hits

NRK 5.4.2016: Som gravid bonde opplever jeg vre totalt overlatt til meg selv - Av Journalist Ragnhild Moen Hol



LESJA (NRK): Gravide Jorid Belle-Thysell var ikke kjent med helsefarene i landbruksyrket. Det finnes svrt lite informasjon for disse kvinnene, sier jordmor. FOTO: RAGNHILD MOEN HOL / NRK

 

Brune og svarte kyr str p rekke og rad i fjset til Jorid Belle-Thysell og samboeren. Det tygges, rautes, og tygges litt mer. Grdeier Jorid Belle-Thysell er gravid i sjuende mned, men er fortsatt daglig i fjset.

- Det er en del oppgaver jeg unngr i graviditeten, sier Jorid, mens hun fordeler hy i forgangen mellom bsene.

Men hva skal man gjre, hvis man for eksempel str der midt p natta, ei ku skal kalve, du er helt alene - og gravid?

For Jorid er det heldigvis hjelp f, av mannen og faren, men tanken har sltt henne. Det er ikke selvsagt at man har noen ringe til.


TRAKTOR: Jorid kjrer ofte traktor, men ikke nr hun er gravid. En traktor vibrerer, og det kan vre skadelig for bde meg og barnet, sier hun. FOTO: RAGNHILD MOEN HOL / NRK

 

Informasjonen om hva man skal vre forsiktig med, og hva som for enhver pris br unngs nr du er gravid bonde, er ikke lett finne.

Det flommer over av nettartikler og informasjon for gravide, men nesten ikke et ord om arbeidslivet som gravid i et fjs eller p en grd.

- Fra jordmor og andre har jeg hrt de vanlige tingene, at man m vre forsiktig med lfte, for eksempel. Men alt det andre, det kom som en stor overraskelse. Det er lite eller ingen informasjon finne, forteller Jorid.

 

"Det er stort fokus p likestilling i landbruket, og det er vel og bra. Men p enkelte omrder blir vi aldri helt likestilte." MARITA RUOHORANTA, JORDMOR OG BONDE.

Mens hun viser rundt i lven, som er under ombygging for bli ungdyr-fjs, forteller hun at ingenting av det hun funnet er offentlig informasjon.

Det var frst da jeg tilfeldigvis kom innom en privat blogg om landbruk og graviditet at jeg inns at jeg mtte vre forsiktig med blant annet vibrasjoner, forteller Jorid.

Dette m du som gravid bonde vre obs p:

  • SPRYTEMIDLER kan trenge gjennom frisk hud og gi store skader. Plantevernmidler utgjr den verste kjemiske risikoen innen landbruk. Det er ingen kjent grenseverdi, og derfor skal gravide ikke eksponeres for plantevernmidler overhodet. Gravide skal heller ikke komme i kontakt med maskiner/deler/klr/sko som har vrt brukt ved spryting. Risiko: Skader p fosterets arvestoff, abort, misdannelser eller kreft i barndommen.
  • TOKSOPLASMOSE: For gravide blir smitte fra katter trukket fram p flere offentlige nettsider, men smitten kan like gjerne komme fra hner, storfe, gris eller andre dyr. Ved dyrefdsler der det er mye blod, er man ekstra utsatt for smitte. Hvis man blir smittet kan det i verste fall fre til skader hos fosteret, som svekket syn-, hrsel- og hjerneskade.

  • VIBRASJONER (feks ved bruk av maskiner). Kan fre til smerter i bekkenet, og ke faren for spontanabort. Lavfrekvente vibrasjoner, for eksempel som frer eller passasjer i terrenggende kjretyer, kan ke risikoen for abort. Eksponering av hele kroppen for vibrasjoner over lang tid kan ke risikoen for prematur fdsel eller lav fdselsvekt.

  • TUNGE LFT innebrer en risiko for fosterskader og for tidlig fdsel. Risikoen avhenger av belastningen, dvs. vekt og hvordan og hvor ofte det lftes. Faren ker ved gjentagende tunge lft. Gravide br ikke lfte mer enn 12 kg om gangen/1000 kg samlet i lpet av en dag. Etter 7. graviditetsmned skal grensene halveres.

  • STY: Mange av arbeidsoppgavene p en grd medfrer hye lyder. Du kan sette reklokker p deg selv, men ikke p magen. Underskelser viser at barnets hrsel kan pvirkes av langvarig eksponering for kraftig sty under graviditeten, og at lave frekvenser har strre skadepotensiale.

  • STT for eksempel som flge av fall eller slag direkte mot den gravides mage, kan utgjre en fare for graviditeten, spesielt i den siste halvdel. Morkaken kan lsne og det kan bli bldninger i livmoren. De som jobber med dyr er spesielt utsatt.

Kilde: Jordmor Marita Ruohoranta

Stort fokus p likestilling i landbruket, men ikke p gravide

Kvinnen bak bloggen Jorid kom over, er finske Marita Ruohoranta. Hun bor i Grue i Hedmark, og er utdannet jordmor.

Hun er selv bonde, men i likhet med Jorid fant hun ut raskt ut at informasjonsmangelen for gravide bnder var stor. I tillegg er det mange potensielle farer for mor og barn i yrket.

- For eksempel klemskader, arbeid med kjemiske stoffer, smitte fra dyr til menneske, og mye mer, forteller Ruohoranta.

Hun etterspr mer informasjon og fokus p gravide bnder fra myndighetene og bransjeorganisasjonene i landbruket.

- Det er stort fokus p likestilling i landbruket, og det er vel og bra. Men p enkelte omrder blir vi aldri helt likestilte, og her har vi gjre med en gruppe det m legges til rette for i hverdagen, forteller Marita.

Ruohoranta arbeider n med en masteroppgave med temaet graviditet og landbruk, der hun tar for seg de viktigste farene yrket representerer.

- I tillegg har jeg startet en facebookgruppe for gravide bnder. Der kommer det mange sprsml, det er tydelig at kvinnene har savnet et sted henvende seg, forteller Marita.

 

"Det stemmer nok at vi ikke har lagt ut noe srlig p nettsidene vre, vi har et forbedringspotensial der." HALLE ARNES I LANDBRUKETS HMS-TJENESTE

 

Kjemikalier = stor risiko

En av de strste risikofaktorene for gravide, er arbeide med kjemiske stoffer. Slike stoffer blir brukt til spryting, og et eksempel er plantevernmidler.

- Forebygging for eksponering av slike stoffer m gis hyeste prioritet. De kan komme inn i kroppen gjennom huden, ved at man puster dem inn eller svelger dem. Det er ingen kjent grenseverdi, og derfor skal gravide ikke ha noe med slike kjemikalier gjre i det hele tatt, sier Marita Ruohoranta.

Hun forteller at gravide heller ikke br ta p maskiner eller deler som har vrt i kontakt med slike sprytemidler.

- Dette inkluderer ogs klr og sko man har hatt p seg ved spryting, eller som andre har brukt i dette arbeidet, forklarer hun.

Videre sier hun at gravide ikke kan vre i drivhus nr det foregr spryting, og at de m vente i minst to dager, om ikke lenger, etter det har vrt en fullstendig utlufting.

- Dette er ikke spke med. Hvis gravide utsettes for slike stoffer, kan det gi skader p fosterets arvestoff, bde i kjnnsceller og andre celler i kroppen. Skader p fosteret kan fre til abort, misdannelser eller kreft i barndommen, sier Marita.


FARLIG: Sprytemidler er ikke bra for noen f i seg, men utgjr en ekstra risiko for gravide. Om du er gravid skal du ikke komme i kontakt med slike stoffer p noe som helst vis. Illustrasjonsfoto. ​FOTO: NICOLAS BARREAU / PHOTOPQR/L'EST REPUBLICAIN

 

Mange risikoyrker for gravide

Bondeyrket er bare ett av svrt mange yrker som kan utgjre en risiko for gravide.

fr en del henvendelser om risikoutsatte yrker for gravide, det gjelder for eksempel helsepersonell som jobber med nattarbeid, lsemidler, narkosegasser, cellegift og kreftbehandling, sier Petter Kristensen i Statens arbeidsmiljinstitutt.

Han sier at de ofte blir kontaktet av gravide som arbeider ved mannsdominerte arbeidsplasser, der det ofte ikke er tilrettelagt p samme mte som i typiske kvinneyrker.

 

"I arbeidet mitt som barnehagelrer blir det tatt hensyn til alt mulig, som stress, belastning, kortere arbeidsdager, andre oppgaver og s videre, og s videre. Men i arbeidet som bonde opplever jeg vre totalt overlatt til meg selv." JORID BELLE-THYSELL

 

I alt blir 70 prosent av alle gravide i Norge sykmeldte i svangerskapet, og iflge Kristensen blir de fleste sykmeldt fordi det legges for lite til rette for den gravide.

Arbeidsgiver har ansvar for vurdere risikoen p arbeidsplassen og iverksette ndvendige miljtiltak. De generelle kravene til arbeidsmiljet gjelder ogs for sikre helsa til den gravide arbeidstakeren og hennes ufdte barn, sier han.

Jorid Belle-Thysell

Arbeidsklr er heller ikke s enkelt f til passe nr man er gravid bonde. ? Denne buksa for eksempel, er strrelse XL. Jeg trenger livvidden, men den er altfor stor ellers, ler Jorid Belle-Thysell. FOTO: RAGNHILD MOEN HOL / NRK

 

Han legger til at arbeidsgivere ofte er usikre p hvilke krav man skal sette til arbeidsmiljet under graviditet, fordi arbeidsgiveren ikke har spesialkunnskap om helserisiko og graviditet.

- En arbeidsgiver br derfor forvente av bedriftshelsetjenesten eller HMS-tjenesten at de skal ha kvalifiserte fagkonsulenter p dette omrdet, sier han.

Landbrukets HMS: - Vi kan bli bedre

Norsk Landbruksrdgivning og Landbrukets HMS-tjeneste er bndenes bedriftshelsetjeneste. P nettsidene deres er det informasjon om alt fra mental trening for bnder til hvordan man skal unng MRSA-smitte for svinebesetninger. Men hvis man i skefeltet p siden skriver gravid eller graviditet, fr man null treff.

- Det kan sikkert diskuteres om vi har gjort nok. Riktignok har vi sendt ut en del informasjon til medlemmene vre, men jeg er enig i at det ogs burde vre tilgjengelig p nett, sier fagkoordinator i Landbrukets HMS-tjeneste, Halle Arnes.

 

"En arbeidsgiver br forvente av bedriftshelsetjenesten eller HMS-tjenesten at de skal ha kvalifiserte fagkonsulenter innen graviditet." PETTER KRISTENSEN, PROFESSOR, STATENS ARBEIDSMILJINSTITUTT

 

Han sier at de jobber hver eneste dag med f informasjon til kunder rundt om i landet, og han tror at graviditet ofte er tema nr rdgiverne har n til n-mter med bnder p den enkelte grd.

- Men det stemmer at vi ikke har lagt ut noe srlig p nettsidene vre, vi har et forbedringspotensial der. Det er kanskje en digresjon, men vi har nylig blitt en del av en strre organisasjon og n arbeider vi med forene to hjemmesider. Men uansett, det er ikke bra, innrmmer han.


Halle Arnes i landbrukets HMS-tjeneste sier at de informerer s godt de kan, og at de har hatt fokus p gravide bnder. - Men vi kan legge ut mer p info p nett, sier han. FOTO: PRIVAT

Arbeid i barnehage: Full tilrettelegging

For Jorid er arbeidshverdagen i barnehagen og p grden totalt forskjellig, og ikke bare i det faktiske innholdet i jobben. Tilretteleggingen og muligheten for informasjon er ogs svrt ulik i de to yrkene. I arbeidet som barnehagelrer opplevde hun at det raskt ble lagt til rette for at hun var gravid.

- Det blir tatt hensyn til alt mulig, som stress, belastning, kortere arbeidsdager, andre oppgaver og s videre, og s videre. Men i arbeidet som bonde opplever jeg vre totalt overlatt til meg selv, sier hun.

Lesja-bonden understreker at hun som selvstendig nringsdrivende vet at hun m ta ansvaret selv, men at hun gjerne skulle sett at det fantes offentlig informasjon man kunne forholde seg til.

- For eksempel er det jo mye informasjon om at gravide skal unng kontakt med katteavfring i graviditeten, fordi det kan medfre toksoplasmose-smitte. Men det str ingen steder at smittefaren kan jo vre like stor i et fjs, forteller en oppgitt Jorid.

Det er andre gangen hun er gravid. Frste gangen ble hun gravid ved hjelp av prverr, og var forberedt p en annen mte.

- Da hadde vi i tillegg hadde mye fritid fordi vi bare hadde ansvaret for garden annenhver uke, men denne gangen er det helt annerledes, forteller Jorid.


VIBRASJON: Denne foringsmaskinen er fast med i fjsstellet i fjset hos Jorid. ? Jeg brukte den en del i starten av graviditeten, men den rister veldig. Bekkenet hadde ikke godt av det, og etter det jeg n vet kan vibrasjoner fre til for tidlig fdsel, sier Jorid. OTO: RAGNHILD MOEN HOL / NRK

Dgnarbeid

Med totalansvaret for en grd, er paret helt og holdent avhengige av hjelp n som Jorid er gravid. De fr hjelp av faren til Jorid, og har s langt sluppet leie inn avlser. Men p en grd kan det skje ting dgnet rundt, og Jorid har blant annet tatt imot kalver mens hun selv har vrt gravid.

- M man, s m man. Men en kalv veier ganske mye, forteller Jorid.

En maskin hun kjrte en del i starten av graviditeten, men som hun unngr etter ha ftt ny informasjon, er foringsmaskinen. Traktor er ogs et problem, srlig hvis maskinen er av eldre dato og dermed rister en del.

- Etter ha lest bloggen ble jeg obs p at vibrasjoner kunne vre skadelig for bekkenet. Dette kunne jeg gjerne ha ftt opplysninger om p en offentlig side, sier Jorid.

Enn s lenge fr hun og mannen hverdagen i fjset til g rundt med god hjelp, og hun er takknemlig for at hun fant informasjonen hun trengte til slutt.

- Dyra m ha mat, de m melkes og de m ha stell. Men man nsker ikke utsette barnet eller seg selv for fare, og da er det godt vite hva man skal ta hensyn til, avslutter hun.

 

LINK til artikkelen.

 

Ingen kommentarer Skjul

Skriv en ny kommentar