hits

Bondebladet: Kontraster for helseforskerne

Bnder har over lang tid levd med en vedvarende usikkerhet om fremtiden, hy konomisk usikkerhet og lav lnnsomhet. Hvordan kan det vre leve i en slik situasjon over tid? spr fem helseforskere i denne kronikken.

Bnder arbeider mer enn andre, de arbeider lengre dager, de er hyppigere fysisk slitne etter endt arbeidsdag og de har frre kolleger rundt seg som kan gi sosial sttte sammenliknet med folk i andre yrker, ppeker helseforskerne. (Foto: Steinar Johansen)
Bnder arbeider mer enn andre, de arbeider lengre dager, de er hyppigere fysisk slitne etter endt arbeidsdag og de har frre kolleger rundt seg som kan gi sosial sttte sammenliknet med folk i andre yrker, ppeker helseforskerne. (Foto: Steinar Johansen)

Uke 12 i 2015 ble full av kontraster for oss helseforskere. Tirsdag 17. mars sendte NRK1 Brennpunkt: Matvarekrigen. Rema-sjef Ole Robert Reitan hadde invitert over 500 kjpmenn til Las Vegas for feire seg selv. I lpet av n generasjon er Reitan-familien blitt en av landets rikeste p selge matvarer. Derfor kunne Rema arrangere tidenes beachparty i kasinobyen.

Onsdag 18. mars var det Temadag om arbeidsmilj og helse i landbruket p Hell. Hovedtemaet var arbeidsforhold og mental helse blant bnder. Antallet grdsbruk og bnder er desimert i lpet av f tir. Noen resultater fra vr forskning ved HUNT forskningssenter NTNU ble lagt fram og diskutert. Det viser seg at mannlige bnder er den yrkesgruppen som har hyest forekomst av depresjon sammenlignet med alle andre yrkesgrupper.

Lrdag 21. mars er hovedoppslaget i Trnder-Avisa: 70 storfe sultet i hjel. Mattilsynet fant 70 dde storfe da de rykket ut til en grd i Fosnes kommune. Avisa skriver at det er snakk om en personlig tragedie. Grdeier er siktet for brudd p dyrevernsloven. Men sprsmlet er om vi burde sikte i en annen retning. Hvem har tilrettelagt for slike kontraster?

Helseforskjeller

Sosiale ulikheter i helse preger alle samfunn. Folk med hy yrkesstatus og hy inntekt beholder en bedre helselenger. Vi ser en gradient i helse gjennom hele befolkningen, en trinnvis bedre helse for hvert trinn oppover p rangstigen. Dette gjelder for depresjon, men ogs for de aller fleste sykdommer og plager. Rammevilkrene forskjellige grupper lever under i samfunnet er den viktigste rsaken til at slike helseforskjeller oppstr. De er blitt kalt de sosiale helsedeterminantene.

I nringspyramider i naturen nrer organismer seg av nivet under, og samtidig utgjr de nring for nivet over. I den norske matforsyningpyramiden str bndene nederst. De som selger maten til forbrukerne har inntatt toppen.

Samfunn som klarer utjevne konomiske forskjeller gjr det imidlertid bedre p mange omrder. Helsetilstanden er bedre, barneddeligheten lavere, kriminalitet er mindre utbredt, skoleresultatene er bedre, og tilliten i samfunnet ? den sosiale kapitalen er hyere. Det gjr at slike samfunn i gjennomsnitt har en bedre konomisk utvikling. Med god konomisk utvikling flger bedre helse. En positiv helsespiral.

oppn en slik utvikling krever politisk hndverk og en utjevning av maktforskjeller i samfunnet.

Nedgang i antall bruk

Fra 1999 til 2008 gikk antall grdsbruk i Norge ned fra 70.000 til 49.000. Nedgangen tilsvarer nesten sju grdsbruk per dag. Antallet bnder er blitt halvert i lpet av to tir. Bnder har over lang tid levd med en vedvarende usikkerhet om fremtiden, hy konomisk usikkerhet og lav lnnsomhet. Hvordan kan det vre leve i en slik situasjon over tid? Det var det vi lurte p da vi startet Landbrukshelseprosjektet i Helseunderskelsen i Nord-Trndelag (HUNT), NTNU.

Vi fant at forekomsten av depresjon er hyere blant bnder sammenlignet med andre yrkesgrupper. Datamaterialet tyder p at arbeidsforholdene har skylden. En annen forskergruppe har konkludert med det samme i en studie fra Vestlandet.

Bnder arbeider mer enn andre,de arbeider lengre dager, de er hyppigere fysisk slitne etter endt arbeidsdag og de har frre kolleger rundt seg som kan gi sosial sttte sammenlignet med folk i andre yrker.

Hadde bnder hatt gjennomsnittlige arbeidsforhold og like god konomisk uttelling etter innsats som andre, hadde forekomsten av depresjon trolig ikke vrt hyere enn i andre yrker. Resultatene stemmer godt over ens med forskningen til professor Johannes Siegrist ved universitetet i Dsseldorf, som utviklet teorien om stressorer i arbeidslivet og betydningen av ubalanse mellom innsats og belnning. Nr hy innsats ikke lnner seg har det helseskadelige effekter.

Hy arbeidsinnsats lnner seg ikke

Bnder har gjennom tir opplevd at hy arbeidsinnsats ikke har lnt seg konomisk. Matproduksjonen er under press, bde i det nasjonale og det globale markedet, med krav om stadig billigere produksjon.

Problemene som flger med et slikt press har ikke bare konsekvenser for produsentene, men har ogs begynt vise seg i form av utvikling av antibiotikaresistens i forbindelse med kylling- og svineproduksjon. Dette kan f helsekvenser ogs for oss konsumenter. Dette er problemer det norske markedet tradisjonelt har vrt forsknet for i strre grad enn resten av Europa. N synes utviklingen imidlertid g p bekostning av bde bondens helse og matsikkerheten ogs her hjemme.

Dyretragedier p grdsbruk handler som oftest om at en bonde p grunn av for hyt stress over tid har blitt rammet av hplshet, depresjon og handlingslammelse. Hvor mange slike episoder vi vil se, henger sammen med vilkrene for landbruket. Jo flere som opplever en ubalanse mellom innsats og belnning, jo flere risikerer bli rammet av helseproblemer og jo flere tragedier kommer i kjlvannet.

Vi har ikke hrt om noen store grupper norske bnder som har vrt p beachparty i kasinobyen. Men det er deom har skapt verdiene det festes for. Nringspolitikken har gjennom flere tir vrt med p bidra til storemaktforskjeller, hye inntektsforskjeller og helseproblemer for mange i landbruket. Og vi kan sprre oss selv, ville vi akseptere en politikk som halverte antall sykepleiere i lpet av tjue r? S i stedet for sikte en bonde, la oss ta sikte p mer helsebringende rammevilkr for landbruket spesielt og i arbeidslivet generelt.

Steinar Krokstad
Professor i sosialmedisin, HUNT
forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Magnhild Torske
Stipendiat, HUNT forskningssenter,
Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Jon Magne Letnes
Student, medisin, NTNU

Jens Bjerkan Klev
Student, psykologi, Universitetet i Kbenhavn

Bjrn Hilt
Professor i arbeidsmedisin, St. Olavs
Hospital, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Kronikken har tidligere sttt p trykk i Trnder-Avisa 26.03.2015.

Ingen kommentarer Skjul

Skriv en ny kommentar