hits

Skadelig arbeidsmiljø i landbruket for foster og den gravide

Copyright Marita Ruohoranta 2017 

Fra masteroppgaven min "Landbruk og graviditet". Kan gjerne deles og brukes med henvisning til forfatter :-)

Det trengs spesiell kompetanse å vurdere risiko i arbeidsmiljø for gravide, nylig har født eller ammer. Arbeidstilsynet (2007) har opparbeidet «Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer - risikovurdering og iverksetting av tiltak» som kan lastes ned fra internett Arbeidstilsynet.

Fysiske forhold

Det er ikke alltid man kan regulere arbeidstid, arbeidsmengde og arbeidstempo innen landbruket uansett at man føler man har viss grad kontroll hvordan arbeidet er organisert. Det finns mange belastende og krevende arbeidssituasjoner som vibrasjoner og støy fra traktorer og lastere, støt eller spark fra dyr, stående og gående arbeid, håndtering av tunge laster og tunge arbeidsstillinger eller unormale rørelser. Ofte er alle disse kombinert på et gårdsbruk i løpet av arbeidsøkten (Arbeidstilsynet, 2007; Arbetsmiljöverket, 2007; Arbejdstilsynet, 2009).

Vibrasjoner i hele kroppen over lengre tid kan gi økt belastning f. eks. i ledd og muskelfester og det finns rapporter om økning av abort, for tidlig og lavere fødselsvekt. Spesielt lavfrekvente vibrasjoner i ujevnt terreng eller underlag kan være uheldige. Gravide kan bli også lettere «bilsjuke».

Plutselig kraftig slag eller støt mot kroppen/magen eller fall kan øke risikoen for abort eller alt for tidlig fødsel. Om slag har blitt direkte mot magen kan morkake løsne og gi blødninger.

Støyeksponering kan gi hørselskade hos fosteret og gi forhøyet blodtrykk, stress og tretthet hos gravide. Hørselsorganer begynne å utvikle hos fosteret tidlig og er ferdig utviklet under andre trimester og kan dermed reagere lyder utenfra fra 26 uke i graviditet. Kraftig støy over 85 dB daglig over lengere periode (arbeidsdag) kan også hemme vekst hos fosteret. Om den gravide kvinne må ha hørselsvern, bør hun ikke utgjøre arbeid. Støyen dempes på vei til fosteret gjennom huden, bukveggen, livmoren og fostervannet, men denne dempingen er meget liten når det gjelder lave frekvenser under 500 Hz (Arbeidstilsynet, 2007; Arbetsmiljöverket, 2007; Arbejdstilsynet, 2009).

Normale endringer som økt blodvolum, utvidelse av blodkarene og mulig sammenpress av vener i bekken og mage øker tilførselen av blod i armer og spesielt i beina. Langvarig gående og stående arbeid kan bidra økt risiko for tidlig fødsel og å hemme vekst hos fosteret. Sammenpressing av vener kan redusere tilbakestrømming av blod fra bekkenet og beina, og kan føre til at morens puls øker og det kan også bli økende sammentrekninger i livmoren. Den gravide bør ta pauser hver 1-1,5 time for avlastning fra fjerde gravidtetsmåned (Arbeidstilsynet, 2007; Arbejdstilsynet, 2009; Arbetsmiljöverket, 2007).

Kombinerte belastende arbeidsstillinger og dårlig ergonomi samt tunge løft gir mer press å organisere arbeidsøkt med pauser, ta hensyn voksende mage (gjelder også klær og verneutstyr) og å få adgang til tekniske hjelpemidler. Ved fysiske belastninger kan det hemme fostervekst og gi mer risiko for tidlig fødsel. Særlig de siste tre måneder er man mer utsatt med belastnings- og strekkskader, ulykker og det er mer redusert fingerferdighet, smidighet, koordinering, reaksjonstid og balanse. Etter fødselen bør man også vise forsiktighet å bære eller løfte tung laster i tanke på fremfall i livmoren (Arbeidstilsynet, 2007; Arbejdstilsynet, 2009; Arbetsmiljöverket, 2007).

I tillegg er det mange andre forhold som påvirker arbeid hos gravide og kan variere fra individ og hvilken uke man er i svangerskapet: eksponering for sterk lukt eller dårlig ventilasjon kan gi kvalme, stående arbeid kan gi ryggsmerter, vanskelighet å forlate arbeidet eller manglende hygieniske tiltak kan påvirke velbehag, bruk av vernetøy eller verneutstyr blir vanskelig, kroppsstillinger som å bøye eller trekke seg kan bli ubehagelig, koordinasjonsevne og bevegelseshastighet nedsettes, balansen endres og tempo og intensitet på jobb kan gi stress og tretthet (Arbeidstilsynet, 2007)

Biologiske forhold

Smittsomme sykdommer har blitt delt i fire grupper der smitterisikogruppe 1 gir vanligvis ingen infeksjonssykdom hos mennesker. Gruppe 2 kan være årsak til sykdom hos mennesker og fare til arbeidstaker, men det er usannsynlig at smitten sprer seg til samfunnet. Gruppe 3 kan forårsake alvorlige infeksjonssykdommer og utgjør fare til arbeidstaker samt det er kan være fare at infeksjonen sprer seg i samfunnet, men det finnes behandling eller forebyggende tiltak. I gruppe 4 finns det alvorlige infeksjoner som kan være stor risiko for samfunnet med spredning og det finnes ingen effektive behandlinger eller forebyggende tiltak (Arbeidstilsynet, 2007). Mange biologiske faktorer i gruppene 2-4 kan påvirke på en annen måte hos gravide og direkte på foster enn ellers hos andre mennesker. Røde hunder (rubella), toksoplasmose, cytomegalovirus og klamydia hos sauer kan forårsake abort eller om foster overlever, fysisk eller nevrologisk skade hos barnet, og kalles dermed reproduksjonsskadende. Arbeidstilsynet (2007) anbefaler at den gravide bør ikke eksponeres for disse sykdommer med mindre man er immun mot dem. Andre smittsomme sykdommer som blant annet listeria kan smittes på nytt, (Arbeidstilsynet, 2007: Arbetsmiljöverket, 2007).

Uansett at smitte fra mor til ufødt barn er minimal, gikk flere etater ut i Stor-Britannia 2015 å advare gravide å unngå dyrefødsler, spesielt med sau, storfe og geit. Også nylig fødte dyr kan være smitterisiko (Public Health England, 2015). Lammingsesongen gir mye nærkontakt til dyr over lengre periode er dermed den viktigste risikoperiode for bønder, veterinærer og andre som hjelper til. Toksoplasmose finnes i ca. halvparten av norske sauefjøs og er den viktigste grunn til lammetap etter listeriainfeksjon. (Veterinærinstituttet, 2012).

God håndhygiene og bruk av hansker (lange veterinærhansker) er en av de viktigste forebyggende faktorer å minske risikoen for smitte og spredning og dette er veldokumentert (Arbejdstilsynet, 2009).

Toksoplasmose er en zoonose (kan smitte fra dyr til menneske) forårsaket av parasitten Toxoplasma gondii. Den er en av de mest kjente og vanligste parasitt, men også den mest alvorlig smittsomt sykdom hos gravide. Overføring fra mor til barn ses dog relativt sjeldent i Norge. Parasitten finns i alle land men er mer utbredt i milde og fuktige strøk og vanligere i Mellom- og Sør-Europa enn Nord-Europa. Risiko for smitte er altså ca. 20 ganger større i sydlige land i Europa sammenliknet med Norge. I Norge ca 80-90 % av fertile kvinner kan være smittemottakelige og rundt 0,2 % av disse smittes med T. gondii i svangerskapet. I Norden har folk som bor i sørligste deler høyere antall med antistoffer, altså har blitt smittet, enn hos dem i nordligste del. (Folkehelseinstitutt, 2015a; INFPREG, 2017a; Veterinærinstituttet, u.åa.).

Parasitten setter seg i tarmen til ung katt (hovedvert) og danner der millioner av små egg i løpet av noen uker og som kommer ut med avføringen og dette gjør katten kun en gang i sitt liv. Katten blir ikke syk og blir altså fort immun mot parasitten. Smitten spres deretter ut i naturen og avføringen kan være lengre tid smittsom da den er veldig motstandsdyktig og leve opp til et år. Derfor kontakt med jord og vann gir større risiko for smitte en kontakt med en smittet katt (Statens serum institut, 2016; Veterinærinstituttet, u.åa). Toksoplasmose-smitte må alltid tenkes når pattedyr som er gress-eter, spesielt med sau, kaster foster (abort) eller føder dødfødt. Gravide bør helst unngå alle fødsler spesielt hos små- og storfe (Arbejdstilsynet, 2009).

Symptomer, både hos ikke-gravide og gravide, er vanligvis få eller ingen ved smitte. Det kan komme feber og symptomer som ligner influensa som hodepine, større lymfeknuter og muskelsmerter (Folkehelseinstitutt, 2015a; Statens serum institut, 2016a). Smitten til fosteret skjer oftest i siste trimester og jo tidligere smitte jo alvorlige er skader hos fosteret eller det medfører abort eller dødfødsel. Det er usikker hvor stor andel det er skader hos smittede barn ved fødsel, men etter enkelte studier kan det være opptil 80 % som har fått senskader som skader på nervesystemet (hjerneskade), syn og hørsel. (Folkehelseinstitutt, 2015a; INFPREG, 2017a; Statens serum institut, 2016a).

Sykdommen diagnostiseres ved å ta blodprøve av antistoffer. Positiv IgG-antistoffer viser gjennomgått infeksjon og deretter livslang immunitet mot parasitten. Positiv IgM kan dreie seg om en nylig gjennomgått infeksjon (INFPREG, 2017a). Hvis en blodprøve har fastslått immunitet for toksoplasmose før graviditet, kan den gravide altså ikke bli smittet. Derfor er det naturlig å ta toksoplasmose-antistoffer så tidlig som mulig i graviditeten hos utsatte og helst altså også i risikogrupper før graviditet. Toksoplasmose blir ikke testet rutinemessig i Norge så kvinnen må selv si fra at hun hører til i risikogruppe på grunn av arbeidet sitt (Folkehelseinstitutt, 2015a; INFPREG, 2017a).

Listeria er zoonose som forårsakes av bakterien Listeria monocytogenes med flere typer. Bakterien er utbredt overalt i naturen, vann skog og mark, og finnes hos mange dyrearter. Sykdommen kan ramme alle varmblodige dyr, særlig hos sau og storfe, og kan forårsake encefalitt, mastitt, sepsis og abort hos dyrene. Vanligste smittekilde er forurenset silofôr. Listeria har også blitt påvist blant annet hos vilt, gnagere, griser og geit. Man blir ikke immun etter smitte. (Folkehelseinstituttet, 2015b; Veterinærinstituttet, u.åb; INFPREG, 2017b).

I Norge mellom 2008-2015 har det blitt registrert 206 (gjennomsnitt 26 per år) listeria infeksjoner og 6 av disse var barn under 1 år. De fleste som har fått infeksjoner har vært gravide, over 60 år og mennesker med underliggende sykdom som kreft, diabetes, alkoholisme og blodsykdommer. Listeria er nominativt (med pasientens navn) meldingsplikt siden 1991 i Norge (gruppe A) (Folkehelseinstituttet, 2015b; Veterinærinstituttet, u.åb; Statens serum institut, 2016b; Folkehelseinstituttet, 2016).

Infeksjonen gir ofte ingen symptomer hos friske, og har veldig varierende inkubasjonstid (tiden mellom smitteøyeblikket og sykdomsutbruddet) på 1-70 dager, men vanligst rundt 3 uker. Man kan ha influensalignende symptomer som feber, hodepine, muskelsmerter og eventuell diare og oppkast. Hos eldre og andre som er i risikogruppe kan det gi alvorlige meningitt eller sepsis. Til gravide gir smitte vanligvis ingen symptomer og dermed kan hun smitte sitt barn uten selv å bli syk. Smitte tidlig i graviditeten kan gi septisk abort. Neonatal listeriose kan ved intrauterin smitte gi premature rier eller vannavgang, prematur fødsel med nedsatt allmenntilstand hos barnet, intrauterin septisk infeksjon, meningitt, multiorgansvikt eller dødfødt. Dersom smitten skjer ved fødselen kommer symptomene etter flere dager i form av meningitt eller sepsis hos barnet. Ved neonatal infeksjon er det høy dødelighet uten behandling. (Folkehelseinstituttet, 2015b; INFPREG, 2017b; Statens serum institut, 2016b).

Så fort man har mistanke, og seinere bekreftet, begynner man med antibiotikabehandling og behandling kan vare lengre tid om fosteret overlever ved intrauterin smitte (INFPREG, 2017b).

Listeria er mest sannsynlig nest hyppigste årsak til kasting hos sau, etter toksoplasmose, i Norge og gravide bør vise forsiktighet ved abortmateriale etter kasting (Veterinærinstituttet, 2012).

Q-feber er en zoonose som smitter til menneske gjennom bakterien Coxiella burnetii og vanligvis finnes den hos storfe, sau og geit, men kan også forekomme hos kjæledyr, som kanin, katt og fugler. Gravide som blir smittet har økende risiko for abort, preterm fødsel og intrauterin veksthemning. Smitte er svært sjelden i Norge og smittene som har litt registret til nå kommer fra utlandet. Q-feber er har vært nominativt meldepliktig i Norge siden 2012 og ifølge MSIS (Meldesystem for smittsomme sykdommer i Folkehelseinstituttet) har det blitt registret 9 tilfeller mellom 2012-2016. I følge Folkehelseinstituttet (2017) har det ikke vært registrert sykdommen i Norge hos dyr, men man anbefaler likevel at den mistenkes ved akutt feber hos veterinærer og sauebønder ved lammingsesongen i april og mai (Folkehelseinstituttet, 2017; Statens serum institut, 2016c; Veterinærinstituttet, u.åc.).

Dyr med C. burnetii infeksjon skiller bakterier gjennom morkake, fosterveske, utflod, urin, melk, avføring gjennom aborterte fostre, og ull. Smitten skjer gjennom inhalasjon av støv og aerosoler (dråper eller partikler som svever en tid i luften) og bakterien kan overleve måneder og er motstandsdyktig for uttørring og mange desinfeksjonsmidler (Folkehelseinstituttet, 2017; Statens serum institut, 2016c; Veterinærinstituttet, u.åc.)

Inkubasjonstid er cirka 20 dager og infeksjon kan gi fra ingen symptomer (ca 50 %) til flere alvorlige komplikasjoner som endokarditt, pneumoni og leverbetennelse. Akutt sykdom gir influensalignende symptomer. C. burnetii diagnostiseres å ta antistoffpåvisning i akutt og i rekonvalesens og prøven analyseres i Sverige. Smitten kan behandles med forskjellige antimikrobielle medisiner. Man bør tenke hos de smittede at det ikke utvikles kroniske infeksjoner etter akutt sykdomsutbrudd hos enkelte (Bråten & Reikvam, 2016; Folkehelseinstituttet, 2017; Statens serum institut, 2016c; Veterinærinstituttet, u.åc.).

Kjemiske forhold

Sommer 2015 kom en oppdatert forskrift om plantevernmidler i Norge som følger etter EØS-regelverk. Fokus rettes mot plantevernmidler i landbruket, men også bruk av disse midler utenfor landbruket gir risiko for helse og miljø og har blitt vedlagt forskriften (Landbruks- og Matdepartementet, 2016).

«Plantevernmidler er stoffer som skal verne mot, hemme eller forebygge angrep av planteskadegjørere, som skadedyr, sopp og ugras, som skader levende planter, plantedeler og såvarer. Til plantevernmidler regnes også bl.a. preparater som brukes til vekstregulering og risdreping, samt biologiske bekjempingsmidler. Et plantevernmiddel består av ett eller flere virksomme stoffer og tilsetningsstoffer. Noen preparater kan brukes til andre formål i tillegg til effekten de har som plantevernmiddel. Eksempler er preparater som inneholder jernsulfat, urea, kobberløsninger o.l. som kan være både gjødselstoff og plantevernmiddel» (Mattilsynet, 2012a).

De som yrkesmessig sammenheng forhandler, kjøper og bruker plantevernmidler må ha gyldig autorisasjon som fornyes hvert 10. år. Mattilsynet har ansvar om kurset. (Mattilsynet, 2014).

Bruk av plantevernmidler er de verste kjemiske risker innen landbruk og dermed forebygging av eksponering må priorotere høyt. De kan komme i kroppen gjennom hud, pusting eller svelging. Gravide skal på ingen måte ha kontakt med plantevernmidler da det er ingen kjent grenseverdi. Gravide kan ikke heller ta på maskiner eller deler der det har vært i kontakt med midler og dette inkluderer også klær og sko man har hatt på seg ved sprøyting. Klærne som har blitt brukt under sprøyting av andre skal gravide ikke heller å ha kontakt med og klærne må vaskes separat (Arbejdstilsynet, 2009).

Gravide kan ikke være i drivhus når det skjer sprøyting og «re-entry» må vente minst 2 dager, om ikke lenger, etter fullstendig lufting. Man må være nøye å ikke få på seg midler i hendene og klær når man kommer i kontakt med behandlede planter. (Mattilsynet, 2012b; Arbejdstilsynet, 2009).

Referanser:

Arbeidstilsynet. (2007). Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer - risikovurdering og iverksetting av tiltak. bestillingsnummer 587. Hentet fra http://www.arbeidstilsynet.no/veiledning.html?tid=78047 

Arbejdstilsynet. (2009). At-Vejledning. Gravides og ammendes arbejdsmiljø. Opdatert oktober 2015. Hentet fra http://arbejdstilsynet.dk/~/media/AT/at/04-Regler/05-At-vejledninger/A-vejledninger/Gravides-og-ammendes-arbejdsmiljoe-oktober-2015%20pdf.pdf

Arbetsmiljöverket. (2007). Gravida och ammande arbetstagare. Arbetsmiljöverkets föreskrifter om gravida och ammande arbetstagare och allmänna råd om tillämpningen av föreskrifterna. Hentet fra https://www.av.se/globalassets/filer/publikationer/foreskrifter/gravida-och-ammande-arbetstagare-foreskrifter-afs2007-5.pdf?hl=gravid

 

Folkehelseinstitutt. (2015a). Toksoplasmose - veileder for helsepersonell. Hentet fra http://www.fhi.no/artikler/?id=82879

 

Folkehelseinstituttet. (2015b). Listeriose - veileder for helsepersonell. Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/listeriose---veileder-for-helsepers/

 

Folkehelseinstituttet. (2016). Meldingspliktige sykdommer i MSIS. Hentet fra https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/msis/meldingspliktige-sykdommer-i-msis/

 

Folkehelseinstituttet. (2017). Q-feber - veileder for helsepersonell. Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/q-feber---veileder-for-helsepersone/#forekomst-i-norge

 

INFPREG. (2017a). Toxoplasma-infektion. Kunskapscentrum för infektioner under graviditet - INFPREG. Hentet fra http://www.medscinet.se/infpreg/healthcareinfoMore.aspx?topic=30

 

INFPREG. (2017b). Listeria. Kunskapscentrum för infektioner under graviditet - INFPREG. Hentet fra http://www.medscinet.se/infpreg/healthcareinfoMore.aspx?topic=23

 

Landbruks- og Matdepartementet. (2016). Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2016 ? 2020). Oslo: Landbruks- og matdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/3a3421db98f24bc0abcee8061ff2552b/handlingsplan-for-barekraftig-bruk-av-plantevernmidler-2016-2020.pdf

 

Mattilsynet. (2012a). Plantevernmidler. Hentet fra http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/

 

Mattilsynet. (2012b). Handtering og bruk av plantevernmidler. Grunnbok. Tun Forlag.

 

Mattilsynet. (2014). Autorisasjonsbevis for bruk av plantevernmidler. Hentet fra http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/autorisasjonsbevis_for_bruk_av_plantevernmidler/

 

Public Health England. (2015). Pregnant women advised to avoid animals that are giving birth. Pressemelding 6.12.2015. Hentet fra https://www.gov.uk/government/news/pregnant-women-advised-to-avoid-animals-that-are-giving-birth--2

 

Statens serum institut. (2016a). Toxoplasmose. Hentet fra http://www.ssi.dk/service/sygdomsleksikon/t/toxoplasmose.aspx#

 

Statens serum institut. (2016b). Listeria. Hentet fra http://www.ssi.dk/Service/Sygdomsleksikon/L/Listeria%20infektion.aspx

 

Statens serum institut. (2016c). Q-feber. Hentet fra http://www.ssi.dk/Service/Sygdomsleksikon/Q/Q%20feber.aspx

 

Veterinærinstituttet. (u.åa). Toksoplasmose. Hentet fra http://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/toksoplasmose-toxoplasma-gondii

 

Veterinærinstituttet. (u.åb.). Listeria. Hentet fra http://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/listeria

 

Veterinærinstituttet. (u.åc.). Q-feber. Hentet fra http://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/q-feber

 

Veterinærinstituttet. (2012). Risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk sauenæring: konsekvenser for dyrehelse og folkehelse. Raport 10 ? 2011. Hentet fra file:///C:/Users/Marita/Downloads/2011_10-Risiko-%20og%20s%C3%A5rbarhetsanalyse%20av%20norsk%20sauen%C3%A6ring-%20konsekvenser%20for%20dyrehelse%20og%20folkehelse.pdf

 

Copyright Marita Ruohoranta 2017

Masteroppgaven kan bestilles via post@jordmoren.no 
 

Ingen kommentarer Skjul

Skriv en ny kommentar