn, og mange har ls mage. Anne syns det er lettere skrape i dag, men for noen dager siden var avfringen til kyrne fastere - og hun mtte bruke mye mer kraft fjerne den. Hun m ta mer str i lsdrift, og henter fra utsiden en strsekk som veier rundt 30 kg og som hun s vidt klarer hndtere.  

Nr hun er ferdig melke, vasker hun melkeanlegg. Hun ser at M.I. Syre, et av de to vaskemidler til melkeanlegget, er tom og hun tmmer over fra en 25 liters kanne til en 10 liters kanne, som er bedre hndtere. Av og til fr hun noen drper i hendene og det svir mye. M.I.M. Kombi trenger hun ikke fylle for en stund. Hun tar vare p vaskevannet, og bruker det til smvask i melkerommet og til vask av smokker og annet.  

Hun koster fringsbrettet fri fra gammelt fr: det er glatt fordi brettet er laget av flis. Hun gr til siloen og starter minilasteren for kjre grovfr til dyr. Ved morgenstellet pnet hun to rundballer med silotalje der hun m bruke klubbe og banke armer inn i rundballen. Deretter lfter hun opp rundballen og pner plastikken med kniv. Hun kjre 4-6 laster med fr til fringsbrettet, og etterp jevner hun silo med gaffel - noe som kan vre tungt gjre av og til.  

Hun sitter en liten stund p fjskontoret og sender tekstmelding til veterinren om inseminere kua som er brunstig. Hun ser ogs at en ku har ikke vrt i brunst p en stund, og vil at veterinr skal underske den neste dag.  

Anne str opp kl. 06 dagen etter og fler seg litt kvalm. Hun klarer ikke spise s mye av frokostgrten, og gr ned til fjset. Hun merker etter hvert at hun har lite kraft i kroppen. Hun sov ikke heller s godt, og har mange sprsml i hodet hun kunne tenke seg sprre jordmoren. Hun sto opp i natt og skte p nettet, men fant ikke helt svar og hun visste heller ikke helt hva hun skulle lete etter.  

I fjset merker Anne at en av de kalvene hoster og puster tungt. Heldigvis har veterinr meldt sin ankomst om kort tid. Mannen hennes kommer med grt med blbr oppi. Hun heller melk fra tanken i grten og spiser den med god appetitt. Veterinren inseminerer frst kua, mens Anne holder den p plass i bsen. S kjenner veterinren om det er noe feil med kua som ikke har ftt brunst: Den fr hormonspiral og Anne skal gi henne en hormonspryte om to dager. Kalven har luftveisinfeksjon og den fr antibiotika med spryte i tte dager - og denne spryten skal ogs Anne gi.  

I dag m Anne hente rundballer et stykke unna. Hun og mannen har jord litt rundt omkring i bygda og dette er lengst unna, tre kilometer n vei, som hun m kjre med traktor. Hun hrer nyheter p radio og favorittmusikken sin etterp, s turen blir trivelig.  

Anne er trtt og klokken er mye. Mannen skal fortsette bygge et tilleggsbygg til redskapshuset: De trenger srt til mer plass under taket. Anne legger seg i sofaen og en av kattene kommer og maler intensivt og legger seg helt ved siden av. Hun sovner fort.  

Anne og Jon er p ultralyd p sykehuset og n er hun gravid i uke 18. Ultralydjordmor tror ganske sikkert at det blir en jente, og ser at alt er bra med fosteret. Det er mye arm- og beinbevegelser, og de fr fem bilder med seg. De vordende foreldre fr ogs eksakt dato for nr barnet skal komme, og den er det samme som etter siste menstruasjon. Dette feires etterp - og de tar turen til en restaurant for spise lunsj der.  

Det blir en tur til Felleskjpet ogs, og Anne kjper en ny heldress - men denne gangen blir det mannlig modell i stedet for damemodellen. Hun merker at det begynner stramme rundt magen.  

Anne har ftt time hos legen for 24-ukers kontroll. Legen tar blodtrykk, kjenner p magen og mler livmorens strrelse med mlebnd. Livmoren nr til navlen n, og pulsen til barnet slr rundt 150 slag per minutt - noe som er veldig bra. Urinen er fin, og legen spr om hun kjenner mye spark - og det gjr hun. Anne sier at hun har en del vondt i ryggen og at hun av og til kjenner stramming over magen. Legen sier at dette er bekkenlsning og skriver henvisning til fysioterapeut. "Alt vel", som legen skriver p helsekortet, og Anne drar hjem. 

Noen dager etterp fr hun noe smerter i ryggen og ved lysken, som minner om menssmerter. Hun tar kontakt med helsestasjonen, og de veileder henne og ber henne ta kontakt med fdeavdelingen. P telefonen sier jordmor at det sikkert ikke er noe bekymre seg over, men at hun er hjertelig velkommen til en sjekk. Ved fdeavdelingen lytter jordmor med et lite Doppler-lytteapparat til pulsen til barnet og legger hendene forsiktig p Annes mage for finne ut om magen blir stram. Anne sier at det er mye bedre n, men jordmoren anbefaler at hun skal ta det med ro noen dager - og at hun skal se det an. Urin og blodtrykk var fint.  

Jon tar kveldsstellet alene i kveld og Anne hviler i sofaen, ser p TV og kjenner spark i ny og ne fra jenta.  

Neste dag drar Jon til byen, etter at han har blitt ferdig med morgenstellet i fjset. Anne slapper av og sorterer gamle oppskrifter. Hun hrer at det er litt mer lyd fra fjset enn vanlig, og tar en tur dit. Gamlekua har begynt kalve to uker tidligere enn forventet, og Anne m ta henne til fdebingen fordi frambeina til kalven ses allerede. Heldigvis alt er klart i bingen. Hun ringer til naboen som kommer straks. Kalven er stor, men alt gr greit og kua trenger ikke noe hjelp. Anne sprayer navlen til kalven med jod og setter remerker. Hun sitter p fjskontoret en time til og ser etter at kalven drikker rmelk fra kuen. Hun tenker at Jon skal melke kua ved kveldsstell.  

Anne fortsetter med fjsstellet alene etter noen dager, men merker veldig fort at det blir vondt i ryggen og hun kjenner oftere stramming i magen. Hun tar kontakt med jordmor, som er i bygda denne dagen, men jordmor sier at hun kan bare ta kontakt med lege. Dagen etter fr Anne time hos legen. Han skriver ut sykemelding p to uker, og det er ogs lang ventetid p fysioterapi.  

Jon fortsetter ta fjset, mens Anne hjelper til nr hun fler at det gr bra. Hun ringte til lokale landbrukstjenester, men de har ikke ledig sykeavlser - s Anne hjelper til nr hun fler for det. Jon blir med nr det er kontroll til 28. svangerskapsuke hos jordmor. Anne har ikke vrt s mye i fjset den siste tiden, og hun har ikke heller forlenget sykemeldingen. Jordmoren skriver ur 100 prosent svangerskapspenger til henne, med tilrettelegging/omplassering p grunn av graviditet -skjema etter endt sykemelding og videre til og med til uke 32. Begrunnelsen er at arbeidet hennes er tungt og til fare for fosteret. Jordmoren skriver ogs bekreftelse av svangerskapet som leveres til NAV med sknad om foreldrepenger. Jon skriver under erkjennelse av farskap. Barnet har det bra, blodtrykk og urin er normal, mens blodprosenten er innenfor normale verdier til tross for at den har falt litt ned. Jordmoren ser gjennom alle blodprvesvarene, og ser at det er ikke tatt toksoplasmoseprve p grunn av kattene, s hun skriver ny rekvisisjon til dette. Kontrollen varer 30 minutter og Anne syns p ny det gr alt for fort.  

I tiden fremover hjelper Anne Jon s mye hun kan. Hun henter rundballer med traktoren, og kjrer grovfr med minilaster til kyrne. Hun vasker smokkflasker til kalvene og andre smting med vaskevann fra melkeanlegget, og gjr kontorarbeid. Hun ringer innimellom til landbrukstjenester for f sykeavlser, men da fr hun til svar at da m Jon vre syk. De to vet ikke helt hva de skal gjre med svangerskapspenger-skjemaet, men har tenkt levere alle papirer samtidig til NAV nr de sker foreldrepenger.  

P 32 ukerskontrollen hos lege er alt vel. Anne fr sykemelding til og med fdselspermisjonen, som begynner tre uker fr antatt fdsel. Hun fr ogs svar om toksoplasmose, som er negativ. Hun blir spurt om hun kjenner godt med liv i magen, og det gjr hun. Alt tar 20 minutter - s er det ferdig.  

Etter hvert blir det lite svn for Anne. Jenta i magen er veldig aktiv om natten, og nr Anne sover er det vanskelig finne en god stilling. Hun m ta flere pauser i sofaen p dagtid, og ikke minst legge opp beina. Hun kjenner ogs av og til ubehag i magen nr hun anstrenger seg. Kan de vre kynnere? Rommet til barnet begynner bli ferdig og fdebagen er klar. Hun avklarer med naboer om avlsing nr fdselen nrmer seg, og har ogs ringt til landbrukstjenestene for f avlsing ved fdselen. Anne hjelper fremdeles Jon nesten daglig med smting i fjset - alt etter formen, og trives gi melk til kalver og ha det fint og reint rundt i fjset.  

Hun treffer p nytt jordmor ved 36-ukerskontrollen. Jordmoren sjekker pulsen til barnet og sikrer at hodet ligger i riktig fdselsstilling nedover i bekkenet. Alt ser bra ut. I lpet av kontrollen snakker jordmor litt om amming, og skal neste gang - i uke 38 - ta opp fdselen. Anne sier at hun er veldig trtt, men jordmoren sier at dette er normalt og at hun br spise mye frukt og grnt.  

Anne prver hver dag ta en liten spasertur rundt keren, og lager seg sm gjreml hver dag. Jon vil ikke at hun skal vre s mye i fjset lenger.  

Jon blir med ogs til neste svangerskapskontroll. N er Anne i uke 38, og de begynner begge bli spent p nr fdselen vil starte. Anne har hatt en del sterke kynnere og hun lurer p om slimproppen gikk noen dager siden. Blodtrykk og urin var fine, og det var fin og kraftig puls hos barnet. Hodet har allerede festet seg i bekkenet og Anne fler en god del nedpress. Hun fr ny time om en uke hos jordmor.  

Jon er i ferd med prve nytt barnesete en uke seinere - nr Anne roper fra badevinduet at fostervannet har gtt! Han ringer skjelvende til fdestuen, som ligger fem mil unna. Jordmoren intervjuer Jon og gir ham beskjed om at de kan vente en liten stund til hjemme. Anne har ikke rier. Jon ringer til naboen som kommer, og sammen gr de til fjset og snakker om fjsstell. Anne har laget fjsprosedyrer i tilfelle det er noen som ikke kjenner fjset deres og rutinene der. Selv sitter Anne bare og skjelver av glede og angst. Hun begynner kjenne mer vondt nederst i ryggen, og at det renner mer vann nr barnet beveger seg i magen. Jon kommer inn og ringer p nytt til fdeavdelingen fordi han synes Anne har mer vondt.  

N har Anne og Jon ftt rom p fdestuen. Hun fr mer og mer vondt, og sist jordmoren sjekket var det fem centimeter pning. Anne nsker f mer smertelindring, og fr beskjed om prve badekar. Etter en stund i badekaret har hun s vondt at hun nsker epidural - og fr det. Tiden gr fort og n har de vrt seks timer p fdeavdelingen. N sover Anne, takket vre epiduralen. Jon tar en tur ut og ringer spente kommende besteforeldre - og naboen som har tatt fjsstellet. Alt er vel i fjset, og faren til Jon lover komme og hjelpe, han ogs.  

Anne og Jon blir foreldre til en frisk jente, som fikk "traktor-body" p seg med en gang etter veiing og mling! Hun har ftt de frste rmelkdrpene fra moren og sovner trygt i pappas favn. 

 


Foto: Frode Hermanrud/Oppland Arbeiderblad. Bonde Wenche Elisabeth Olsen med sau- og kornproduksjon i Kapp p stre Toten, Mellom Rustad Grd.

 

Oppsummering 

Dette er en typisk fortelling om en hvilken som helst kvinne med ukomplisert graviditet. Det er lett sykemelde eller skrive ut svangerskapspenger til gravide som har tung jobb, uten kjenne til de reelle farene og risikoene de er utsatt for. 

Hvordan kunne Anne f mer informasjon om sitt arbeidsted og belastningene det innebrer, vi nevner i fleng:  

- Arbeidsstillinger: blande melk til kalver, pne rundballer, skrape liggebser og gangarealer, spre grovfr med gaffel, glatt gulv p fringsbrett 

- Tunge lft/arbeid: melkebtte, hndtere 25 l kanne, pne rundballer, skrape liggebser og gangarealer, spre grovfr med gaffel, hndtere kutterspon/strpakke p ca. 25-30 kg 

- Dyrestell: hente kyr til melking fra lsdrift, gi melk til kalver inn i kalvebingen, assistere veterinr ved behandling av ku 

- Jobbe alene 

- Mulig farlige vsker: vaskemiddel i melkeanlegg kan irritere og/eller etse huden, jurspray med jod som kan irritere eller gi allergiske reaksjoner 

- Medisiner: antibiotika som man br unng p grunn av fare for resistens, og prostaglandin brukt for stimulere brunst - som man frykter kan fremprovosere abort hos den gravide 

- At man drikker melk fra egen tank: upasteurisert melk kan inneholde listeria. Listeria finnes ogs i jorden, i vannet og i nesten alle dyr, samt at den kan forekomme i vakuumpakket fisk og ferskost. 

- Sty fra minilaster, traktor: om du ikke kan snakke med en annen person p en meters avstand uten rope, er det alt for mye sty med tanke p fosteret. For mens moren kan bruke hrselsvern, kan ikke fosteret gjre det.  

- Vibrasjoner fra traktor, minilaster: under graviditeten skal man unng kjre traktor, firehjuling, scooter og lignende, p grunn av vibrasjoner som kan ke faren for spontanabort.  

- Arbeid i hyden, som ved bruk av minilaster.  

- Stress og trtthet kan gi hyere blodtrykk, mens adrenalin som frigjres ved stress kan hemme vekst hos fosteret.  

- Sprytemidler: Anne kan ikke ha noe som helst kontakt med sprytemidler nr hun er gravid. Hun kan ikke heller vaske klrne til Jon om han har vrt og sprytet i keren. Faren kan vre alt fra mistanke gi kt kreftfare til direkte skade p fosteret. Ved amming skal man ogs unng sprytemidler.  

- Katter og storfe: toksoplasmose er en vanlig parasitt, som Anne kan bli utsatte for under kalving, fra katteavfring eller fra grnnsaker som ikke er blitt vasket godt.  

(Kallioniemi, M & Sulin, Auli)

 

Arbeidstilsynet 

Arbeidstilsynet har Veiledning om Arbeidstakere som er gravide, nylig har fdt eller ammer - risikovurdering og iverksetting av tiltak. Veilederen tar opp landbruket p en setning. 

 

Veien videre?

- Samlet informasjon om graviditet og landbruket? Farer, risikoer m fl.

- Tilrettelegging? Er det mulig alltid?

- NAV? Sykemelding kontra svangerskapspenger? Hvilken uke, hvilke rettigheter?

- Forsikring? Ektefelle, sambo, alene, familiemedlem, nabo, avlser?

- Avlsing? Hva om det ikke finns avlser?

- Nettverk: Landbrukets HMS, avlserlag, familie osv.

- Amming?  

- Barn som vokser opp p grden? Risikovurdering? Risikohndtering?  

→ Samlet i et hefte?  

 

 

Foto: Eivind Jensen. Bonde Ann Therese Ripel Jensen med geitmelkproduksjon i Etne, Flte Grd
 

Litteratur

Arbeidstilsynet, 2000. Veiledning om Arbeidstakere som er gravide, nylig har fdt eller ammer - risikovurdering og verksetting av tiltak. Best.nr. 587. Gyldendal Akademisk, Oslo. http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=77952  [sett 06.01.2015]

Kallioniemi, Marja. 2009. Naisten nkkulma maatilan tyturvallisuuten ja hyvinvintiin. Maa- ja elintarviketalouden tutkimuskeskus. MTT, Jokioinen. http://www.mtt.fi/mttkasvu/pdf/mttkasvu2.pdf  [sett 06.01.2015]

Kallioniemi, Marja ja Sulin, Auli. 2010. Suojaa syntyv - raskausajan riskit maataloustyss. MTT og LPA https://www.mela.fi/sites/default/files/suojaa_syntyva.pdf [sett 06.01.2015]

Sosial- og Helsedirektoratet. 2005. Retningslinjer for svangerskapsomsorgen. IS-1179. Lobo Media, Oslo. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen  [sett 16.02.2015]

 

 Av Marita Ruohoranta post@jordmoren.no

Jordmor graviditet gravid svangerskap fdsel landbruk risiko fare bonde grd jordbruk avlser kvinne barn

2 kommentarer Skjul

Irene - Mitt liv, min hverdag

14.01.2015 kl.18:58

Supert innlegg og flotte bilder! :-)
Marit Anna Morken

12.04.2015 kl.21:41

Hjelpes..Med unntak av noen f, sm detaljer, s er det akkurat slik hverdagen vr ser ut for tiden! Nesten litt skummelt!

Fint innlegg, og gir grunnlag for gode refleksjoner og diskusjoner! =)

Skriv en ny kommentar