hits

Når bønder venter barn

Av Marita Ruohoranta (tidl Bjøru), jordmor og melkebonde

Opprinnelig publisert i JORDMORA 2-2015 sider 28-33 ved Jordmorforbundet. Copyright/opphavsrett Marita Ruohoranta: del gjerne teksten med linken til denne siden :-)

For noen år siden fikk jeg en veterinær -som i tillegg hadde melkeproduksjon på gården sin - til svangerskapskontroll. Hun hadde med et skjema; «Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser (NAV 14-04.10)».

Jeg hadde tidligere jobbet mest med fødende og barselkvinner, og hadde aldri hørt om skjemaet. Medisinsk risikovurdering I skjemaet skulle jeg skrive en medisinsk risikovurdering med tanke på både kvinnens yrke som distriktsveterinær for produksjonsdyr, og med melkekyr hjemme. Blant annet sto det: «På bakgrunn av kvinnens beskrivelse av sitt arbeid, skal lege/jordmor så nøyaktig og utfyllende som mulig, beskrive den medisinske risiko kvinnens arbeid medfører for fosteret (felt 5)». Heldigvis kunne hun «diktere» hva jeg skulle skrive, da dette var hennes tredje barn. Hun hadde også tidligere veiledet andre jordmødre. Jeg syntes dette var veldig flaut.

Lite om landbruk

Da jeg kom hjem, begynte jeg å søke etter mer informasjon. Arbeidstilsynet har laget «Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer ?risikovurdering og iverksetting av tiltak (bestillingsnummer 587)». Det var mye tekst, men landbruket var nevnt bare i én setning. Jeg søkte også på finsk, som er  morsmålet mitt, og kom ofte over navnet «Marja Kallioniemi». Hun har forsket på kvinner som jobber heltid på gård, og leverte doktoravhandling om dette 2013. Sammen  med en kollega har hun også skrevet et infohefte som har blitt delt til helsestasjoner i Finland, og som kan lastes ned fra nettet. Hun er det nærmeste jeg har kommet en ekspert i Norden på temaet «Landbruk og graviditet», og hun skal være min mentor i veien videre.

Sykemelding eller svangerskapspenger?

I praksis har jeg opplevd, til og med i mitt eget tilfelle, at jeg har sendt en gravid til legen for å få sykemelding. Jeg har da ikke tenkt på at jeg som jordmor kan sette meg inn i hvilke utfordringer arbeidshverdagen til vedkommende gir, og kanskje da finne ut at svangerskapspenger er den rette veien å gå. Av og til må man sette opp en ny time bare for å vurdere arbeidssituasjonen. Den gravide kan være frisk, samtidig som arbeidsmiljøet setter grenser og skaper problemer og gir dermed risiko for skade på fosteret. Ofte kan man tilrettelegge, men det fins situasjoner i diverse yrker der tilrettelegging ikke er nok, eller der gravide ikke kan omplasseres.

HMS i landbruket

I landbruket betaler man medlemskap til Landbrukets HMS og får veiledning i å sette søkelys på forebyggende HMS-arbeid på gården. Alle i næringen skal ha egen HMS-mappe lett tilgjengelig, og alle som er involvert i gården og gårdsarbeid (familie, slekt, avløsere og så videre) skal ha kjennskap til det individuelle HMS-systemet på den aktuelle gården. Der nevnes sjelden graviditet. 

Generelt i yrkeslivet skal en arbeidstaker så fort hun vet hun er gravid, i samarbeid med arbeidsgiver vurdere risikoer knyttet til fosteret, seg selv og seinere eventuelt amming. Risikovurdering handler om varighet, farlighet og hvor sterkt man blir påvirket. Idealet er at det naturlig har blitt innarbeidet prosedyrer. Det gir økt trygghet, samt bedre forebygging og sikkerhet for alle om man vet hvordan man håndterer situasjoner og arbeid når en medarbeider blir gravid. I landbrukssammenheng er det snakk om mannen og andre medarbeidere på gården.

Ansvar for å melde

Jordmor eller lege har ansvaret for å melde fra om fosterskadelige påvirkninger i kvinnens arbeid. Her må fagpersonen bruke sitt beste skjønn, og ingen forventer at en jordmor opptrer som toksikolog eller yrkeshygieniker. En tommelfingerregel er at om den gravide er redd for at hun utsettes for fosterskade, og jordmoren etter beste skjønn finner det mulig, skal man fylle ut skjemaet «Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser (NAV 14-04.10)». Om den gravide ikke kan omplasseres fra et fosterskadelig arbeidsmiljø, har hun rett på svangerskapspenger. Hun skal ikke sykemeldes. Den gravide søker selv og må ha dokumentasjon fra jordmor (eller lege).

Hvis kvinnen jobber som avløser, og har arbeidskontrakt med for eksempel avløserlag eller med gården, og hun dessuten mottar vanlig månedlig lønn, skal hun gi utfylt «Tilrettelegging/omplassering pga. graviditet (Best. nr. 474b)» til arbeidsgiver og videre til NAV. 

Man kan ha graderte svangerskapspenger og visse arbeidsoppgaver kan falle bort. For eksempel kan man ha avløser bare for melking i båsfjøs, kjøring av traktor i kornproduksjon eller lignende avtaler. 

Eksempler på fosterskade er ufrivillig abort, for tidlig fødsel, veksthemning, dødfødsel eller misdannelser. Fosterskade kan også være sykdom som oppstår i fostertiden, men som viser seg først seinere i livet, for eksempel psykisk utviklingshemning, nedsatt forplantningsevne og forskjellige sjeldne kreftformer. Barnet kan også bli påvirket gjennom morsmelk.


Foto: Eivind Jensen. Bonde Ann Therese Ripel Jensen med geitmelkproduksjon i Etne, Flåte Gård.

Den gravide bondes utfordringer

I arbeidet som bonde er det en rekke utfordringer for gravide som jordmødre og ikke-bønder ikke nødvendigvis tenker på. Her er noen av dem: 

Arbeidsutstyr og personlig verneutstyr

Arbeidsutstyr og personlig verneutstyr er vanligvis ikke utformet for gravide kvinner. Graviditet og amming innebærer fysiologiske endringer som kan gjøre at bruk av slikt utstyr ikke bare blir ubekvemt, men også usikkert. Dette gjelder for eksempel om utstyret ikke passer eller hvis kvinnens bevegelighet, fingerferdighet eller koordinasjonsevne blir midlertidig nedsatt som en følge av graviditeten eller av at hun nylig har født.

Arbeid alene

Gravide kvinner er mer utsatt for risiko enn andre når de arbeider alene, særlig dersom de skulle falle eller ha behov for øyeblikkelig medisinsk hjelp. 3) Støt, vibrasjoner og bevegelser Støt, for eksempel som følge av fall eller slag direkte mot den gravides mage, kan utgjøre en fare for graviditeten, spesielt i den siste halvdel. Morkaken kan løsne og det kan bli blødninger i livmoren. De som jobber med dyr, er spesielt utsatt. 

Lavfrekvente vibrasjoner

For eksempel som fører eller passasjer i terrenggående kjøretøyer, eller for kraftige bevegelser, kan øke risikoen for abort. Eksponering av hele kroppen for vibrasjoner over lang tid kan øke risikoen for prematur fødsel eller lav fødselsvekt. Traktorkjøring er dessuten en av det vanligste oppgaver på de fleste gårder, og noe som dermed kan medføre økt risiko.

Støy

Langvarig eksponering for kraftig støy kan føre til økt blodtrykk og tretthet hos kvinnen. Gravide kan reagere hormonelt på kraftig støy, og det kan få betydning for fosterets generelle utvikling, for eksempel vekt ved fødselen. Undersøkelser viser dessuten at barnets hørsel kan påvirkes av langvarig eksponering for kraftig støy under graviditeten og at lave frekvenser har større skadepotensial. Støy over 85 dB gjennom en arbeidsdag påvirker sannsynligvis fosterets øre. Hørsel utvikles i siste halvdel av graviditet, og fosteret skades mest av lavfrekvent støy under 500 Hz. Støyen dempes på veien til fosterets ører, men denne dempingen er likevel meget liten ved lave frekvenser. En tommelfingerregel er at om man må heve stemmen for å snakke med en annen på én meters avstand, så er det altfor høy støy i bakgrunnen. Man må også ta hensyn til at morens bruk av personlig hørselsverneutstyr ikke beskytter det ufødte barnets ører.

Stående og gående arbeid

Fysiologiske endringer under graviditeten, som økt blod- og slagvolum, generell utvidelse av blodårene og mulig sammenpressing av vener i mage og bekken, øker blodtilførselen i armer og ben ved stående aktiviteter. Sammenpressing av vener kan redusere blodets tilbakestrømning fra bekkenet, noe som fører til en kompenserende økning av morens puls og sammentrekninger i livmoren. Dersom kompensasjonen ikke er tilstrekkelig, kan kvinnen oppleve svimmelhet og ubehag. I tillegg kan man få ryggsmerter, hemoroider og åreknuter.

Langvarig stående og gående arbeide mistenkes for å kunne være årsak til hemmet vekst hos fostre og fare for tidlig fødsel. Den gravide bør høyst arbeide 1-1,5 time med stående og gående arbeide og deretter minst 30 min hvile.

Støt, vibrasjoner og bevegelser

Støt, for eksempel som følge av fall eller slag direkte mot den gravides mage, kan utgjøre en fare for graviditeten, spesielt i den siste halvdel. Morkaken kan løsne og det kan bli blødninger i livmoren. De som jobber med dyr er spesielt utsatt. Lavfrekvente vibrasjoner, for eksempel som fører eller passasjer i terrenggående kjøretøyer, eller for kraftige bevegelser, kan øke risikoen for abort.

Eksponering av hele kroppen for vibrasjoner over lang tid kan øke risikoen for prematur fødsel eller lav fødselsvekt. Traktorkjøring er en av det vanligste oppgaver i de fleste gård (våronn, slått, tresking, kornproduksjon osv.) og som skjer ofte daglig (henting av rundballer).

Luktesans

Når man er gravid, er luktesans forsterket, spesielt de tre første månedene av svangerskapet. Ifølge gravide selv er dette veldig plagsomt, og det kan være at man for eksempel ikke tåler lukter fra fjøs. Stress og dårlig ernæring kan dessuten forsterke lukter.

Varme

Arbeidstemperaturer mer end 35 °C kan være til skade for fosterets utvikling på grunn av overoppheting av fosterets vev eller sviktende blodtilførsel til fosteret. I siste halvdel av graviditeten kan det være besværlig for kvinnen å arbeide lenge i strekk og det kan gi dehydrering. Det kan være for eksempel høy luftfuktighet eller direkte varm stråling fra sollys f eks. i drivhus.

Utilstrekkelige hvilemuligheter, hygieniske anlegg og ernæring

Hvile er viktig for gravide og kvinner som nylig har født. Trettheten øker under og etter graviditeten og kan forverres av faktorer i arbeidet. Behovet for fysisk hvile kan kreve tiltak som sørger for at den gravide har tilgang til et sted der hun med passende mellomrom kan sitte eller ligge ned under behagelige, private forhold uten å bli forstyrret.

På grunn av trykk på blæren og andre endringer som skjer under graviditeten, må gravide gå oftere på toalettet, og behovet kan være mer akutt enn hos andre. Ammende kvinner kan ha samme behov på grunn av økt væskeinntak for å øke morsmelkproduksjonen. Hvis det på grunn av avstand, arbeidsprosesser, arbeidssystemer eller lignende ikke er enkel tilgang til toaletter og tilhørende hygieniske anlegg på arbeidsplassen, kan det oppstå økt risiko for helse og sikkerhet, herunder betydelig risiko for infeksjoner og nyresykdommer.

Balansert og næringsrik mat og drikke med jevne mellomrom, særlig rent drikkevann, er svært viktig for helsen til gravide, kvinner som nylig har født og deres barn. Appetitt og fordøyelse påvirkes av tidspunkter, hyppighet og varighet av matpauser, og dette påvirker også helsen til det ufødte barnet. Det skjer også en påvirkning under og etter graviditeten på grunn av hormonelle og fysiologiske endringer. Slike endringer kan blant annet resultere i eller påvirke svangerskapskvalme, stillingen til barnet i livmoren og de ernæringsmessige behovene til moren, det ufødte barnet eller barn som blir ammet.

Tunge byrder

Leddbåndene blir slappere i graviditet, og på grunn av voksende mage kan man ikke lenger løfte og bære nær kroppen. Risikoen for å føde for tidlig eller hemme veksten hos fosteret kan øke ved fysiske belastninger og gjentakende tunge løft. Gravide burde ikke løfte mer enn 12 kg av gangen, og i løpet av arbeidsdagen skal det ikke bli samlet mer enn 1000 kg. Løfting skal deles jevnt utover dagen. Etter 7. graviditetsmåned skal grensene halveres.

Stress

Hormonelle, fysiologiske og psykologiske endringer, spesielt om de kommer raskt, kan under og etter graviditeten medføre større mottakelighet for stress, angst eller depresjon. Usikkerhet med hensyn til økonomi, følelser og arbeidssituasjon kan påvirkes av endringer i økonomiske forhold som graviditeten medfører. Det kan være vanskelig å kombinere arbeid og privatliv. Dette gjelder særlig ved lange, uforutsigbare eller sosialt ugunstige arbeidstider, eller om annet familieansvar er involvert.

Ytterligere yrkesrelatert stress kan forekomme dersom kvinnen er engstelig for graviditeten eller for resultatet av den, særlig hvis hun tidligere har opplevd spontanabort, dødfødt barn eller andre unormale forhold. Slik engstelse kan øke på grunn av belastninger fra omgivelsene på arbeidsplassen. Stress knyttes i noen undersøkelser til økt forekomst av spontanabort og nedsatt evne til å amme. Det samme gjelder kvinner som har vært alvorlig syke eller opplevd traumer, som for eksempel keisersnitt, i tilknytning til graviditet eller fødsel.

Også graviditet etter mange års ufrivillig barnløshet kan øke stress. Under visse forhold kan imidlertid det å komme tilbake til arbeidet etter slike hendelser være med å avhjelpe stress, men dette forutsetter et solidarisk og støttende arbeidsmiljø.

Kjemiske farer

Plantevernmidler er de verste kjemiske risker innen landbruk, og forebygging av eksponering må gis høyeste prioritet. De kan komme i kroppen gjennom hud, pusting eller svelging. Det er ingen kjent grenseverdi, og derfor skal gravide ha ingenting å gjøre med plantevernmidler under graviditet. Gravide kan ikke heller ta på maskiner eller deler der det har vært i kontakt med midler og dette inkluderer også klær og sko man har hatt på seg ved sprøyting. 

Gravide kan ikke være i drivhus når det skjer sprøyting og må vente minst 2 dager, om ikke lenger, etter fullstendig lufting. Hvis skadene skjer på kjønnscellene (egg-/sæd), kan skadene overføres til neste generasjon og hvis skadene skjer i andre celler i kroppen kan det føre til kreft. Hvis gravide utsettes for slike stoffer, kan det (i tillegg) gi skader på fosterets arvestoff, både i kjønnsceller og andre celler i kroppen. Skader på fosteret kan føre til abort, misdannelser eller kreft i barndommen.

Toksoplasmose

Sykdommen er mer utbredt i milde og fuktige strøk, og vanligere i Mellom- og Sør-Europa enn i Nord-Europa. Risiko for smitte er cirka 20 ganger større i sydlige land i Europa enn i Norge. Primærinfeksjon hos gravide er alvorlig på grunn av fare for overføring til barnet gjennom skader på nervesystemet (hjerneskade), syn og hørsel eller dødfødsel. Overføring fra mor til barn ses dog relativt sjeldent. Den hyppigste smittevei er inntak av utilstrekkelig tilberedt kjøtt og kjøttprodukter fra sau og gris.

Smitten kan også overføres ved direkte kontakt med avføring fra katter, blant annet ved rengjøring av kattekassen og hagearbeid. Parasittegg i katteavføring kan være smittsomme i flere måneder.

Uvaskete grønnsaker, frukt og bær kan også være smittekilder. Toksoplasmose kan også oppstå ved smitte fra infiserte pattedyr og spesielt ved kasting av dyrefoster eller dødfødsler der det er mistanke om toksoplasmose-smitte. 

Gravide bør helst unngå alle fødsler, spesielt hos storfe og småfe (se bilde 1). Gravide som er spesielt utsatte for smitte, er dyrleger, dyrlegeassistenter, slakteriarbeidere, landbruksarbeider og kennelpersonale.

Hvis en blodprøve har fastslått immunitet over for toksoplasmose, kan den gravide ikke bli smittet. Derfor er det naturlig å ta toksoplasmose-antistoffer så tidlig som mulig i graviditeten.


Bilde 1. Toksoplasmose

Listeriose

Listeriose er en næringsmiddelbåren zoonose, som forårsakes av bakterien listeria monocytogenes. Bakterien er utbredt overalt i naturen og finnes hos de fleste dyrearter. Sykdommen kan ramme alle varmblodige dyr og kan forårsake hjernebetennelse og abort hos dyrene. Særlig sau og storfe som får silofôr er utsatt for sykdom.

Enkelte bearbeidete matvarer med lang holdbarhetstid spises uten videre varmebehandling, er mulige risikoprodukter. Det kan være oppskåret, kokt kjøttpålegg, rått kjøtt, inkludert gravet og speket kjøtt, samt gravlaks, røkelaks, rakfisk og meieriprodukter laget av upasteurisert melk.

Til gravide gir smitte vanligvis ingen symptomer. Det vil si at de kan smitte sitt barn uten selv å bli syk. Infeksjon i livmoren kan føre til fosterdød. Listeriose hos nyfødte kan, dersom smitten har skjedd i livmoren, opptre som prematur fødsel med nedsatt allmenntilstand og symptomer på multiorgansvikt. Dersom smitten er skjedd i fødselskanalen, kommer symptomene etter tre eller flere dager i form av hjernehinnebetennelse.

Ved infeksjon hos nyfødte er det høy dødelighet.

Q-feber og papegøyesyke (Ornitose)

Q-feber og papegøyesyke er også såkalte zoonoser, som altså kan smitte fra dyr til menneske. De er bakterieinfeksjoner som kan føre til influensalignende symptomer.

I Norge forekommer disse infeksjonene forholdsvis sjeldent, men personer som arbeider ved dyrelaboratorier, slaktere, veterinærer, bønder samt personale i dyrebutikker, dyrehager og oppdrettere av stuefugler er spesielt utsatt.

Ornitose er primært en sykdom hos fugler, og reservoar for bakterien er hovedsakelig selskapsfugler og ville fugler, men også enkelte andre dyrearter, deriblant småfe, storfe, gris og katt.

Q-feber rammer primært storfe, sau og geit, men også kjæledyr, som for eksempel katt, kanin og fugler, kan bli syke. Bakterien skilles hos dyr ut i melk, urin, avføring, og i store mengder i fostervann, morkake og fosterhinner.  

Vanskelige vurderinger 

I siste halvdel av graviditeten kan det være besværlig for kvinnen å arbeide lenge i strekk, og det kan gi dehydrering, spesielt ved høy luftfuktighet eller varm stråling fra sollys, for eksempel i drivhus. Vanskelige vurderinger Det er i utgangspunktet veldig vanskelig å vurdere om og hvordan arbeidsmiljøet er risikofylt når den gravide er hos lege eller jordmor.

Arbeidsgiver skal ha ansvaret for helse, miljø og sikkerhet for arbeidstaker, og plikter å foreta risikovurdering. Arbeidstilsynet mener at dette krever spesiell kompetanse, og derfor fikk undertegnede behov for å prøve å opplyse mer om gravide i landbruket.

Det kan være vanskelig å få avløser både på kort og lang sikt. Jo tidligere man planlegger i forkant av utfordrende arbeid, som kalving eller våronn, jo mer kan man unngå at det skjer skade på fosteret eller den gravide. Å være gravid skal tross alt være en naturlig del av livet på gården, og ved å forstå og å kartlegge risikoer og farer på forhånd, kan man få en god arbeidshverdag.

 

GRAVID PÅ LANDET: Bonde Wenche Elisabeth Olsen driver med sau- og kornproduksjon i Kapp på Østre Toten, Mellom Rustad Gård. Som gravid bonde kan arbeidet medføre farer andre arbeidstakere sjelden må forholde seg til. Foto: Frode Hermanrud/Oppland Arbeiderblad.

 

Referanser

Arbejdstilsynet i Danmark, 2015. Gravides og ammendes arbejdsmiljø. April 2015. http://arbejdstilsynet.dk/da/regler/at-vejledninger/g/a-1-8-gravides-og-ammendes-arbejdsmiljoe.aspx [lest 20.04.2015]

Folkehelseinstitutt, 2010. Listeriose - veileder for helsepersonell. Kapittel i Smittevernveilederen (Smittevernboka). http://www.fhi.no/artikler/?id=82811 [lest 20.04.2015]

Folkehelseinstitutt, 2010. Ornitose - veileder for helsepersonell. Kapittel i Smittevernveilederen (Smittevernboka). http://www.fhi.no/artikler/?id=82830 [lest 20.04.2015]

Folkehelseinstitutt, 2010. Toksoplasmose - veileder for helsepersonell. Kapittel i Smittevernveilederen (Smittevernboka). http://www.fhi.no/artikler/?id=82879 [lest 20.04.2015]

Folkehelseinstitutt, 2010. Q-feber - veileder for helsepersonell. Kapittel i Smittevernveilederen (Smittevernboka). http://www.fhi.no/artikler/?id=82838 [lest 20.04.2015]

Helsedirektoratet, 2011., Fosterskadelig arbeidsmiljø http://sykmelderveileder.helsedirektoratet.no/utfordrende-tilstander/graviditet/arbeidsgivers-fritak-ykepenger/Sider/default.aspx [lest 20.04.2015]

Kallioniemi Marja og Sulin Auli, 2010. Skydda ditt ofödda barn -Risker i lantbruksarbetet under graviditeten. 30.03.2010. Mela, Finland. https://www.mela.fi/sites/default/files/skydda_ofodda.pdf

Legehåndboka, 2014. Risikoanalyse av gravides arbeidsmiljø. 04.12.2014. Norsk Arbeidsmedisinsk Forening. http://amv.legehandboka.no/forebygging/andre-forhold/risikoanalyse-av-gravides-arbeidsmiljo-38626.html [lest 20.04.2015]

Mattilsynet og Bioforsk Plantehelse, 2012. Handtering og bruk av plantevernmidler. 11. utgave/5. opplag 2015.

NAV, 2014. Svangerskapspenger. https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/%C2%A7+14-4+Svangerskapspenger.147607.cms [lest 20.04.2015]

 

Opprinnelig publisert i JORDMORA 2-2015 sider 28-33 ved Jordmorforbundet

Copyright/opphavsrett Marita Ruohoranta: del gjerne teksten med linken til denne siden :-)

Ingen kommentarer Skjul

Skriv en ny kommentar