hits

Om resultatene i masteroppgaven "Landbruk og graviditet"

Copyright Marita Ruohoranta 2017

Fra masteroppgaven min "Landbruk og graviditet". Kan gjerne deles og brukes med henvisning til forfatter :-)

Det er generelle plikter hos arbeidsgivere å ta en risikovurdering hos sine ansatte, men plikten å hindre forplantningsskader er spesielt regulert (Arbeidstilsynet, 2007). På gården jobber man ofte alene eller med familien sin uten å ha andre ansatte enn avløser av og til. Dette gir mer selvstendig ansvar å ha en god graviditetspolitikk på gården. Arbeidsmiljøloven (Arbeids- og sosialdepartementet, 2005) sier at arbeidsplassen skal være helsefremmende, trygg og forebygge fysiske og psykiske skader for enhver tid og samspill med utvikling av samfunnet. Det må også legge til rette for den enkelte livssituasjon og forutsetninger (Arbeids- og sosialdepartementet, 2005).

Miljøpåvirkning og livsstil påvirker fosterutviklingen og graviditet og fysisk aktivitet er generelt ansett for å være bra for helsen. (Snijder et al, 2012; Juhl et al., 2013). Det er veldig viktig å høre på kroppen og dette varierer både individuelt og i løpet av graviditeten (Kallioniemi, & Sulin, 2010).

Fysiske forhold

Ifølge svangerskapsretningslinjer i Danmark, Norge og Storbritannia, bør gravide å unngå å bære tungt, men disse retningslinjene er generelle og gir ingen informasjon om en anbefalt maksimal vekt eller maksimalt antall belastninger løftet per dag i løpet av graviditet (Runge et al, 2013). Til tross for en del bevis at fysisk krevende arbeid kan gi komplikasjoner i graviditet, er det fortsatt uklart hvordan yrkesaktive gravid kvinner skal tas hånd om. (Snijder et al, 2012). Inntil 2009 hadde danske myndighetene uttalt at gravide ikke bør løfte mer enn 12 kg eller totalt mer enn 1000 kg i løpet av en arbeidsdag. Men disse absolutte grenser ble fjernet på grunn av mangel på bevis og ble inkludert i anbefalingene som en del av fysisk belastning (Juhl et al., 2013). Arbeidstilsynet (2007) påminner at kvinner som håndterer tunge byrder på jobb og får naturlige hormonelle endringer i sener og leddbånd i svangerskapet, kan få først skader når man er tilbake på jobb etter fødselen.

En av de fire danske studier, som ble valgt om tunge løft i denne avhandling, fant ut at kvinner som hadde tidligere hatt intrauterin fosterdød, hadde tre ganger mer risiko for dødfødsel om hun løftet 200 kg eller mer daglig. Kvinner som ikke hadde opplevd føtal død tidligere, hadde ingen påvirkning av tungt løft. Samme studie fant også ut at førstegangsfødende som løftet mer enn 200 kg daglig hadde økende risiko å føde pretermt (uker 33-36) (Mocevic et al., 2013). I en lignende studie Juhl et al. (2013) oppsummerte i sin studie at det var ingen sammenheng mellom løfting og dødfødsel, men konkluderte at det muligens var lite yrkesaktive kvinner i siste trimester. Dem fant likevel ut at hyppighet av løfting og totalbelastning i løpet av dagen økte faren til tidlig abort dobbelt så mange ganger enn i kontrollgruppen. Risiko for seint abort (svangerskapsuker 13-21) ble større hos kvinner som løftet daglig mer enn 200 kg, men antall av løfting per dag hadde ikke betydning. (Juhl et al., 2013).

Runge at al. (2013) fant sterk sammenheng mellom sykemelding hos ikke-løftere (8,6 %) og de som løftet daglig mer enn 1000 kg (43,2 %). Det ble funnet at middels (11-20 kg) og tunge (mer enn 20 kg) løfter daglig var assosiert med tidlig fødsel (uker 28-36). Risiko å føde ekstremt tidlig (uker 22-27) var firedoblet hos gravide som løftet mer enn 1000 kg daglig (Runge et al, 2013). Det var samme forskningsgruppe som ved Juhl et al. (2013) studerte året etter (Juhl et al., 2014) sammenheng mellom tunge løft og barnets fødselsvekt. Forskjellene var ikke store, men det ble sett reduksjon av fødselsvekt, lengde og vekt av morkake hos kvinner i den nest høyeste løfte-gruppe (dvs. 501-1000 kg per dag) og hos kvinner som hadde hyppig daglig løfting av gjenstander som veier 11-20 kg (Juhl et al., 2014).

Arbeid med kombinerte belastinger som lange arbeidstider og langvarig stående arbeid kan øke risikoen for tidlig fødsel (Arbeidstilsynet, 2007) og en nederlandsk studie (Snijder et al, 2012) forsket om dette. Dem fant ingen sammenheng mellom fysisk krevende arbeid samt lang arbeidstid og SGA (small for gestational age), preterm fødsel eller lav fødselsvekt. Kvinner som sto lange perioder i svangerskapet fikk barn som hadde 1 cm mindre hodeomkrets og kvinner som jobbet mer enn 25 t/uke fikk barn med redusert fostervekt og mindre hodeomkrets (Snijder et al., 2012)

Jo høyere antall kvinner er på jobb, jo mer blir det potensiale eksponering for ulike yrkesrisikoer. Selander et al. (2016) fant ut at det var få studier om hvordan støy påvirker på fosteret. 15% av yrkesaktive kvinnene eksponerer så høyt støy minst en fjerdedel av arbeidsdagen at de kunne ikke ha en normal samtale. Forskerne fant ut at mødre som jobbet fulltid og var eksponert for støy over 85 dB hadde økt risiko å få barn med hørselsdysfunksjon. Dette er i samsvar med anbefalinger som Arbeidstilsynet (2007) har. Likevel rådene som gis til gravide kvinner i dag har store variasjoner fordi forskning på dette temaet mangler (Selander et al., 2016).

Biologiske forhold

Toksoplasmose er en zoonotisk sykdom forårsaket av den vanlige parasitten Toxoplasma gondii. Mens katter er parasittenes hovedvert, kan T. gondii potensielt infisere alle pattedyr og fuglearter. Trolig 80-90% av akutte toksoplasmose-infeksjoner er asymptomatiske. Det er anslått at to milliard eller flere mennesker over hele verden er infisert med T. gondii, selv om studier viser betydelig geografisk variasjon både innenfor og mellom forskjellige land. Primær infeksjon med T. gondii under svangerskapet kan føre til alvorlig skader på fosteret hvis parasittene overføres gjennom placenta. Ved primær infeksjon blir fosteret smittet før moren utviklinger antistoffer, men om moren har gjennomgått infeksjon tidligere og fått antistoffer, blir fosteret beskyttet. Maternal infeksjon er vanligvis asymptomatisk, og diagnosen er derfor hovedsakelig basert på serologiske tester gjennom screeningsprogrammer eller tilfeldig testing (Halsby et al., 2014; Findal et al., 2015a).

Forekomsten av toksoplasmose blant gravide kvinner i Norge og Sverige har vært betydelig lavere enn i andre deler av verden: 11% i Norge (6) og 18% i Sverige (7), sammenlignet med 44% i Frankrike (8) og mer enn 60% I Indonesia (Findal et al., 2015b). I Norge var prevalens 1974 12,1 %, 1994 10,7 % og dens siste samling hos gravide på 1922 prøver ble tatt mellom august 2010 og mai 2011 i Buskerud og Sør-Trøndelag. Siste prevalens viste seg å være 9,3 % der gravide eldre enn 40 år hadde noe høyere tilfeller (Findal et al., 2015b).

Halsby et al. (2014) hadde samlet data av 190 T. gondii smittede gravide i England og Wales. Det var født 33 barn med medfødte infeksjoner og 28 gravide hadde abort eller dødfødsel. Av de gravide kvinnene som hadde akutte infeksjoner, var over to tredjedeler asymptomatiske og hadde kanskje ikke blitt rutinemessig oppdaget. Dette antyder at et betydelig antall tilfeller av akutt toxoplasma-infeksjon kan gå uoppdaget i svangerskapet siden rutinemessig testing ikke er gjennomført i Storbritannia (Halsby et al., 2014)

Den første antistoff-prøven bør tas tidlig i graviditet ifølge den norske studien av Findal et al. (2015a). Om det oppdages visse verdier av IgM og IgG etter andre prøve, som blir att ca. 3-4 uker seinere, kan det være behov for amniosentese. I studien ble det analysert 542 IgM positive delt på 176 gravide og fosterinfeksjon ble bekreftet fire av de 176 barna. Positiv IgG-antistoffer bekrefter pågående eller tidligere infeksjon og positiv IgM-antistoffer indikerer en mulig pågående infeksjon. Imidlertid forskjell mellom tidligere og pågående infeksjon utfordrende da man kan være positivt for
IgM-antistoffer i flere måneder eller år etter primær infeksjon (Findal et al., 2015a).

Listeriose er en alvorlig infeksjon som sjelden forekommer hos mennesker, men har høy dødelighet hos eldre, personer med nedsatt immunitet, ufødte og nyfødte barn. På grunn av sjelden forekomst som prenatal infeksjon er prognosen ikke ennå helt nøyaktig etablert (Awofisayo et al., 2015; Smith et al., 2009).
Gravide kvinner utvikler 18 ganger mer sannsynlig listeriainfeksjon enn ellers befolkningen (Awofisayo et al., 2015) og i England og Wales ble det undersøkt listeria-smitter for å identifisere risikofaktorer hos gravide. 462 maternale infeksjoner resulterte 315 levendefødte. Studie fant ut at gravide som ikke hadde symptomer, hadde flere levendefødte enn mødre som hadde symptomer. Ca 20 % Barna som hadde bakterieinfeksjon ble smittet seint i graviditet, mens 77 % av barn som fikk kliniske sentralnervesystemet-symptomer ble smittet også seint (Awofisayo et al., 2015).

I den foreliggende danske studie (Smith et al., 2009) resulterte en tredjedel av svangerskapene med listerioseinfeksjon spontan abort eller dødfødsel. Listeriose kan lett overses under graviditet. Blant de 36 tilfeller hadde 2 gravide kvinner med listeriainfeksjon ingen kliniske symptomer eller var bare mildt påvirket av infeksjon. Prognosen for levendefødte barn var relativt god hvis dem blir behandlet omgående ifølge studien. Ingen av de overlevende barn viste tegn for permanent skade ved utskriving fra sykehuset, men en av de barna som hadde meningitt på grunn av listeriainfeksjon utviklet hydrokefalis senere. (Smith et al., 2009).

Q-feber ble valgt i denne studien på grunn av fare for foster, men er svært sjelden i Norge. Det finns ikke noen studier i Norge å påvise prevalens her og om den er underdiagnostisert. Q-feber, en zoonotisk infeksjon forårsaket av Coxiella burnetii, har tidligere vært sett som en sjelden, importert infeksjon i Danmark, men nyere studier i Danmark har funnet antistoffer mot C. burnetii i en stor andel av danske melkebesetninger og blant enkeltpersoner som har vært eksponert med produksjonsdyr. Franske case-studier viste at gravide kvinner med C.burnetii infeksjon resulterte spontan aborter, intrauterin vekstretardasjon, oligohydramnion, dødfødsel og preterm fødsel uten behandling. En serie på 53 tilfeller viste obstetriske komplikasjoner hos 81% av q feber-positive tilfeller som ikke hadde fått langvarig antibiotikabehandling. Infeksjon i svangerskapet er ofte asymptomatisk, som toksoplasmose og listeria, men kan medføre økt risiko for kronisk infeksjon. En risiko for reaktivering av tidligere infeksjon seinere i andre svangerskaper har blitt beskrevet og infeksjon i 1. trimester kan utgjøre en spesifikk risiko for spontan abort (Bråten & Reikvam, 2016; Nielsen et al., 2012).
Nielsen et al. (2012, 2013) fant ut at trotts alt noen få C. burnetii seropositive i graviditet, var det ingen høyere antall av aborter eller ellers negative utfall i graviditet utenom o barn var small for gestational age (SGA).

Kjemiske forhold

Eksponering av plantevernmidler er betydelig helsemessig bekymring og mange er kjent toksisk ved reproduksjon og eksperimentelle studier tyder på at visse plantevernmidler er teratogene. Plantevernmidler som inneholder organofosfater (OP) er kjent å forstyrre nevrologisk utvikling, hemme DNA-syntese og redusere antall av celler og brukes i stor grad i Kina og resten av verden. Utvikling av foster og spedbarn antas å være svært utsatt for OP-eksponering på grunn overføring gjennom placenta og uferdig nevrologisk utvikling (Carmichael et al., 2016; Liu et al., 2016).

Resultatene av en studie fra USA (Carmichael et al., 2016) viste at det var ikke sterke sammenhenger med misdannelser og eksponering kjemikalier i et intens landbruksområdet i California. Det ble forsket spesifikke plantevernmidler i en radius innen av 500 m og der kvinner bodde i løpet av tidlig graviditet. Studien var den første som undersøkte et bredt utvalg av kjemikalier. Forfatterne ber likevel at resultatene brukes med forsiktighet (Carmichael et al., 2016).

Danske forfattere undersøkte helseeffekter ved prenatal eksponering hos mødre som var ansatte i gartneri (Andersen et al., 2015). Trotts alt at eksponering skjedde tidlig i graviditet, og der det ble brukt spesielle tiltak hos gravide, fant man etterkomne med forsinket hørselsimpulser og svekkelse i generell intellektuell utvikling. Det var bare jentebarn som hadde bivirkninger når Liu et al. (2016) i Kina observerte bivirkninger bare hos gutter. I denne kinesisk studie ville man finne ut sammenheng mellom pre- og postnatal eksponering for plantevernmidler ved å undersøke urin. Både mor og barn ble fulgt opp til barnets 2 års-alderen. Det ble funnet at 6 % av 310 barn fikk utviklingsforstyrrelser som minsket hodeomkrets og forsinkelser ved motoriske og sosiale områder (Andersen et al., 2015; Liu et al., 2016).

I USA Winchester et al., (2016) ville finne ut om bruk av plantevernmidler hadde noe med preterm fødsel eller om svangerskap ble forkortet. Plantevernmidler som ble brukt i California var soppdrepende, desinfiserende, innsektsmidler, ugressmidler eller andre. Fylker med høyere bruk av plantevernmidler hadde sammenheng med preterm fødsel og forkortet graviditet og alle typer av midler var forbundet med risiko (Winchester et al., 2016).

Der det var maternal eksponering for husdyrgjødsel, hadde barna dobbelt risiko å få hjernesvulster i barndommen og håndtering av ubehandlet ull i graviditet ga tredoblet risiko. Mødre som var bønder eller ansatte på gården hadde fireganger så stor risiko at barna deres fikk hjernesvulst når man sammenlignet kontrollgruppe. Studie ble gjort i syv ulike land for 14 år siden, men ble valgt i denne studie på grunn av relevans (Efird et al., 2003).

I Norge har man autorisasjonssystem når det gjelder bruk av plantevernmidler (Mattilsynet, 2014) og det er ukjent hvordan man har organisert dette f. eks. i USA.

Copyright Marita Ruohoranta 2017

Referanser:

Andersen, H. R., Debes, F., Wohlfahrt-Veje, C., Murata, K., & Grandjean, P. (2015). Occupational pesticide exposure in early pregnancy associated with sex-specific neurobehavioral deficits in the children at school age. Neurotoxicol Teratol, 47, 1-9. doi: 10.1016/j.ntt.2014.10.006

Arbeidstilsynet. (2007). Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer - risikovurdering og iverksetting av tiltak. bestillingsnummer 587. Hentet fra http://www.arbeidstilsynet.no/veiledning.html?tid=78047

Arbeids- og sosialdepartementet. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62

Awofisayo, A., Amar, C., Ruggles, R., Elson, R., Adak, G. K., Mook, P., & Grant, K. A. (2015). Pregnancy-associated listeriosis in England and Wales. Epidemiol Infect, 143(2), 249-256. doi: 10.1017/S0950268814000594

Bråten, L. C., & Reikvam, D. H. (2016). En mann i 30-årene med feber etter safari i Sør-Afrika. Tidsskrift for Den norske legeforening, 2016, Vol.136(4), 328-330. DOI: 10.4045/tidsskr.15.0431

Carmichael, S. L., Yang, W., Roberts, E., Kegley, S. E., Brown, T. J., English, P. B., Lammer, E. J. and Shaw, G. M. (2016), Residential agricultural pesticide exposures and risks of selected birth defects among offspring in the San Joaquin Valley of California. Birth Defects Research Part A: Clinical and Molecular Teratology, 106: 27?35. doi: 10.1002/bdra.23459

Efird, J. T., Holly, E. A., Preston-Martin, S., Mueller, B. A., Lubin, F., Filippini, G., & ... Bracci, P. M. (2003). Farm-related exposures and childhood brain tumours in seven countries: results from the SEARCH International Brain Tumour Study. Paediatric & Perinatal Epidemiology, 17(2), 201-211. doi:10.1046/j.1365-3016.2003.00484.x

Findal, G., Barlinn, R., Sandven, I., Stray-Pedersen, B., Nordbo, S. A., Samdal, H. H., . . . Jenum, P. A. (2015a). Toxoplasma prevalence among pregnant women in Norway: a cross-sectional study. APMIS, 123(4), 321-325. doi: 10.1111/apm.12354

Findal, G., Stray-Pedersen, B., Holter, E. K., Berge, T., & Jenum, P. A. (2015b). Persistent Low Toxoplasma IgG Avidity Is Common in Pregnancy: Experience from Antenatal Testing in Norway. PLoS One, 10(12), e0145519. doi: 10.1371/journal.pone.0145519

Halsby, K., Guy, E., Said, B., Francis, J., O'Connor, C., Kirkbride, H., & Morgan, D. (2014). Enhanced surveillance for toxoplasmosis in England and Wales, 2008-2012. Epidemiol Infect, 142(8), 1653-1660. doi: 10.1017/S095026881300246X

Juhl, M., Strandberg-Larsen, K., Larsen, P. S., Andersen, P. K., Svendsen, S. W., Bonde, J. P., & Nymo Andersen, A. (2013). Occupational lifting during pregnancy and risk of fetal death in a large national cohort study. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health, 39(4), 335-42. Hentet fra https://ezproxy2.usn.no:3759/docview/1444016003?accountid=43239

Juhl, M., Larsen, P. S., Andersen, P. K., Svendsen, S. W., Bonde, J. P., Nybo Andersen, A. M., & Strandberg-Larsen, K. (2014). Occupational lifting during pregnancy and child's birth size in a large cohort study. Scand J Work Environ Health, 40(4), 411-419. doi: 10.5271/sjweh.3422

Kallioniemi, M. & Sulin, A. (2010). Skydda ditt ofödda barn -Risker i lantbruksarbetet under graviditeten. Mela, Finland. Hentet fra https://www.mela.fi/sites/default/files/skydda_ofodda.pdf

Liu, P., Wu, C., Chang, X., Qi, X., Zheng, M., & Zhou, Z. (2016). Adverse Associations of both Prenatal and Postnatal Exposure to Organophosphorous Pesticides with Infant Neurodevelopment in an Agricultural Area of Jiangsu Province, China. Environ Health Perspect, 124(10), 1637-1643. doi: 10.1289/EHP196

Mattilsynet. (2014). Autorisasjonsbevis for bruk av plantevernmidler. Hentet fra http://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/autorisasjonsbevis_for_bruk_av_plantevernmidler

Mocevic, E., Svendsen, S. W., Jørgensen, K. T., Frost, P., & Bonde, J. P. (2014). Occupational lifting, fetal death and preterm birth: Findings from the danish national birth cohort using a job exposure matrix. PLoS One, 9(3) doi: http://ezproxy2.usn.no:2087/10.1371/journal.pone.0090550

Nielsen, S. Y., Hjollund, N. H., Andersen, A. M., Henriksen, T. B., Kantso, B., Krogfelt, K. A., & Molbak, K. (2012). Presence of antibodies against Coxiella burnetii and risk of spontaneous abortion: a nested case-control study. PLoS One, 7(2), e31909. doi: 10.1371/journal.pone.0031909

Nielsen, S. Y., Andersen, A. N., Mølbak, K., Hjøllund, N. H., Kantsø, B., Krogfelt, K. A., & Henriksen, T. B. (2013). No excess risk of adverse pregnancy outcomes among women with serological markers of previous infection with coxiella burnetii : Evidence from the danish national birth cohort. BMC Infectious Diseases, 13, 87. doi: http://ezproxy1.usn.no:2092/10.1186/1471-2334-13-87

Runge, S. B., Pedersen, J. K., Svendsen, S. W., Juhl, M., Bonde, J. P., & Nybo Andersen, A. (2013). Occupational lifting of heavy loads and preterm birth: A study within the danish national birth cohort. Occupational and Environmental Medicine, 70(11), 782. doi: http://ezproxy2.usn.no:2087/10.1136/oemed-2012-101173

Selander, J., Albin, M., Rosenhall, U., Rylander, L., Lewne, M., & Gustavsson, P. (2016). Maternal Occupational Exposure to Noise during Pregnancy and Hearing Dysfunction in Children: A Nationwide Prospective Cohort Study in Sweden. Environ Health Perspect, 124(6), 855-860. doi: 10.1289/ehp.1509874

Snijder, C. A., Brand, T., Jaddoe, V., Hofman, A., Mackenbach, J. P., Steegers, E. A. P., & Burdorf, A. (2012). Physically demanding work, fetal growth and the risk of adverse birth outcomes. The generation R study. Occupational and Environmental Medicine, 69(8), 543. doi: http://ezproxy1.usn.no:2092/10.1136/oemed-2011-100615

Smith, B., Kemp, M., Ethelberg, S., Schiellerup, P., Bruun, B. G., Gerner-Smidt, P., & Christensen, J. J. (2009). Listeria monocytogenes: maternal-foetal infections in Denmark 1994-2005. Scand J Infect Dis, 41(1), 21-25. doi: 10.1080/00365540802468094

Winchester, P., Proctor, C., & Ying, J. (2016). County-level pesticide use and risk of shortened gestation and preterm birth. Acta Paediatr, 105(3), e107-115. doi: 10.1111/apa.13288

 

Ingen kommentarer Skjul

Skriv en ny kommentar